300 millioner til ekstra norskopplæring

Aftenposten melder i dag om at Oslo i år bruker 233 millioner kroner på ekstra norskkurs til elevene. Og det er bevilget ca 60 millioner til morsmålsopplæring. I hovedstaden brukes altså 300 millioner kroner på å lære elever norsk, utover «normal» norskopplæring. Hvem sa at den store innvandringen til Oslo og Norge ikke koster?

Hver fjerde elev i Osloskolen klarer ikke følge undervisningen uten ekstra norskopplæring. Hva dette vil si for integreringen på sikt er det vel ingen som vet. Det brukes nå store summer på å lære barn født i Norge norsk med ekstra undervisning. Store innvandrergrupper i Oslo risikerer å falle utenfor samfunnet fordi de ikke blir integrert. Hva dette vil si med tanke på jobb og det å klare seg selv i fremtiden er det vel ingen som vet.

Det vi vet er at vår hovedstad har tatt imot en for stor andel innvandrerer. Jeg mener det er udiskutabelt at man nå ser konsekvensene av en for stor innvandring. Det koster. Det krever mye. Og integreringen vil trolig bli mislykket. De som vil tape mest på dette er de innvandrere som har kommet til Norge og som ønsker å bidra, bli integrert, ønsker å få jobb og som ønsker å lykkes.

Som jeg har sagt tidligere så må det tas imot færre innvandrere til Norge. Hvis integrering skal være mer enn et uoppnåelig mål så må det ikke tas imot flere enn at man kan lykkes med å integrere. Og det uten at det koster astronomiske beløp.

20130130-104639.jpg

Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Jan

     /  30. januar 2013

    Dette er ikke noen ny problemstilling.

    Jeg jobbet som sykehussosionom ved SØF/barneavd. Rett som det var fikk vi inn barn, tett opp til skolealder, som var født av foreldre som selv var født og oppvokst i Norge. De kunne ikke et ord norsk. Foreldrene kunne svært lite de også.
    Grunnen er nevnt i ditt innlegg:
    Du skriver «Store innvandrergrupper i Oslo risikerer å falle utenfor samfunnet fordi de ikke blir integrert.»
    Svaret er at de overhode ikke har planer om å bli endel av det norske samfunnet. Det går begge veier.

    Hvis man husker hva statsministeren sa:
    «Norge er et flerkulturelt land nå, det må vi bare forholde oss til.» (Stoltenberg, J. NRK 2011)

    Mitt tilsvar til den påstanden kan bare være:
    Norge kan ikke være både Norge og flerkulturelt, det ene utelukker det andre.

    Norge går nå mot et sterkt fragmentert samfunn som består av flere kulturer (I hovedsak to) som skal prøve å leve side om side. Vi ser i Midt-Østen hvor bra det går.

    Jeg tar ogå med denne, som jeg har laget for å illustrere hvordan det ligger an:
    Grunnen til at muslimsk «integrering» ikke vil fungere.

    På makronivå kan ulikhetene mellom etniske nordmenn og muslimer av ymse etnisitet, forklares slik:

    Norges Paradigme: Vestlige verdens kultur
    Norges ideologiske plattform: Grunnloven.
    Norsk teori: Alle er født like
    Norsk modell: Velferdsstaten
    Norsk metode: Sterk offentlig sektor.

    Muslimsk Paradigme: Islamsk verdens kultur
    Muslimsk ideologisk plattform: Koranen
    Muslimsk teori: Klan/kaste system
    Muslimsk modell: Sharia
    Muslimsk metode: Ingen offentlig sektor.

    To paradigmer kan IKKE kombineres eller tilpasses hverandre. Skal man gjør noe med dette må den ene fjernes og den andre overta. Eller man må lage en tredje variant. Den tredje varianten kan ikke inneholde noe fra en av de gamle. Det må i så tilfelle tenkes helt nytt av alle involverte.

    Er det noen som tror at vesten eller muslimene er interessert i å gjøre det?

    Flerkultur og multikultur har ikke noe enhetlig og samlende fundament eller verdigrunnlag. Det finnes heller ikke noen felles agenda i et slikt samfunn. Den prøver planløst å blande Vestens kultur, Østens kultur, den muslimsk kultur, den afrikanske kultur og alt annet som måtte passe å legge i sekken. I og med at den mangler et sikkert og klart definert fundament har tilhengerne ingenting å samle seg om. Det finnes ikke noen enhetlig ideologisk plattform, teorien er at alle er ulike, det finnes ingen samfunnsmodell og derfor ingen metode som ivaretar og samle samfunns deltagerne.

    Jeg sitter med en fornemmelse av at hovedtanken bak flerkultur/multikultur er «vi gjør det vi vil, når vi vil, fordi vil vil.» Alle har rett, alle gjøre det de vil fordi de vil. Det kan ikke bli mye samlende om den kulturen.

    Skrevet med andre ord kan flerkultur/multikultur kalles det totale anarki.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 016 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiver

%d bloggers like this: