Reklamer

Takk til private ildsjeler!

I går hadde jeg gleden av å delta på jubileumsfest for Parkteateret AS i Moss. Først en flott forestilling på selve Parkteateret, deretter hyggelig lag, taler og mat på Tivoli.

Det er ti år siden ildsjelene bak firmaet startet driften. På disse ti årene har 300.000 mennesker deltatt på de forskjellige showene, revyene, konsertene og forestillingene. På de tre scenene som de har til rådighet. Parkteateret AS har blitt en levende kulturinstitusjon, som betyr mye for den regionen jeg bor i.

Dette viser hva flinke og kreative personer kan få til. Jeg mener det er viktig at det er nettopp slike ildsjeler som skal få utfolde seg og styre kulturlivet. Kulturen skal ikke være politisk styrt. Samtidig må det offentlige bidra med økonomiske midler, samtidig som det private sponsormarkedet stiller opp. Men det viktigste er at det private initiativ får «herje» og at kundene stiller opp og kjøper billetter. Vi trenger et fritt og uavhengig kulturliv.

Derfor var det også Moss FrP som for over ti år siden fremmet forslaget om at Parkteateret AS skulle få drive byens kulturscene og som også fremmet forslaget om å subsidiere leie for amatører og barn/unge. For dette er et godt eksempel på hvordan jeg og mitt parti ser for oss kulturpolitikken. Et godt samarbeid mellom privat og offentlige, og hvor det private initiativ får utfolde seg.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Parkteateret AS med de ti første år og lykke til videre!

20130519-223757.jpg

Reklamer

Takk til alle mine følgere!

Min blogg har nå passert 1000 faste følgere! Vil benytte anledningen til å takke alle dere som aktivt følger bloggen min på denne måten.

Jeg legger mye tid i bloggen min og håper at de som følger meg føler bloggen er verdt å lese. Og så håper jeg antall følgere vokser like raskt fremover.

Jeg kan ihvertfall love at jeg gjennom min blogg skal oppdatere hyppig med innlegg, og fortsatt skrive om forhold i det politiske Norge som jeg mener fortjener oppmerksomhet.

20130317-220304.jpg

En spesiell start på arbeidsdagen…

Det er ikke hver dag man blir møtt med politi som har skarpladde maskingevær når man skal på jobb. Heldigvis. I dag var allikevel en slik dag. Når man har sin arbeidsplass på Stortinget har man etterhvert blitt vant til at det er mye sikkerhet i og rundt bygningen. Allikevel er det ikke mulig å bli vant til et stort oppbud av bevæpnet politi.

Det er flott at politiet tar trusler og tips alvorlig. Jeg er oppriktig stolt av den jobben politiet gjør. Det at politi og Stortingets sikkerhetstjeneste tar sikkerheten til landets nasjonalforsamling på alvor er meget bra.

Det som sviktet denne gangen var informasjonen. Det at vi som representanter i landets nasjonalforsamling må lese nyhetene på nett for å vite at det er fremsatt bombetrussel mot Stortinget er en smule spesielt. Det burde være rutiner slik at vi ble varslet via sms eller tilsvarende når slikt skjer. For her i landet vet vi dessverre alt for godt hva som kan skje når rutinene svikter når vi trenger det som mest. Jeg trodde at mye hadde blitt bedre etter 22. juli 2011. Dessverre viser dagens manglende informasjon at vi fortsatt har en lang vei å gå.

Uansett, en stor takk til politiet og våre sikkerhetsfolk på Stortinget som gjør en flott jobb, og passer på at landets øverste folkevalgte forsamling kan gjøre jobben innbyggerne har bedt oss om å gjøre.

20130213-120142.jpg

Gratulerer FpU! Stolt av dere!

Kjære alle FpUere!
I dag har Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) 35-års jubileum! Så jeg ønsker å gratulere alle FpUere med dagen!
Alle vi som er aktive i FrP skal være glad vi har en slik dyktig og oppegående ungdomsorganisasjon. I anledning dagen håper jeg flere tegner seg som medlemmer eller støttemedlemmer i FpU.

På midten av 90-tallet var jeg formann i FpU. For endel år siden skrev jeg en artikkel om min tid som formann. Artikkelen ble trykket i FpUs medlemsavis. I anledning jubileet synes jeg det kan være fint å dele artikkelen her på min blogg.

Igjen, gratulerer alle FpUere med dagen!

Min tid i FpU

Av Ulf Leirstein, formann FpU 1994 – 1995

En sommerdag i juli 1994 møttes FpU til ekstraordinært landsmøte i Oslo. Og for første gang i FpUs historie var saken som skulle behandles: – nedleggelse av FpU… Etter flere år med interne konflikter, og etter et landsmøte i partiet på Bolkesjø bare et par måneder før, så valgte til slutt et flertall av landsmøtets delegater å stemme for å nedlegge FpU, og selv melde seg ut. FrP omgjorde vedtaket, og mange i dag er nok veldig glad for FpU fortsatt er en oppegående, og viktig del av Fremskrittsbevegelsen.

Jeg hadde selv vært formann i Østfold FpU gjennom flere år og syntes lite positivt om utviklingen i FpU. Og jeg sammen med enkelte andre delegater stemte imot nedleggelsen. Men når de fleste valgte å gå så ble jeg bedt av FrP om jeg kunne påta meg å være formann i FpU. Jeg takket ja, og fikk også en mulighet som sjelden noen formenn i FpU har, eller vil, få. Nemlig å kunne selv foreslå de jeg ville ha med meg i et nytt sentralstyret. De ble valgt.

Det var ikke bare å bli formann i FpU etter en så turbulent tid. Nå skulle vi starte gjenoppbygningen av FpU. De fleste fylkeslag var uten fylkesstyrer, lokallag var nesten ikke eksisterende, og FpU hadde ikke en krone… Men med god hjelp fra FrP kunne vi starte jobben.

En intens innsats i noen hektiske måneder frem mot jul i samme år gjorde at vi ved årets utgang igjen hadde fått fylkeslag i de fleste fylker, og mange nye medlemmer strømmet til. Mange dyktige mennesker stilte opp. Siv Jensen ble formann i Oslo FpU i noen måneder det året, og resten av historien for hennes del kjenner vi. Kursaktiviteten ble satt i høygir, for nå måtte alle de nye tillitsvalgte kurses. Dette arbeidet ble gjennomført av et samlet sentralstyre som jobbet dag og natt. Innsatsen ga resultater også der.

FpU fortsatte som en organisasjon hvor fikk frem unge mennesker som ønsket å bidra til at FrP skulle gjøre det godt, og som bidro til at FpU fortsatte å være et korrektiv til FrP spesielt i ideologiske spørsmål. Siden vi ønsket at det eneste liberalistiske partiet i Norge skulle gjøre det bra så valgte vi å ta debatten videre internt i partiet, og ikke på forsider av aviser og i TV-nyhetene som våre forgjengere gjorde.

Mars 1995 kunne vi igjen innkalle til landsmøte i FpU. Denne gangen i Bergen. Og dette ble et landsmøte som jeg aldri vil glemme. Debatter, votering, valg og festmiddag ble gjennomført i den beste ånd, og mange av de som den gangen gikk på talerstolen for første gang, er i dag blant mange av våre dyktige politikere i FrP, og noen fortsatt i FpU. Vi som var foreslått til det nye sentralstyret ble valgt, og FpU var igjen en organisasjon som hadde et mål for øye: Få flest mulig unge mennesker til å skjønne viktigheten av å skape et liberalistisk samfunn. FpU har kommet for å bli!

20130210-121557.jpg
Bildet: FpUs formann Himanshu Gulati og Moss & omegn FpUs formann Alexander Leirstein

Fantastisk TV-serie – House of Cards

Jeg får ikke betalt av noen for å skrive dette. Så dette kommer rett fra hjertet 🙂

Jeg har blitt en ivrig Netflix-kunde. For 79 kr i måneden får jeg tilgang til masse filmer og serier. I tillegg produserer Netflix egne serier, og årets store nyheter er altså serien House of Cards. Jeg har nå sett hele sesong 1. Serien hadde premiere fredag. Og det geniale med Netflix er at du kan se hele sesong fortløpende. Behøver ikke vente til neste uke på en ny episode.

For en serie! Jeg er en politisk nerd. Digger alle serier som har politikk som tema. Være seg Borgen eller The West Wing. Spesielt er jeg interessert i amerikansk politikk. House of Cards er virkelig en «høydare». Flinke og kjente skuespillere, og politisk drama på høyt nivå. Heldigvis skal flere sesonger produseres, for dette var bra. Om ikke annet er den serien grunn nok alene til å abonnere på Netflix. Terningkast 6 fra meg.

20130207-110545.jpg

God jul og godt nytt år!

Kjære alle sammen!

Siste uke på Stortinget før jul er da ferdig. Det har vært et år fylt med mye innhold, og mye man kan tenke tilbake på.

Jeg er glad og ydmyk for at Østfold FrP nominerte meg for en tredje periode på Stortinget. En tillit jeg er utrolig glad for å ha fått! En bedre avslutning på året enn det kunne jeg ikke få.

Nå ser jeg frem til noen dager med juleferie. Gleder meg til å være sammen med familien i Moss. Og håper på litt sne, slik at vi kan få ordentlig julestemning.

Glad jeg har en familie som stiller opp for meg, slik at jeg kan utføre mitt oppdrag som stortingsrepresentant. Og glad for alle mine venner som bærer over med at jeg har alt for liten tid.

Har fått mye støtte fra mange siste året, og er privilegert som har så mange som liker mitt arbeid og min innsats. Tusen takk!

Kjære alle sammen, ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år!

20121217-170536.jpg
Bilde: Fra Vandrehallen på Stortinget

5 millioner gis bort til gode formål

Denne bloggposten er nok mest interessant for alle i Moss og omegn. Men man kan gjerne lese for å få et innblikk i en annen side av mitt engasjement 🙂

Storesand Feriekolonier ble etablert på starten av 1900-tallet. Stedet ligger vakkert til i Råde kommune, og med nærhet til badestrand og natur. Formålet var at barn bosatt i Moss, som hadde en vanskelig familiesituasjon, skulle få mulighet til å dra på sommerferie og kunne være barn. I nyere tid har stedet blitt brukt av skoler og organisasjoner.

Dessverre har økonomien i feriekolonien ikke vært god de siste årene. Stedet koster mye og drive, og ikke minst koster det mye å kunne sette stedet i en slik stand at det ville holde den standard som i dag er påkrevet. Flere år med hærværk har satt sitt preg.

For ca 10 år siden ble jeg styreleder for den stiftelsen som eier Storesand Feriekoloni.

Syret har forsøkt mange løsninger. Kunne kommunene drive leirskole? Kunne stedet være aktuelt som ungdomshjem? Hva med økt utleie, som kunne finansiere oppussing?

Dessverre har ikke noen forslag funnet sin løsning. Tiltross for mye ulønnet arbeid fra stiftelsens side. Stiftelsen vedtok derfor at stedet skulle selges. Og i dag har ny eier tatt over stedet.

Dette gir allikevel en ny mulighet for å ivareta stiftelsens opprinnelige formål. Stiftelsen har nå ca 5 millioner kroner etter salget. Stiftelsen v/styret skal forvalte midlene i henhold til vedtektene og midlene skal benyttes til ett eller flere gode formål som gir et tilbud til barn som er i en vanskelig situasjon.

Det året vi går inn i nå blir stiftelsens siste leveår. Vi har tenkt å dele ut pengene og deretter vil stiftelsen legges ned etter over 100 års drift.

Jeg skal sammen med styret legge opp til at vi kan få innspill til gode formål fra dere alle! Formål(ene) må ivareta barn i Moss, men kan også gjelde hele regionen. Det må være et mål at barn som har det vanskelig skal få en bedre hverdag, og pengene skal ikke brukes til administrasjon men til konkrete tiltak.

Forøvrig vil jeg også gjennom denne bloggposten rette en stor takk til alle de som gjennom mange år har nedlagt timevis av gratis arbeid for stiftelsen og dets formål!

20121217-103807.jpg

Forbrukermakt skal man ikke undervurdere

Nyhetene meldte i kveld at de seks største bankene de siste to årene samlet hadde 40 milliarder i overskudd. Dette burde være et klart signal om at bankene kunne sette ned renten.

Sannheten er nok litt mer komplisert. Bankene har visse krav om å sette av penger til dårlige tider. Og det er lurt, slik at det ikke blir skattebetalerne som nok en gang må redde norske banker hvis noe skulle galt.

Samtidig er det nok slik at denne likviditeten i norske banker burde kommet kundene i større grad til gode. Hva med å redusere gebyrer? Sette ned renten på utlån? Bedre rente for innskudd?

Men la oss også huske at bankmarkedet er et fritt marked. Hver og en av oss kan enkelt bytte bank. Finansportalen.no er et bra sted å begynne.

Jeg tror nemlig at mange som klager over dyre banker velger å ikke bytte. For det er slik at et par av landets største banker nesten alltid kommer dårlig ut i diverse undersøkelser. Allikevel er de fortsatt landets største banker. Altså de har desidert flest kunder.

Selv tok jeg konsekvensene av at jeg var kunde i en dyr bank. Jeg regnet på hvor mye jeg betalte i gebyr i løpet av et år, for å få betale mine regninger og ta ut penger av minibank. Over kr 2000 kostet disse gebyrene meg. Jeg fant da en bank som ikke tar slike gebyr. I tillegg var renten også bedre. Da tok jeg og byttet bank.

Det er nemlig slik at forbrukermakt skal man ikke undervurdere. Hvis de dyreste og «dårligste» hadde mistet mange kunder måtte de ha gjort noe for å beholde og tiltrekke seg kunder. Det å bare klage uten selv å bruke den makten man har hjelper dessverre lite.

20121126-222555.jpg

Japan, et utrolig flott land og mye vi kan lære

Har da kommet hjem etter en uke i Japan. Sammen med Stortingets Justiskomité. Sitter igjen med mange inntrykk og mye spennende å ta med meg i det videre politiske arbeidet.

Hovedfokus for turen har vært beredskap og sikkerhet. Justiskomiteen og Stortinget skal i de kommende måneder bruke mye tid på nettopp disse temaene. Spesielt med tanke på den fremlagte rapporten fra 22. juli-kommisjonen, som viste at Norge har stort forbedringspotensial når det gjelder nevnte temaer.

Vi har besøkt byer nord i Japan som ble hardt rammet i mars i fjor, når tsunamien slå innover etter et kraftig jordskjelv. Hele byer er rett og slett utslettet. Vi har møtt overlevende som forteller gripende historier. Vi har møtt innbyggere i en by hvor hele kommuneledelsen og de som hadde ansvaret for beredskapen ble drept.

Det sterkeste inntrykket var nok likevel å besøke et beredskapssenter i en av byene. Her hadde flere hundre søkt tilflukt når tsunamien rammet. Her trodde man at man var sikker. Men nei, i dette bygget ble flere hundre tatt med av bølgen for så å aldri bli funnet. Noen få overlevde ved å klamre seg fast til noen jernstenger opp under taket. Her var barn og eldre samlet. Folk i alle aldre. Og naturkreftene tar ikke hensyn. Det var en sterkt preget komite som var her.

Samtidig som vi har sett hvordan naturkreftene tok mange tusen liv i disse byene, har vi også møtt mennesker som har et utfattelig pågangsmot. Byene skal gjenbygges. Man ønsker ny næring og en fremtid. Vi har møtt skolebarn som har opplevd tragedien, men som smilte og viste en livsglede. Utrolig sterkt inntrykk gjør også dette.

Vi har hatt møter med regjeringens beredskapsansvarlige, lokalisert i Tokyo. Vi har sett øvelsessenter for hvordan man skal overleve et kraftig jordskjelv. Her var jordskjelv simulert, og vi måtte gå igjennom øvelsene og se hvordan vi klarte oss. Dette er hverdagen til de fleste japanere. Frykten for jordskjelv. Og allerede første natten våknet de fleste av oss av jordskjelv. Hele hotellrommet ristet. Guffen følelse. Men dette lever altså 130 millioner japanere med konstant. Og det gjøres et stort arbeid for å sikre bygg, lære innbyggere hvordan man skal håndtere katastrofer. Imponerende å se denne innsatsen.

I tillegg til fokus på beredskap har vi også hatt møter med politiet og lært om arbeidet mot terrorisme. Vi har også besøkt familieretten hvor man dømmer unge lovbrytere til å «sone» i ungdomssenter og ikke i fengsel. Hvor de får lære arbeid, og mulighet til å gjøre en innsats for videre utdanning. Imponerende 70% faller ikke tilbake til kriminalitet, men kommer seg videre i livet på en lovlydig måte.

Mange inntrykk skal bearbeides. Det er selvfølgelig også store forskjeller mellom norsk og japansk kultur. Men det viktigste er at Japan på en rekke områder har opplevde enorme katastrofer og gjennomført tiltak som vi kan lære av.

Vil også rette en stor takk til den norske ambassaden i Tokyo som hadde laget et tettpakket og meget relevant program for oss.

20120923-163422.jpg
Bildet er tatt fra 51. etasje fra Roppongo Hills Club Tokyo

Klar for Japan

Da er jeg jeg pakket og klar for en uke i Japan. Sammen med gode kollegaer i Justiskomiteen skal jeg tilbringe det neste halve døgnet på fly, for deretter å være 6 dager i Japan.

Jeg har vært i Japan før. På ferie. Et utrolig vakkert land. Ryddig, pent, organisert. Og utrolig hyggelig mennesker.

Denne gangen reiser jeg på grunn av jobb. Hovedfokus er beredskap. Justiskomiteen skal i det nærmeste året behandle flere store saker knytter til beredskap – og dessverre mangler i beredskapen. Japan er et land som har opplevd enorme katastrofer. Tiltross for stadig jordskjelv med konsekvenser for veldig mange har Japan bygget opp et system for å takle dette. Det blir spennende å oppleve hvordan de har fått til det.

Dette blir ingen ferieuke. Så fort vi har landet i Tokyo skal vi rett på tog og ut av byen. Vi skal besøke byer som ha opplevd enorme tragedier fordi naturkreftene dessverre av og til krever menneskeliv. Kamaishi by og Otsuchi by opplevde ufattelige ødeleggelser den 11. mars i fjor. Dette kommer nok til å gjøre sterkt inntrykk. Skoler, andre offentlige bygg og hus jevnet med jorden.

Etter et par dager skal vi tilbake til Tokyo. Her blir det møter med politikere, Justisdepartementet, politimyndigheter og andre sentrale aktører i beredskapsarbeid. Tett program med mye spennende informasjon.

De to siste dagene skal jeg for egen regning bli igjen i Tokyo uten program. Skal da bare oppleve storbylivet. Og rett og slett nyte Tokyo, som er en by som gir vanvittig mange inntrykk. Fullt av elektronikk, folk, lys og lyder. Japan, here I come!

20120916-094342.jpg

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer