En streng innvandringspolitikk er viktig

Brochmann II-utvalget har lagt frem rapporten «Langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Rapporten viser at det er en sterk økning i andelen mottakere av både uføretrygd og andre ytelser etter hvert som flyktninger bor lengre i Norge. Det viser seg også at et høyt antall av ikke-vestlige innvandrere fra Afrika, Asia m.fl. mottar sosialhjelp, og at denne andelen er høy selv med lang botid. 

I tillegg viser rapporten at høy innvandring legger en stor belastning på den norske velferdsmodellen, og at innvandrere, spesielt fra ikke-vestlige land, har altfor lav yrkesdeltakelse og i for stor grad er avhengige av offentlige ytelser. 

Rapporten viser at det Fremskrittspartiet har sagt i mange år har vært helt riktig. Og enkelte av funnene i rapporten bør bekymre. Det er bekymringsfullt at innvandrere i stadig økende grad blir mer avhengige av offentlige ytelser selv med økende botid i Norge og en rekke integreringstiltak. Dette tilbakeviser også klart og tydelig myten skapt av de politisk korrekte og innvandringsindustrien om at det går seg til bare folk er her lenge nok.

Befolkningsveksten i Afrika er antatt å bli om lag 500 millioner innen 2030, og alt tyder på at presset mot Europa vil øke i tiden som kommer. Vi må derfor føre en streng asylpolitikk som holder innvandringen under kontroll, og sørge for at de som skal bli i Norge kommer seg ut i arbeidslivet og blir integrert. 

Rapporten viser at vi er nødt til å fortsette å føre en streng innvandringspolitikk. Norge har ikke råd til å ta imot for mange innvandrere. Det vil gå direkte utover den norske velferdsmodellen.

Nå må helseministeren på banen!

Gjennom lang tid har offentligheten blitt gjort kjent med en rekke kritikkverdige forhold knyttet til driften ved Sykehuset Østfold. Det er bra at avvik og denne type forhold avdekkes. Da kan man få gjort noe med det. Undertegnede har utfordret helseministeren på dette tidligere, men svaret er hver gang at dette skal håndteres av foretaket.

Helseministeren er øverste ansvarlige politiske myndighet, og ansvaret kan ikke delegeres.

Det siste forholdet som ble omtalt i media er om en episode fra våren 2015 hvor et nyfødt barn døde pga surstoffmangel. – Avviket fra god praksis er så stort at det anses som uforsvarlig, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Samtidig som denne nyheten om dette tragiske dødsfallet ble kjent, kommer også nyheten om at Sykepleierforbundet melder at man er bekymret for arbeidssituasjonen pga høyt sykefravær og at mange erfarne ansatte slutter. Dette vil igjen gå utover pasientsikkerheten.

Jeg deltok selv på et møte med sykepleiernes tillitsvalgte ved Kalnes i fjor. Vi må ta på alvor det som meldes fra de ansatte, og derfor er det viktig at vi lytter og følger opp.

Denne situasjonen som har vært beskrevet ved sykehuset siden oppstarten på Kalnes bør vekke bekymring og medføre handling.

Derfor har jeg i dag nok en gang tatt opp denne situasjonen med helseministeren. Jeg har stilt han følgende spørsmål og imøteser at han tar dette på største alvor:

Er Helseministeren tilfreds med situasjonen knyttet til Sykehuset Østfold, basert på de kritikkverdige forholdene og avvikene som har blitt offentlig kjent, og vil statsråden ta initiativ til en tettere oppfølging fra ansvarlige politiske myndigheter?

 

 

Tiltak for et tryggere samfunn

Vi har nå kommet til et nytt år. Det er på tide å oppsummere noen av de viktigste gjennomslagene vi har fått siste år for å gjøre hverdagen til folk flest tryggere og styrkingene som gjør at voldsofre og dyr opplever mer rettferdighet.

Kampen for kriminalitetsofrene har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet.  Noe av det jeg er mest stolt av i denne perioden, er fjerningen av foreldelsesfristen i straffesaker for drap og grove overgrep. Dette er en sak FrP har kjempet for i over 10 år, og en viktig sak for veldig mange voldsofre. Nå har vi også vedtatt at det skal opprettes sentre for voldsofre i alle politidistrikt, noe som vil bidra til bedre oppfølgning.

Men det er ikke bare voldsofre på to bein som har krav på trygghet og sikkerhet, det har også dyrene. Jeg er derfor glad, for at Fremskrittspartiet i regjering endelig har klart å få på plass en forsøksordning med dyrepoliti i to politidistrikter. Jeg håper flere partier vil støtte initiativet om et landsdekkende dyrepoliti, slik FrP har gjort i mange år.

Det blir stadig flere politifolk. Når denne regjeringsperioden er ferdig, vil vi ha ansatt over 1300 nye politifolk, noe som innebærer at vi når målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere i god tid innen 2020. Ettersom flere politifolk er viktig for vår trygghet, mener jeg dette er blant FrPs viktigste gjennomslag.

Med FrP ved roret har innføringen av ny straffelov blitt fremskyndet med flere år, grensene er tryggere en noensinne og soningskøene er praktisk talt fjernet. Til sammen gjør dette landet vårt tryggere å bo i.

Manglende spørsmål fra media i klimadebatten

Det er vanskelig for den vanlige borger å få oversikt over hva klimapolitikken faktisk dreier seg om. Mediene stiller få kritiske spørsmål til personer som flyr verden rundt for å snakke om at vanlige folk må fly mindre.

Avisene har skrevet mye om at en «historisk» klimaavtale (Paris-avtalen) er undertegnet av både Kina, USA og EU-land. Det media har skrevet lite om er at avtalen ikke er juridisk bindende, og at det er opp til hvert enkelt land selv å avgjøre hvor store klimakutt som skal gjennomføres.

Norge har vært «best i klassen», og gitt lovnader om å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030. Det vil ha enorme konsekvenser for økonomi, arbeidsplasser og velferd dersom kuttene gjennomføres så raskt. Kina, som står for 23 % av utslippene i verden, har ikke forpliktet seg til et eneste kutt, men kun «å nå maksimum utslipp i år 2030».

Dersom Kina øker sitt bruttonasjonalprodukt med 50 % til 2030 vil utslippene øke med 40 %. Dette tilsvarer nesten hele EUs nåværende utslipp. India har heller ikke forpliktet seg til kutt, og USA har lagt seg på et langt lavere kuttnivå enn Norge og EU.

Er det riktig å ukritisk innføre ekstremt strenge krav til norske bedrifter, slik at arbeidsplassene flagges ut til Kina eller India? En kinesisk bedrift slipper ut langt mer Co2 og annen forurensning enn en norsk bedrift, så miljøregnskapet ved å innføre særnorske miljøkrav er i beste fall tvilsomt.

Norge har allerede en av verdens reneste industrier, og vi er mange som ønsker å bevare arbeidsplassene i Norge. Klimalobbyen består av en rekke organisasjoner, posisjoner og godt betalte verv, som alle har en egeninteresse av å gjøre klimapolitikk til noe som ikke kan diskuteres på en objektiv, logisk og fornuftig måte. Media har heller ikke løftet en diskusjon rundt de viktige dilemmaene som er beskrevet i dette innlegget. Vi redder ikke verden ved å legge ned norske arbeidsplasser.

På dyrenes side

Kampen for et eget dyrepoliti i Norge har gått over flere tiår. De første enhetene er på plass i Sør-Trøndelag og Rogaland, men kampen er ikke over før det er innført et landsdekkende dyrepoliti.

På Stortinget er det uenighet om hvorvidt det er behov for et dyrepoliti eller ikke. Jeg og FrP mener det er nødvendig å ha en egen politienhet som jobber med beskyttelse av dyr. Arbeiderpartiet er derimot uenig og mener det er unødvendig med et eget dyrepoliti.

Jeg mener at det er fornuftig å samle kompetansen i en enhet, fremfor å dele den mellom politiet og Mattilsynet. Dyrepolitiet har i dag kompetanse innen etterforskning og juss. Etterforskeren undersøker saken, før påtalejuristen eventuelt fører saken gjennom rettsvesenet. Dyrepolitiet har dermed kompetanse til å håndtere saken fra begynnelse til slutt, noe som er helt nødvendig for at dyremishandlere skal dømmes i retten.

For oss dyrevenner er det en selvfølge at mishandling og overgrep mot dyr skal etterforskes og straffes. For å sikre at voldssaker mot dyr blir prioritert, er det derfor helt nødvendig med et eget dyrepoliti. Både to og firbente fortjener trygghet i hverdagen og derfor håper jeg at også Arbeiderpartiet vil være med å jobbe for et landsdekkende dyrepoliti.

Nå står kampen om EØS-avtalen

En ny måling viser nå et klart flertall blant FrPs velgere for å si opp EØS-avtalen som Norge har med EU. Det gleder meg. 

Jeg har fått endel spørsmål opp gjennom årene om hva FrP mener om EU. For i FrPs program står det at man skal følge et resultat av en eventuell folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, og at forøvrig stiller FrP sine representanter fritt til å arbeide for og mot medlemskap. 

Jeg har vært tilhenger av denne programformuleringen. For når man er enig om at en sak skal avgjøres av folket i en folkeavstemning trenger ikke partiet måtte mene det ene eller det andre. Det viktigste er at FrPs representanter på stortinget følger flertallet i folkeavstemningen uansett resultat. 

Selv var jeg for norsk medlemskap i EU når vi gikk til stemmeurnene i 1994. Jeg har og alltid vært sterk tilhenger av frihandel. De som handler sammen, og tjener på å kjøpe og selge varer og tjenester av hverandre, vil neppe ty til krig. Frihandel har løftet millioner – for å ikke snakke om milliarder – ut av fattigdom. Frihandel har vist seg å fungere og bidrar også til at vi får nye produkter og en utvikling vi ellers måtte se langt etter. EU var også et fredsprosjekt for Europa. Et Europa som i hundrevis av år har vært preget av kriger – og til og med hvor begge verdenskrigene har startet – bør strebe etter fred. 

Flertallet sa nei til at Norge skulle bli medlem i EU i 1994. Da skulle man tro at Stortinget ville respektere resultatet. Man fikk da EØS-avtalen. Og rent umiddelbart var nok jeg også en av de som tenkte at vi må ha en handelsavtale med EU og at EØS var løsningen. Europa er Norges viktigste marked. Men historien har vist oss at EØS ikke er kun en handelsavtale for å fremme frihandel. EØS er egentlig et medlemskap i EU, men uten stemmerett. Ergo har man sluttet seg til en avtale som for Norges del er verre enn den avtalen flertallet sa nei til i folkeavstemningen i 1994. 

Jeg ønsker ikke at Europa skal være EN stat. Jeg ønsker at man skal samarbeide og handle, mens man samtidig skal dyrke sine egne sterke sider og egen kulturarv i de enkelte nasjonalstatene. EU har gått raskt mot felles integrering på område etter område. Langt utover ideen om et felles marked hvor man kjøper og selger. EU har utviklet seg mer og mer til å bli en felles union. Med egen president og egen utenriksminister. 

EØS-avtalen gir Norge noen unntak, men det er særdeles få. Det var også noen unntak i avtalen om EU-medlemskap. Primært er Norge med i EU, og må godta alle EUs lover og regler. EUs lover og regler vedtas på høygir av Stortinget. Og Norge dilter etter EU i utenrikspolitikken, uavhengig om det tjener Norge eller ikke. Bare se på situasjonen med sanksjoner mot Russland. Som verken har gjort Russland mer «myke», eller mer glade i å samarbeid med oss. 

Jeg ønsker frihandel. EU har endt opp og bli et marked som beskytter seg selv innenfor sine egne murer. Så for en som ønsker frihandel er ikke EU løsningen. Ergo er heller ikke EØS løsningen. Tvert imot. Det hadde vært bedre med medlemskap enn nevnte avtale. 

Som medlem i FrP er jeg glad for at vår programkomite nå foreslår at vi som parti skal programfeste nei til EU. Slik EU har utviklet seg må partiet ha et standpunkt til dette. Det fortjener velgerne å vite før et valg. Selv om det er en folkeavstemning som avgjør. Neste kamp nå er å få FrP til å si nei til EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Tidspunktet er perfekt. Storbritannia skal forlate unionen og isteden fremforhandle en tilknytningsavtale. Dette burde Norge være med på. 

I dag kom også en meningsmåling som viser at 54 prosent av FrPs egne velgere ønsker å si opp EØS-avtalen. Et klart flertall. Kun Sp har en større prosentandel velgere som sier nei til EØS. 

Jeg sloss for å få FrP til å si nei til EØS på landsmøtet for 4 år siden. Dessverre tapte jeg den kampen da. Selv om vi vant noen formuleringen som er viktig. Nemlig at både EØS og Schengen må vurderes reforhandlet. Det står i dagens partiprogram. 

Nå er det viktig at FrP slår fast at vi ønsker å erstatte EØS-avtalen med en ny avtale om handel. Våre velgere mener det. Flere og flere tillitsvalgte i partiet mener dette. Min oppfordring er nå at alle FrPere som tenker som meg engasjerer seg og bidrar til at landsmøte til våren inntar det standpunktet som er helt naturlig når vi samtidig sier nei til medlemskap i EU. Vi ønsker heller ikke medlemskap uten stemmerett i EU (altså EØS). Viktig at medlemmer, tillitsvalgte og velgerne engasjerer seg i denne viktige debatten. Jo flere partier som inntar et slikt standpunkt jo sterkere blir trykket mot Ap og Høyre – som er dagens klare ja til EU-partier. 

Nå skal illegale asylsøkere avsløres

Regjeringen satser tungt på ID-avklaring i statsbudsjettet 2017. Politiet vil nå også få en liten, bærbar maskin som kan foreta personkontroll på stedet. Dette vil gjøre ID-kontrollen langt mer effektiv, og er et utrolig viktig tiltak for å få avdekket og utvist de ca. 30 000 illegale innvandrerne som befinner seg i Norge. Regjeringen foreslår økt satsing på 81 mill. kr til politiet og UDI for å sikre økt kontroll av identitetsarbeid. Skal vi hindre misbruk av velferdstjenester, kunne avdekke falske asylsøkere og få sendt ut kriminelle som bytter identitet, er dette arbeidet helt avgjørende. 

Det er i dag for mye bruk av falske identitetspapirer og misbruk av ID, spesielt blant asylsøkere. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet og Regjeringen tar dette på alvor og satser tungt for å finne ut hvem som ankommer, oppholder seg og søker visum og opphold i Norge.

Vi vet at mange falske asylsøkere lyver om opprinnelsesland eller om de tidligere har søkt asyl i et annet land. Dette er personer som ikke har krav på opphold i Norge, men myndighetene må ha verktøy for å avsløre denne typen løgner.

Økt bruk av fingeravtrykk og DNA vil gi bedre kontroll med hvem som ankommer, befinner seg i og søker om opphold eller visum i Norge. I tillegg forbedres kontrollen med dokumentforfalskninger, både når det gjelder norske og utenlandske identifikasjonspapirer. 

Den samlede ID-pakken vil styrke kontrollen og forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Korrekt identifisering er helt avgjørende for å ha kontroll på innvandringen.

Sterk politisatsning

Fremskrittspartiet har i regjering opprettet 350 nye politistillinger årlig i fire år. Totalt vil regjeringen ha sørget for 1400 flere politifolk. Kombinert med 69 nye stillinger i påtalemyndigheten har Fremskrittspartiet i denne regjeringsperioden sørget for en massiv politisatsning.

Politidistriktene styrkes også i budsjett for 2017. 300 millioner kroner øremerkes politidistriktene for å sørge for et høyt nivå på anskaffelse av materiell og personell. I tillegg bevilges 160 millioner for å gjennomføre politireformen. Vi ser at politidistriktene har hatt utfordringer med blant annet avsetning av penger til sentrale IKT-systemer. Nå sørger regjeringen for at politidistriktene får flere frie midler. Dette har vært en viktig seier for FrP.

Justisminister Anders Anundsen kunne tidlig varsle at politiet også vil få 2-3 nye politihelikoptre. Regjeringen har i denne perioden har sørget for en dramatisk bedring av beredskapen. Sammenholdt med en styrket bombegruppe, beredskapstropp, mer politi i utrykningstjenesten og pansrede politibiler i hvert distrikt står vi nå langt bedre rustet ovenfor et potensielt terrorangrep.

Nye helikoptre og nye millioner til politiet 

Politihelikoptrene vi har i dag, er både for gamle og for små til å kunne fungere effektivt. Jeg er derfor glad for å kunne melde om at politiet nå vil få to nye politihelikoptre. De nye helikoptrene vil kunne transportere beredskapstroppen helt frem til oppdraget. På denne måten gjør vi politiet langt bedre rustet i en ekstremsituasjon.

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med over 3 mrd. kroner siden FrP tok over regjeringsmakten.Etterslepet etter de rødgrønne er nå i ferd med å dekkes opp, selv om det fortsatt finnes utfordringer innenfor justissektoren. FrP har lyttet til politidistriktene, som har vært bekymret for at for mye penger skal gå til særorganene. Nå tar regjeringen disse bekymringene på alvor, og foreslår 300 millioner kroner i øremerkede midler til politidistriktene. 

Fremskrittspartiet sørger også for at det i tillegg bevilges 330 millioner kroner for å kunne tilby nyutdannede politistudenter jobb. Med denne satsningen vil det være opprettet over 1300 nye politistillinger siden FrP kom i regjering. 

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at alle politistudenter skal kunne få en relevant jobb. 630 millioner til ansettelser og politidistriktene vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen. 

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at regjeringen viderefører en sterk satsning på politiet. Alle som er opptatt av justispolitikk kan glede seg til statsbudsjettet legges frem den 6. oktober.

Tryggere grenser med FrP

Nå er Norges største grenseovergang ved Svinesund døgnbemannet. Snart vil også passeringen på Ørje også være bemannet hver dag, hele året.

Jeg er glad for at vi endelig har en regjering som forstår at utenlandske kriminelle og smuglere ikke forholder seg til kardemommeloven. Det har lenge har vært et problem at de mest hardbarkede og profesjonelle smuglerne har oversikt over når grensen ikke er overvåket. Dette blir det nå en slutt på.

I tillegg til å sørge for døgnbemanning på de største grenseovergangene har FrP fått gjennomslag for en rekke tiltak. Samtlige grenseoverganger vil bli videoovervåket. Det vil også, for første gang, opprettes et eget etterretningssenter for Tolletaten. Her vil Tollbetjenter fortløpende drive etterforskning og overvåke samtlige grenseoverganger i hele Norge.

Jeg er også stolt av at det er ansatt 50 nye tollere i region Øst. Dette muliggjør døgnkontinuerlig grensekontroll, og er viktige arbeidsplasser for Østfold.

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 3 957 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

    Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

  • Flickr-bilder

    Profilbilde

    Flere bilder
  • Arkiver