Rettssikkerhet i fokus med FrP

De siste fire år har Fremskrittspartiet arbeidet kontinuerlig for å bedre rettsikkerheten i Norge. Vi har startet arbeidet med lyd- og bildeopptak i samtlige rettsaler, og et prøveprosjekt er allerede innført i Tromsø tingrett. I FrPs regjeringsperiode er det også Institutt for Menneskerettigheter opprettet, som vil følge opp situasjonen for menneskerettighetene i Norge, og bidra til å avsløre urett i norsk forvaltning. Det er nå også innført plikt til begrunnelse fra jury/meddomsrett i Lagmannsretten, slik at personer som får en dom i straffesaker vet hvorfor vedkommende ble dømt. Dette har vært en svakhet ved norsk rettsikkerhet i flere tiår, og er nå ryddet opp i med FrP i regjering.

Selv om Fremskrittspartiet langt fra er i mål med å rydde opp i norsk barnevern, er jeg glad for at regjeringen nå foreslår lovfeste kommuners plikt til å vurdere barns slekt og nettverk som fosterhjem for å gi barna en mer stabil hverdag. Det er viktig at vi har et barnevern som møter barna og familiene på sine egne premisser, og at systemet tilpasser seg rundt familiene og ikke motsatt. Særdomstolsutvalget foreslår å flytte barnevernssaker fra Fylkesnemndene til de ordinære domstolene. Dette er noe FrP har kjempet for lenge, og et tiltak som vil bedre rettsikkerheten i barnevernssaker. 

Også kriminalitetsofre har krav på rettsikkerhet og oppreisning. Derfor har Fremskrittspartiet opphevet foreldelsesfristen for drap og grove overgrep, slik at mordere kan straffes uansett hvor lang tid som har gått. Vi har også opprettet en Cold Case-gruppe for straffesaker, som sørger for at politiet ser på gamle saker på nytt med nye verktøy som eksempelvis DNA.

Dersom Fremskrittspartiet får velgernes tillitt i valget, vil vi innføre lyd- og bildeopptak i alle domstoler, fortsette med å rydde opp i barnevernet, legge ned Fylkesnemndene og fortsette å styrke rettighetene til kriminalitetsofre.

Betydelig strengere krav til varig opphold

Fremskrittspartiet i regjering sørger for en betydelig innstramming i reglene for varig opphold i Norge for innvandrere. Fra og med 1. September stilles det krav til at innvandrerne må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene for å ha rett til permanent oppholdstillatelse.Kravet om selvforsørgelse skal sørge for at innvandrere bidrar i samfunnet gjennom arbeid eller utdanning. Det er utelukkende positivt dersom flere av utlendingene kommer seg ordentlig inn i samfunnet, da det blant annet vil kunne motvirke fremveksten av parallellsamfunn og radikale miljøer. Fremskrittspartiet innfører derfor krav om at innvandrere som kommer til Norge aktivt må delta i samfunnet, noe som igjen vil bidra til en bedre integrering.

I lang tid har vi dessverre sett at mange innvandrere har vært passive i samfunnsdeltagelsen, og levd på trygdeordninger fra NAV. Fremskrittspartiet er tydelige på at man ikke kan forvente å komme til Norge og motta en rekke sosiale stønader uten at det skal stilles krav. Vi mener det er feil at flere innvandrere kommer hit og nyter godt av skattebetalernes penger, fremfor å bidra på en positiv måte tilbake til samfunnet. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet i regjering gjennomfører innstramminger, slik at de som kommer hit er nødt til få seg jobb eller begynne på utdanning.

Fremskrittspartiet har i tillegg gjennomført andre innstramninger for å få varig opphold. Vi har blant annet innført krav om at utlendinger må kunne et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap. Disse innstramningene vil samlet sett bidra til en bedre integrering, og sende et sterkt budskap om at Norge fører en streng innvandringspolitikk.

Økt maksstraff for å verne samfunnet

De kriminelle har i tiår hatt en rekke organisasjoner, professorer, kriminologer og andre «eksperter» som har kjempet for stadig bedre rettigheter for lovbrytere. Med noen hederlige unntak er det få stemmer i debatten som snakker om hva som er best for ofrene.
FrP ønsker, i liket med offerorganisasjonene, strengere straffer for de aller verste kriminelle. Serieovergripere og seriemordere bør, av hensyn til ofrenes verdighet, få strengere straff enn i dag. Fremskrittspartiet ønsker å gi ofrene større plass i norsk strafferett.

I dag er det bare mulig å dømme en kriminell til maksimalt seks år i tilleggstraff for alle lovbrudd utover det første, eller to ganger strafferammen av et lovbrudd der rammen er under seks år.

Regjeringens vil ikke innføre et amerikansk system, der kriminelle dømmes til flere hundre år i fengsel. FrP ønsker likevel å foreta nødvendige endringer i et straffesystem som i alt for liten grad ivaretar og har fokus på offeret i straffesaker. Regjeringens forslag legger derfor opp til en skjerping av dagens praksis, slik at serieovergripere og yrkeskriminelle i større grad blir stilt til ansvar for sine forbrytelser. En moderat øking i strafferammen på fem år medfører at serieovergripere og yrkeskriminelle vil få en straff som i større grad tar hensyn til ofrenes behov for rettferdighet og oppreisning.

Selv om Fremskrittspartiet ikke fikk flertall på stortinget for å øke straffene for de aller verste kriminelle, fikk FrP denne uken flertall for å rydde opp i en annen form for urett i rettssystemet.

Høyesterett fastslo i 2008 at en gjerningsmann fikk rabatt i erstatningssaken når han gjennomførte voldtekten sammen med flere andre i en såkalt gruppevoldtekt. Skulle hver og en voldtektsmann betalt sin rettmessige erstatning til offeret, ville erstatningen blitt på 530 000. Høyesterett mente derimot, mot all sunn fornuft, at gruppevoldtektsmenn skulle slippe billigere unna fordi overgrepet ble begått av flere. Erstatningen ble derfor kuttet med langt over halvparten, og ente opp på 200 000 kroner. Voldtektsmennene ble også gjort solidarisk ansvarlig. I praksis betyr det at dersom en av dem har penger på bok, blir han tvunget til å betale hele summen alene. Resten av voldtektsmennene slipper da unna å betale erstatning overhodet.

Dette oppleves som et nytt overgrep mot offeret som allerede har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet endelig får flertall for å fjerne denne uretten, og i nok en sak sørge for at ofrenes interesser også tas hensyn til i norsk kriminalpolitikk.  

Fremskrittspartiet har i regjering fjernet foreldelsesfristen for vold og overgrep, styrket barnehusene og innført et offerkontor i hvert politidistrikt. Fremskrittspartiet ønsker fortsette å styrke ofrenes rettigheter, også gjennom strengere straffer for seriemordere og serieovergripere. FrP vil fremme forslaget på nytt til høsten. Det er velgerne i september som avgjør om FrP får nok stemmer til å få større gjennomslag for ofrenes rettigheter i norsk justispolitikk.  

Et bevæpnet politi

Norge er det eneste landet i Norden, og et av få land på verdensbasis, der politiet ikke bærer våpen. Er vi så arrogante i Norge at vi tror resten av verden tar feil?

I en verden med stadig mer verdensomspennende terror er det viktig at politiet er i stand til å beskytte både allmennheten og seg selv. Vi har de siste årene sett flere tragiske eksempler på at politiet selv er mål for terroraksjoner. I en situasjon der sekundene teller hjelper det dessverre lite at våpenet er låst inn i bilen gjennom såkalt «fremskutt lagring».

Bevæpningsutvalget har nå levert sin innstilling som vil behandles av stortinget. Selv om utvalgets anbefaling er et fortsatt ubevæpnet politi, er ikke utvalget enstemmig. Anders Snortheimsmoen, tidligere sjef for Delta, mener politier bør være bevæpnet. Snortheimsmoen har, gjennom sin erfaring i politiets elitestyrke, erfaringer om hva som faktisk er nødvendig i praksis. Også politiets fagforening, Politiets Fellesforbund, har slått klart fast at de ønsker bevæpning av norsk politi. Når politiet selv er så klare i sin anbefaling, og Norge nærmest står alene i verden om å ha et politi uten våpen, er dette noe vi bør ta på alvor. Fremskrittspartiet er tydelige på at vi ønsker et bevæpnet politi.

Det er likevel noen positive signaler som kommer fra flertallet i Bevæpningsutvalget. Utvalget ønsker å åpne for at politiet skal kunne bruke elektrosjokkvåpen. Fremskrittspartiet har i over ti år ment det er viktig at politiet får et nytt taktisk våpen som er mindre dødelig enn skytevåpen. Jeg håper flere en Fremskrittspartiet nå vil se nødvendigheten av å gi politiet de nødvendige verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet og terrorisme.

FrP får jobben gjort

Nå blir det motorveistandard mellom Oslo og Stockholm!

Den 16 kilometer gjenstående parsellen mellom Retvet og Vinterbro er en av vinnerne i ny nasjonal transportplan. FrP har jobbet hardt for å få på plass ferdigbyggingen av denne, og er fornøyde med at det nå prioriteres slik at viktige strekninger blir i stand til å håndtere fremtidens transportbehov. Retvet-Vinterbro er en delstrekning av E18 mellom Oslo og Stockholm. Når denne blir ferdig vil det være etablert motorveistandard langs hele E18 fra Oslo til riksgrensen ved Ørje. 

Sammenhengene motorveistandard fører til økt trygghet, og redusert reisetid. I tillegg blir det en målbar miljøgevinst ved at tung- og gjennomfartstrafikk ledes utenom Kråkstad, blant annet for å unngå konflikt med lokaltrafikk. Trafikken vil flyte mer smidig og effektivt.

Vi vet at ulykkestallene på E6 gjennom Østfold har falt betraktelig siden firefelts motorvei kom på plass. Dette har skjedd samtidig som det har vært en kraftig trafikkøkning, og at reisetiden har blitt kuttet med 22 – 27 prosent. At det nå blir motorveistandard også på E18 vil bidra til både mer trygghet og raskere, mer effektive veier. Det er FrP fornøyd med!

En streng innvandringspolitikk er viktig

Brochmann II-utvalget har lagt frem rapporten «Langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Rapporten viser at det er en sterk økning i andelen mottakere av både uføretrygd og andre ytelser etter hvert som flyktninger bor lengre i Norge. Det viser seg også at et høyt antall av ikke-vestlige innvandrere fra Afrika, Asia m.fl. mottar sosialhjelp, og at denne andelen er høy selv med lang botid. 

I tillegg viser rapporten at høy innvandring legger en stor belastning på den norske velferdsmodellen, og at innvandrere, spesielt fra ikke-vestlige land, har altfor lav yrkesdeltakelse og i for stor grad er avhengige av offentlige ytelser. 

Rapporten viser at det Fremskrittspartiet har sagt i mange år har vært helt riktig. Og enkelte av funnene i rapporten bør bekymre. Det er bekymringsfullt at innvandrere i stadig økende grad blir mer avhengige av offentlige ytelser selv med økende botid i Norge og en rekke integreringstiltak. Dette tilbakeviser også klart og tydelig myten skapt av de politisk korrekte og innvandringsindustrien om at det går seg til bare folk er her lenge nok.

Befolkningsveksten i Afrika er antatt å bli om lag 500 millioner innen 2030, og alt tyder på at presset mot Europa vil øke i tiden som kommer. Vi må derfor føre en streng asylpolitikk som holder innvandringen under kontroll, og sørge for at de som skal bli i Norge kommer seg ut i arbeidslivet og blir integrert. 

Rapporten viser at vi er nødt til å fortsette å føre en streng innvandringspolitikk. Norge har ikke råd til å ta imot for mange innvandrere. Det vil gå direkte utover den norske velferdsmodellen.

Nå må helseministeren på banen!

Gjennom lang tid har offentligheten blitt gjort kjent med en rekke kritikkverdige forhold knyttet til driften ved Sykehuset Østfold. Det er bra at avvik og denne type forhold avdekkes. Da kan man få gjort noe med det. Undertegnede har utfordret helseministeren på dette tidligere, men svaret er hver gang at dette skal håndteres av foretaket.

Helseministeren er øverste ansvarlige politiske myndighet, og ansvaret kan ikke delegeres.

Det siste forholdet som ble omtalt i media er om en episode fra våren 2015 hvor et nyfødt barn døde pga surstoffmangel. – Avviket fra god praksis er så stort at det anses som uforsvarlig, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Samtidig som denne nyheten om dette tragiske dødsfallet ble kjent, kommer også nyheten om at Sykepleierforbundet melder at man er bekymret for arbeidssituasjonen pga høyt sykefravær og at mange erfarne ansatte slutter. Dette vil igjen gå utover pasientsikkerheten.

Jeg deltok selv på et møte med sykepleiernes tillitsvalgte ved Kalnes i fjor. Vi må ta på alvor det som meldes fra de ansatte, og derfor er det viktig at vi lytter og følger opp.

Denne situasjonen som har vært beskrevet ved sykehuset siden oppstarten på Kalnes bør vekke bekymring og medføre handling.

Derfor har jeg i dag nok en gang tatt opp denne situasjonen med helseministeren. Jeg har stilt han følgende spørsmål og imøteser at han tar dette på største alvor:

Er Helseministeren tilfreds med situasjonen knyttet til Sykehuset Østfold, basert på de kritikkverdige forholdene og avvikene som har blitt offentlig kjent, og vil statsråden ta initiativ til en tettere oppfølging fra ansvarlige politiske myndigheter?

 

 

Tiltak for et tryggere samfunn

Vi har nå kommet til et nytt år. Det er på tide å oppsummere noen av de viktigste gjennomslagene vi har fått siste år for å gjøre hverdagen til folk flest tryggere og styrkingene som gjør at voldsofre og dyr opplever mer rettferdighet.

Kampen for kriminalitetsofrene har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet.  Noe av det jeg er mest stolt av i denne perioden, er fjerningen av foreldelsesfristen i straffesaker for drap og grove overgrep. Dette er en sak FrP har kjempet for i over 10 år, og en viktig sak for veldig mange voldsofre. Nå har vi også vedtatt at det skal opprettes sentre for voldsofre i alle politidistrikt, noe som vil bidra til bedre oppfølgning.

Men det er ikke bare voldsofre på to bein som har krav på trygghet og sikkerhet, det har også dyrene. Jeg er derfor glad, for at Fremskrittspartiet i regjering endelig har klart å få på plass en forsøksordning med dyrepoliti i to politidistrikter. Jeg håper flere partier vil støtte initiativet om et landsdekkende dyrepoliti, slik FrP har gjort i mange år.

Det blir stadig flere politifolk. Når denne regjeringsperioden er ferdig, vil vi ha ansatt over 1300 nye politifolk, noe som innebærer at vi når målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere i god tid innen 2020. Ettersom flere politifolk er viktig for vår trygghet, mener jeg dette er blant FrPs viktigste gjennomslag.

Med FrP ved roret har innføringen av ny straffelov blitt fremskyndet med flere år, grensene er tryggere en noensinne og soningskøene er praktisk talt fjernet. Til sammen gjør dette landet vårt tryggere å bo i.

Manglende spørsmål fra media i klimadebatten

Det er vanskelig for den vanlige borger å få oversikt over hva klimapolitikken faktisk dreier seg om. Mediene stiller få kritiske spørsmål til personer som flyr verden rundt for å snakke om at vanlige folk må fly mindre.

Avisene har skrevet mye om at en «historisk» klimaavtale (Paris-avtalen) er undertegnet av både Kina, USA og EU-land. Det media har skrevet lite om er at avtalen ikke er juridisk bindende, og at det er opp til hvert enkelt land selv å avgjøre hvor store klimakutt som skal gjennomføres.

Norge har vært «best i klassen», og gitt lovnader om å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030. Det vil ha enorme konsekvenser for økonomi, arbeidsplasser og velferd dersom kuttene gjennomføres så raskt. Kina, som står for 23 % av utslippene i verden, har ikke forpliktet seg til et eneste kutt, men kun «å nå maksimum utslipp i år 2030».

Dersom Kina øker sitt bruttonasjonalprodukt med 50 % til 2030 vil utslippene øke med 40 %. Dette tilsvarer nesten hele EUs nåværende utslipp. India har heller ikke forpliktet seg til kutt, og USA har lagt seg på et langt lavere kuttnivå enn Norge og EU.

Er det riktig å ukritisk innføre ekstremt strenge krav til norske bedrifter, slik at arbeidsplassene flagges ut til Kina eller India? En kinesisk bedrift slipper ut langt mer Co2 og annen forurensning enn en norsk bedrift, så miljøregnskapet ved å innføre særnorske miljøkrav er i beste fall tvilsomt.

Norge har allerede en av verdens reneste industrier, og vi er mange som ønsker å bevare arbeidsplassene i Norge. Klimalobbyen består av en rekke organisasjoner, posisjoner og godt betalte verv, som alle har en egeninteresse av å gjøre klimapolitikk til noe som ikke kan diskuteres på en objektiv, logisk og fornuftig måte. Media har heller ikke løftet en diskusjon rundt de viktige dilemmaene som er beskrevet i dette innlegget. Vi redder ikke verden ved å legge ned norske arbeidsplasser.

På dyrenes side

Kampen for et eget dyrepoliti i Norge har gått over flere tiår. De første enhetene er på plass i Sør-Trøndelag og Rogaland, men kampen er ikke over før det er innført et landsdekkende dyrepoliti.

På Stortinget er det uenighet om hvorvidt det er behov for et dyrepoliti eller ikke. Jeg og FrP mener det er nødvendig å ha en egen politienhet som jobber med beskyttelse av dyr. Arbeiderpartiet er derimot uenig og mener det er unødvendig med et eget dyrepoliti.

Jeg mener at det er fornuftig å samle kompetansen i en enhet, fremfor å dele den mellom politiet og Mattilsynet. Dyrepolitiet har i dag kompetanse innen etterforskning og juss. Etterforskeren undersøker saken, før påtalejuristen eventuelt fører saken gjennom rettsvesenet. Dyrepolitiet har dermed kompetanse til å håndtere saken fra begynnelse til slutt, noe som er helt nødvendig for at dyremishandlere skal dømmes i retten.

For oss dyrevenner er det en selvfølge at mishandling og overgrep mot dyr skal etterforskes og straffes. For å sikre at voldssaker mot dyr blir prioritert, er det derfor helt nødvendig med et eget dyrepoliti. Både to og firbente fortjener trygghet i hverdagen og derfor håper jeg at også Arbeiderpartiet vil være med å jobbe for et landsdekkende dyrepoliti.

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 017 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiv