Reklamer

Halalslakt til besvær

Det har stormet rundt Matpunkt.no etter at de reklamerte med at all kylling de selger fra nyttår, skal værer halalslaktet. Altså dyr slaktet uten bedøvelse. Kritikken rettet mot matleverandøren er velbegrunnet. Jobben som er gjort for å bedre dyrs rettigheter kan ikke nullstilles ved at en matleverandør kun skal importere kyllinger som er slaktet etter halal-metoden.

Matpunkt fremhever i markedsføringen av halalslaktingen at dyrene skal slaktes uten bedøvelse. Dette omtales som en gladnyhet for «alle muslimer». I Norge har man vært tydelig på at dyrevelferd er viktig, derfor er det ikke tillatt i Norge å slakte dyr etter klassisk halal-metode (dvs å avblø dyret uten forutgående bedøvelse). Jeg mener det både er uetisk å slakte dyrene på den verst tenkelige måten, og jeg mener at Matpunkt bør revurdere sin praksis.

Etter at FrP kom i regjering i 2013 har vi kommet langt på dyrevelferdsfeltet. Jeg har vært pådriver for å innføre dyrepoliti i Norge, nettopp for å sikre dyrenes rettigheter. Dette har nå blitt innført i flere politidistrikt og vi er på vei mot et landsdekkende dyrepoliti.

Jeg mener vi nå må avklare om det er greit med import av halalslaktet kjøtt, og vi må vurdere om dagens lovgivning ivaretar krav til dyrevelferd godt nok.

Vi har kommet langt når det gjelder å ivareta dyrenes rettigheter, enten vi snakker om kjæledyr eller husdyr. Vi kan konkludere med at dyrene våre får det stadig bedre. Matpunkt.no representerer imidlertid et tilbakesteg hva gjelder dyrevelferd og dyrs rettigheter.

 

Reklamer

Objektsikring er en prioritert oppgave

I desember stemte de rødgrønne partiene for et mistillitsforslag mot regjeringen. Selv om forslaget ikke fikk flertall i nasjonalforsamlingen, er det interessant at de rødgrønne partiene ville kaste regjeringen for et arbeid de selv aldri fulgte opp.

Jeg er glad for at statsministeren har vært tydelig på at fremdriften i objektsikringsarbeidet i enda større grad burde vært fortløpende kommunisert til stortinget slik at kompleksiteten og kostnadene hadde kommet klart frem, og at den tidsplanen man var forespeilet ikke ville holde.

Kritikk fra riksrevisjonen

Riksrevisjonen har kommet med skarp kritikk av oppfølgingen knyttet til objektsikring. Det er en kritikk man skal ta på alvor. Og det å ta dette på alvor handler da om å levere.

Den særskilte komité som ble nedsatt etter 22. juli-terroren forutsatte at alle objekter skulle klassifiseres innen utgangen av 2012 og at gjennomføring av sikkerhetstiltak skulle skje så raskt som mulig og senest tre år etter ikrafttreden av objektsikkerhetsforskriften. Vi vet i ettertid at verken klassifisering eller iverksetting av objektsikringstiltak ble gjennomført av den forrige regjeringen som forutsatt. Dette skulle vært på plass 2 måneder etter at den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013. Med andre ord er alt som er gjort på dette området i praksis gjort av den nåværende regjering.

De frister og kostnader som ble lagt til grunn ved innføringen av objektsikkerhetsforskriften var dessuten urealistiske. Det er ingen tvil om at forarbeidet fra den forrige regjeringen var for dårlig, og sågar opplyste man Stortinget om at dette arbeidet: «ikke bør innebære vesentlig økte kostnader».

Dagens regjering leverer

Hva har så dagens regjeringen gjort på dette området? Den nåværende regjering har satt av over 7 mrd. kroner til beredskapstiltak på sivil side og 9,9 mrd. kroner til forsvarssektoren. Eksempler på dette er nye politihelikoptre, beredskapssenter for politiet til 2,6 milliarder kroner, felles kontraterrorsenter, felles cyberkoordineringssenter og erstatte forsvarets radiolinjenett med fibernett.

Opposisjonen har visst at det fortsatt er store mangler, men har ikke kommet opp med en eneste krone i økte bevilgninger øremerket dette formålet som rapporten omhandler. Likevel fremmer de mistillit mot den nåværende regjeringen for at den ikke har bevilget nok penger.  

Jeg er ikke enig i mistillitsforslaget som ble fremmet mot regjeringen. Selv om objektsikringen ikke er god nok, informasjonen til Stortinget kunne vært bedre, og fremdriften kunne vært raskere, så har det blitt gjort mye av denne regjeringen som har blitt forsømt av tidligere regjeringer.

Det leveres på arbeidet med trygghet og sikkerhet for våre innbyggere. Det investeres flere milliarder kroner i tiltak. Det er gjennomført reformer på viktige sektorer, både innenfor justis og forsvar, for å tilpasse tiltak og tjenester til dagens samfunn og de trusler og utfordringer vi i dag står ovenfor. Kort sagt så er nå på rett vei.

FrP sier nei til migrasjonsavtalen

FNs migrasjonsavtale har skapt voldsomt engasjement. Ikke bare i Norge, men i mange land i hele verden. Man har også opplevd at en rekke land har valgt å trekke seg fra avtalen.

La meg først si at det ikke er noe suspekt med at man jobber frem slike plattformer, avtaler og resolusjoner. Og det er bra at den norske regjeringen ved sine utsendinger har jobbet med teksten. Dette for å sikre mest mulig gjennomslag for vår regjerings asyl- og innvandringspolitikk.

Men når en endelig tekst foreligger skal man ta stilling, og jeg er glad for at FrP tydelig sier nei til denne avtalen. Og at våre regjeringsmedlemmer har tatt dissens på tilslutningen.

For FrP handler dette om en av vår tids viktigste politiske sak, nemlig migrasjon og konsekvenser av en økt migrasjon til Europa og Norge. Hvis vi feiler på dette feltet, vil det kunne få irreversible konsekvenser for vår velferd og vår nasjon i all fremtid.

Avtalen er ikke bindende sies det. Men det betyr noe politisk ved at man sier ja. Man sender et signal. Vi vet fra før hva som kan skje hvis man signaliserer at Norge nå vil myke opp asylpolitikken. FrP vil signalisere at vi ikke skal myke opp. Tvert i mot må vi heller stramme til, spesielt familiegjenforeningen.

Det kan ikke være tvil om å slutte seg til denne avtalen så gir man et tydelig signal om at man politisk vil ta et større ansvar for migrasjonen. At mange skulle ønske seg til Norge og Europa er ikke så rart, det er forståelig. Men hvis vi skal sikre vår velferd, så må vi altså tørre å ha en kontrollert innvandring, med tydelige krav. Og vi kan ikke ta i mot flere enn vi som samfunn kan integrere.

Norge er en betydelig bidragsyter når det gjelder bistand. Vi bidrar til å hjelpe migranter på sitt eget kontinent, og vi ønsker å bidra til at færre – som ikke ønsker å migrere – ikke ser noe annen utvei. Dette er et arbeid som vi fortsatt skal delta i – og hvor det internasjonale samfunnet må ta ansvar.

FrP sier nei til FNs migrasjonsavtale, og vi sier ja til selv å ha full råderett på vår innvandrings- og asylpolitikk. Synd at alle andre partiene på Stortinget støtter at Norge slutter seg til avtalen.

IMG_1869

 

Et kjedelig budsjett er et bra budsjett

De siste ukene har mine kolleger og jeg hørt fra flere at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 var «kjedelig». Stemmer det, og er det i så fall negativt?

Om det stemmer at statsbudsjettforslaget for neste år er «kjedeligere» enn før, får være opp til den enkelte å vurdere. Jeg tror imidlertid de fleste opplever at det har vært mindre debatt knyttet til budsjettforslaget som ble lagt frem 8. oktober i år, enn det har vært tidligere år.

Samtidig har det vært gjort betydelige endringer i budsjettet, eksempelvis kutt i inntekts- og selskapsskatten, kutt i elavgiften, kutt i sukkeravgiften og kutt i eiendomsskatten. Dette er tydelige FrP-gjennomslag som kommer på toppen av de tidligere skatte- og avgiftskuttene. Samtidig må det nevnes at det ikke er foreslått store og kontroversielle reformer, kutt eller endringer i budsjettforslaget for neste år.

For noen år tilbake opplevde vi en oljekrise. Oljeprisen falt som en stein og titusener mistet jobben i oljebransjen. I disse årene foreslo regjeringen og Siv Jensen flere målrettede tiltakspakker for å sette fart på økonomien i de områdene av Norge som var hardest rammet av oljeprisfallet. Dette ble iverksatt før ledigheten i oljebransjen «bet seg fast» og i kombinasjon med vekstfremmende skattelettelser. Næringslivet og bedriftenes vilje til rask omstilling og økte oljepriser skal selvfølgelig ha størsteparten av æren for at det nå er fart i økonomien igjen. Vi kan imidlertid ikke konkludere med annet enn at regjeringens tiltakspakker mot arbeidsledighet har fungert etter hensikten.

La meg også trekke frem et par viktige områder til:

Mobbestopp

Mobbing i skolegården er noe av det som gjør meg mest frustrert og sint. Det er noe som er vanskelig å stoppe helt, men vi kan gjøre mye for å hindre mobbing. Dette ødelegger oppveksten alt for mange barn og unge, og er noe av det viktigste å bekjempe. Vi har gjort mye de siste årene for å hindre mobbing, blant annet å ansvarliggjøre skoleledere som ikke griper inn mot mobbing.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen. Det er enda et bidrag for å få bukt med mobbingen.

Mer til kommunene

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Østfold derimot å få en enda høyere vekst enn dette, og veksten beregnes til 3,2 prosent for hele fylket sett under ett. Det betyr at Østfold-kommunene kan fortsette å prioritere bedre tjenester til innbyggerne det kommende året.

Kjedelig men bra

Jeg mener at budsjettforslaget for 2019 har et tydelig FrP-stempel med skattekutt, veisatsinger, mer penger til eldreomsorgen, mobbeombud i fylkene og et krafttak mot gjengkriminalitet. Allikevel mener jeg at budsjettet er litt «kjedelig». Dette er ikke negativt, men snarere et tegn på at AS Norge har løftet seg opp av oljekrisen og at det igjen er vekst i økonomien.

Dyrevelferd også for pelsdyr

Regjeringen har i sin regjeringserklæring forpliktet seg til å avvikle pelsdyrnæringen – et dyrehold der rev og mink sitter i bur. Dette er en god nyhet for alle dyrevelferdsforkjempere.

Regjeringsplattformen slår fast at dyrepoliti skal innføres i hele Norge, og at pelsdyrnæringen skal legges ned innen 2025. Jeg mener at denne regjeringen dermed gir dyrevelferden i Norge et solid løft. Dyrepoliti har vært en hjertesak for Fremskrittspartiet lenge. Og at avvikling av pelsdyrnæringen har vært en viktig sak for mange dyrevennlige nordmenn kan man ikke legge skjul på. Denne regjeringen leverer historisk gode resultater for dyrevelferden, blant annet fordi det er stadig blir opprettet dyrepoliti i flere politidistrikter.

Flere faginstanser som Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen er enige i at pelsdyrhold i bur ikke kan forenes med god dyrevelferd. Reven og minken har adferdsbehov som et nettingbur med miljøberikelser ikke tilfredsstiller, og det er også bakgrunnen for den styrte avviklingen av pelsdyrnæringen i Norge.

Det er heldigvis straffbart å holde en hund i bur hele dens liv. Reven har minst like stort behov for bevegelse og stimulans som hunden. Ute i naturen beveger reven seg over store områder på jakt etter mat, soveplass og revir. Jeg mener det er underlig at det å sperre inn en hund er straffbar dyremishandling, mens tilsvarende behandling av en rev er lovlig. Problemet er ikke at pelsdyrnæringen har «enkelttilfeller» av dårlig dyrevelferd som kan ryddes opp i. Problemet er at pelsdyrnæringen og dyrehold i bur i seg selv medfører unødvendig lidelse for dyr. Vi ville aldri akseptert et system som sperret hunder inne i små bur på livstid. Det er ingen grunn til at vi skal akseptere dette for rev eller mink. For meg er dyrevelferden langt viktigere enn nye pelskåper.

Fremskrittspartiet er et parti for folk flest – og folk flest bryr seg om dyrevelferd. Det er også viktig for oss å sikre grunnleggende behov for både mennesker og dyr som ikke kan tale sin egen sak. Vi står på de svakestes side og tar dyrevelferden på alvor. Dyrene kan ikke beskytte sine egne interesser, og er derfor avhengig av at vi mennesker sørger for at de blir ivaretatt på en forsvarlig og verdig måte.

I partiprogrammet har FrP stått for strenge krav til dyrevelferden uten å avvikle næringen, og for mange i partiet er avvikling av denne næringen veldig krevende. Men det er ikke til å legge skjul på at svært mange FrPere også feiret stort da punktet om å legge ned pelsdyrnæringen kom inn i regjeringsplattformen.

Et samfunns velferdsstandard gjenspeiles i hvor godt vi behandler våre svakeste. Med den nye regjeringsplattformen retter vi oss mot en mer dyrevennlig framtid, noe jeg er glade for. Når det er sagt så ønsker jeg ikke å kritisere personer som jobber i næringen og som har dette som sitt levebrød. Men imidlertid er det åpenbart at forholdene for dyrene i pelsdyrnæringen ikke er gode nok, og det er det bred enighet om. Nettopp derfor avvikles næringen.

Som Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet er jeg stolte av å være en del av den mest dyrevennlige norske regjeringen gjennom tidene. Å lytte til flertallet og la de stemmeløse få en stemme er noe av det viktigste man kan gjøre i politikken. Jeg er stolte av at regjeringen nå har satt dyrevelferd først. Dyrene våre har ikke stemmerett, og er derfor helt avhengige av at vi mennesker arbeider for deres rettigheter og interesser.

Norge har blitt tryggere

Fremskrittspartiet er opptatt av Forsvaret og det gir resultater i regjeringsarbeidet. Med FrP i regjering har vi styrket bevilgningene til Forsvaret og vi bygger opp et forsvar med moderne kapasiteter og økt kampkraft. Forsvarets mangeårige underfinansiering er snudd, etterslepet på vedlikehold og manglende reservedeler er i ferd med å løses. De nye kampflyene kommer på plass, nye Maritime overvåkingsfly er bestilt, nytt artilleri er bestilt, nye ubåter er i bestilling og nye stridsvogner skal anskaffes. Heimevernet er styrket både i antall og økonomi, de øver og trener mer og utstyret er fornyet.

I en tid der den internasjonale sikkerhetssituasjonen har blitt mer krevende, og stiller økte krav til et godt sivilt-militært samarbeid for å ivareta samfunnssikkerhet og statssikkerhet, har regjeringen gjennomført en stor satsing for totalforsvaret og gjort samarbeidet mellom Politi og Forsvar enklere og mer effektivt. Regjeringen har nettopp gitt ut en beskrivelse av totalforsvaret i dag «Støtte og samarbeid», hvor dette beskrives.

FrP er opptatt av at totalforsvaret er innrettet slik at alle samfunnets ressurser best mulig kan nyttes for å trygge Norge. Det er viktig å sørge for et godt samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret. I denne sammenheng er det også nødvendig å huske på den store ressursen frivillige organisasjoner er i totalforsvarssammenheng. Gjennom gode planer for koordinering mellom næringsliv, organisasjoner og det offentlige, vil Norge stå bedre rustet i tilfelle kriser og væpnede konflikter.

FrP jobber aktiv i regjeringen for å styrke totalforsvaret og ser store potensialer i utvidet samarbeid mellom sektorer og samfunnet for øvrig.

FrP satser på olje og gass

Med FrP i regjering sikrer vi fortsatt drift og utbygging av viktige olje- og gassfelter på norsk sokkel. Olje og gass vil fortsatt være Norges viktigste næring i mange år fremover. Halvparten av olje- og gassressursene på norsk sokkel er ennå ikke hentet opp og dette er en næring med store framtidsutsikter.

For å sette ting litt i perspektiv: I 2017 bidro olje og gass med 168 milliarder kroner til statskassen. Det tilsvarer over 30.000 kroner per nordmann. Olje- og gassnæringen sysselsetter totalt i underkant av 200.000 personer i Norge. Produksjon og eksport av olje og gass bidrar stort til velferdssamfunnet vi nå lever i, og vi har akkurat nå ingen næring som kan erstatte inntektspotensialet som oljebransjen gir oss. 

Jeg er glad for at vi har en oljeminister fra FrP. Vi ser at verden trenger olje, og vi vil selge den. Det er flere partier på Stortinget som ønsker å stenge oljekrana og slukke lyset på oljefeltene, noe som vil gi store konsekvenser for alle som jobber i oljebransjen, deres familier, men også alle bedrifter som leverer produkter til oljebransjen. 

Vi skal selvsagt ivareta hensynet til ytre miljø og fiskeriinteresser på norske oljefelter. Samtidig vet vi at CO2-utslippene fra norsk sokkel er halvparten av hva gjennomsnittet er internasjonalt – vi er ledende på å drive trygt, effektivt og med så små utslipp som mulig.

Verden etterspør oljen, og den kan sikre vår felles velferd i Norge. Derfor mener FrP at produksjonen på norske olje- og gassfelter må fortsette så lenge det er lønnsomt.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg 

Regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere.

Norge kan dermed bli det første landet i Norden som får et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg som burka og nikab i undervisning. Norge er et åpent samfunn hvor vi skal se ansiktet på hverandre. Derfor er signalkraften i et slikt forbud viktig.

Forbudet vil sikre åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere i undervisningssituasjoner. Det er avgjørende for et godt læringsmiljø.

Forbudet vil gjelde for elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor. Forbudet vil også gjelde skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel ved skoleturer. For barnehagen vil forbudet gjelde de ansatte i hele arbeidstiden, fordi barn i barnehagen har behov for åpen og trygg kommunikasjon til enhver tid.

Fremskrittspartiet har kjempet mot disse kvinneundertrykkende plaggene i mange år, og jeg er veldig fornøyd med at vi har en regjering som fremmer dette lovforslaget. Hvis Stortinget vedtar forslaget, vil forbudet bli innført fra august 2018.

Kutt i bompengene

Regjeringen har som mål å redusere bompengeandelen i veisektoren. Andelen er betydelig redusert etter FrP kom i regjering i 2013. Vi øker nå bevilgningene til 26 veiprosjekt hvor det innkreves bompenger. I denne omgang kuttes gjelden med til sammen 330 millioner kroner, og flere steder kan man sette ned takstene. Flere ha sikkert registrert at satsene er kuttet i Østfold på flere stasjoner.

Under dagens regjering har det blitt bedre balanse mellom offentlig satsing på vei og bilistenes innbetaling i avgifter og bompenger. Mens veibevilgningene har økt med over 10 milliarder kroner så betaler bilistene totalt sett inn mindre til staten i bilrelaterte avgifter og bompenger. Nå bruker faktisk det offentlige mer til veiformål enn det bilistene betaler for bilbruken.

Regjeringen har fra 2017 bevilget et årlig tilskudd på 500 millioner kroner. Tilskuddet er et ledd i bompengereformen og skal blant annet motivere bompengeselskapene til å legge om til et forenklet takst- og rabattsystem. Tilskuddet innebærer at gjennomsnittstakstene blir redusert med minimum 10 prosent.

Bompengene utgjør nå en nedadgående andel av veifinansieringen Gjennom økte statlige bevilgninger er bomstasjoner fjerner på åtte veiprosjekt, samtidig som tilskuddsordningen vil redusere takster i rundt 40 prosjekt. Dagens rundt 60 bomselskap blir nå slått sammen til fem. Administrasjonskostnadene rundt bompenger er redusert til drøyt åtte prosent.

Fremskrittspartiet skulle ønske at vi ikke hadde bompengebetaling for offentlige veier her i landet. Vi har ikke flertall for vårt syn, men er veldig glad for at vi har fått regjeringen og våre samarbeidspartier med på disse kuttene.

Berørte må få skikkelig kompensasjon

Det hviler et stort ansvar på politikere og byråkrater når man planlegger og vedtar utbygging av jernbane og vei. I mitt eget fylke Østfold mener jeg man har valgt den verst tenkelige løsningen for jernbanen. Men dessverre har FrP vært alene om å ønske en annen trasé. Jeg forventer at alle som blir berørt får skikkelig kompensasjon. Det har Norge råd til. Og moralsk plikt til.

De neste årene skal det bygges 270 kilometer med dobbeltspor på Østlandet. Det skal bygges for hastigheter opp til 250 kilometer i timen. Ikke noe samferdselsprosjekt i Norge har medført riving av flere private boliger enn det byggingen av dobbeltsporet på Østlandet ligger an til å gjøre. I hver av byene som dobbeltspor skal gjennom, er det foreslått flere korridorer på fra 80 meter til 1,2 kilometers bredde der sporet kan bli lagt.

Det nøyaktige tallet for hvor mange som mister huset til jernbanen blir ikke kjent før alle traseene er lagt. Men bare langs Østfoldbanen anslår Bane Nor at det går med mellom 250 og 420 husstander. Det betyr at i Østfold alene vil mellom 500 og 1000 mennesker tvinges til å flytte når banen skal fram.

Jeg er for utbygging av jernbanen og mener det er positivt at det nå satses milliarder av kroner på infrastruktur. Samtidig skulle jeg ønske at det politiske flertallet og byråkratiet hadde valgt en bedre trasé i Østfold. Hvor fokus ikke kun skulle være på jernbanens behov, men også fokus på hvilke trasé som ville gitt minst mulig inngrep og negative konsekvenser for innbyggerne.

For den enkelte som mister sin bolig, eller får betydelig redusert sin livskvalitet gjennom økt støy, så må staten sørge for skikkelig kompensasjon. I det store regnestykket på disse investeringene så er det uansett små beløp vi snakker om for storsamfunnet. For den enkelte berørte er det dramatisk. Staten må sørge for skikkelig kompensasjon.

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer