Ærlighet varer lengst…

Tittelen på denne bloggposten er samme som tittelen på den bok som Carl I. Hagen ga ut i 1984. Og bloggposten handler om politikere. Derfor passer det bra.

Når vi politikere blir presset i saker som man har håndtert dårlig eller når man har gjort noe galt så er det sjelden en politiker innrømmer feil. Hvorfor?

Vi har nå sett i flere uker at norske topp-politikere i regjeringen har gjort i beste fall lite kloke valg. Man har gitt penger til sine egne, og man har i flere tilfeller brutt de lover og regler man selv har vedtatt når det gjelder habilitet.

Etter flere uker med fokus fra riksmedia valgte en statsråd å gå av. Mens andre klenger seg til maktens embete. Og innrømmer ingen feil.

Jeg skriver ikke dette for å henge ut den rød-grønne regjeringen. De har nok problemer som det er.

Men hvorfor kan man ikke rett og slett bare innrømme at man har gjort en feil?

Tilliten hos norske velgere tror jeg hadde blitt større. Og politikerforakten blitt mindre.

Alle topp-politikere gjør feil. Vi er mennesker vi også. Og vi kan ikke alt. Og vi har helt sikkert heller ikke løsningen på alt.

Hvis vi alle som opptrer i norsk rikspolitikk av og til åpent hadde innrømmet de feil vi av og til gjør, så hadde det stått respekt av det. Lagt seg flat. Ta konsekvensene. Vi skulle sikkert alle ønske at ting blåser over når det stormer. Og det gjør det nok også til slutt, men lærdommen er at det slutter å blåse mye fortere hvis man innrømmer de feil man eventuelt har gjort.

Ville det vært så galt om rikspolitikere av og til sa at man ikke hadde løsningen på alle samfunnsproblemene? Eller at man innrømmet at man gjorde feil vurderinger i en sak?

La meg ta noen aktuelle eksempler:

At man innrømmet at man ikke har kontroll over sykehussektoren. Alle innser at det er store problemer når 280.000 mennesker venter på behandling.

At man innrømmet at man har store utfordringer på justissektoren når man vet hvor mange saker som henlegges.

At man innrømmet at man ikke har løst utfordringene som eldre pleietrengende har i sitt møte med norsk eldreomsorg og mangel på tilbud mange steder.

Når jeg leste boken som Carl ga ut i 1984 gjorde den sterkt inntrykk. Jeg valgte å engasjere meg i Fremskrittspartiet. Fordi det er det partiet som er meg nærmest når det gjelder verdier og ideologi. Og det er det partiet som har de fleste løsningene som jeg tror på.

Men bokens tittel gjorde vel så stort inntrykk. Ærlighet varer lengst. Det tror jeg alle som har vært i stormen i ettertid innser.

Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 017 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiver

%d bloggers like this: