Et bevæpnet politi

Norge er det eneste landet i Norden, og et av få land på verdensbasis, der politiet ikke bærer våpen. Er vi så arrogante i Norge at vi tror resten av verden tar feil?

I en verden med stadig mer verdensomspennende terror er det viktig at politiet er i stand til å beskytte både allmennheten og seg selv. Vi har de siste årene sett flere tragiske eksempler på at politiet selv er mål for terroraksjoner. I en situasjon der sekundene teller hjelper det dessverre lite at våpenet er låst inn i bilen gjennom såkalt «fremskutt lagring».

Bevæpningsutvalget har nå levert sin innstilling som vil behandles av stortinget. Selv om utvalgets anbefaling er et fortsatt ubevæpnet politi, er ikke utvalget enstemmig. Anders Snortheimsmoen, tidligere sjef for Delta, mener politier bør være bevæpnet. Snortheimsmoen har, gjennom sin erfaring i politiets elitestyrke, erfaringer om hva som faktisk er nødvendig i praksis. Også politiets fagforening, Politiets Fellesforbund, har slått klart fast at de ønsker bevæpning av norsk politi. Når politiet selv er så klare i sin anbefaling, og Norge nærmest står alene i verden om å ha et politi uten våpen, er dette noe vi bør ta på alvor. Fremskrittspartiet er tydelige på at vi ønsker et bevæpnet politi.

Det er likevel noen positive signaler som kommer fra flertallet i Bevæpningsutvalget. Utvalget ønsker å åpne for at politiet skal kunne bruke elektrosjokkvåpen. Fremskrittspartiet har i over ti år ment det er viktig at politiet får et nytt taktisk våpen som er mindre dødelig enn skytevåpen. Jeg håper flere en Fremskrittspartiet nå vil se nødvendigheten av å gi politiet de nødvendige verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet og terrorisme.

Støtte til midlertidig bevæpning av politiet 

Regjeringen har nå besluttet at politiet fortsatt skal kunne være bevæpnet. Jeg er tilfreds med at regjeringen tar folks trygghet på alvor, også i denne saken. Det er etter hvert en utrygg verden vi lever i. I går kunne NTB melde om at opptil ti terrorister fra Islamsk Stat hadde forsøkt å komme til Norge gjennom FNs flyktningekvoter. Heldigvis har regjeringen sørget for at norsk etterretning nå følger grundig med på utvelgelsen av flyktningene.

Dessverre er det umulig å avsløre samtlige terrorister i et demokratisk samfunn. Gjennom regjeringens satsning på PST og etterretning kan vi avsløre mye mer enn tidligere, ikke minst gjennom opprettelsen av 35 nye antiterrorstillinger for PST i revidert budsjett. Regjeringen styrket anti-terrorarbeidet med hele 130 målrettede millioner kroner i revidert budsjett, og jeg er glad for at FrP i regjering systematisk har styrket beredskapen.

Det vil likevel være naivt å tro at vi vil kunne avsløre alle terrorister på planleggingsstadiet. Når utenkelig inntreffer, handler det ofte om sekunder. Dagens trusselbilde gjør det derfor nødvendig å videreføre dagens midlertidige bevæpning.

Da PST-sjefen la frem trusselvurderingen for 2015, uttalte hun at «utviklingen er gjennomgående negativ». PSTs vurdering er fortsatt at det innenfor året 2015 er sannsynlig at Norge vil kunne oppleve et forsøk på eller en terrorhandling. I en slik situasjon må vi sørge for at benytte oss av de virkemidlene lovverket åpner for, og jeg håper vi kan avstå fra å bruke sikkerhet i et politisk spill.  

Politiets sikkerhetstjeneste peker særlig på aktive ekstreme islamistiske miljøer i Norge som tiltrekker seg nye tilhengere og rekrutterer fremmedkrigere. Ifølge PST er det nå minst 70 norske statsborgere som kjempet for Islamsk Stat, men tallet kan være høyere. Personer som har deltatt i grove menneskerettighetsbrudd, massevoldtekter og folkemord vil være ekstremt radikaliserte og følelsesmessig avstumpede. Dette er personer som vil kunne ha både evne og vilje til å angripe Norge, og en utfordring som er helt ekstraordinær i norsk historie. En ekstraordinær situasjon krever at vi benytter oss av bredden i et lovverk et bredt storting stiller seg bak.  

Tillatelsen til midlertidig bevæpning er spesielt knyttet til den skjerpede trusselvurderingen der politifolk og militært personell trekkes fram som spesielt utsatt, og mulige terrormål. Vi har i Europa sett at politi- og militærpersonell ofte fremstår som legitime terrormål for ekstreme grupperinger. I en slik situasjon er det viktig at politiet gis de verktøyene som er nødvendige til å forsvare både seg selv og allmennheten. Det er liten mulighet for å hente ut fremskutte og plomberte våpen dersom politipatruljen selv blir utsatt for et terrorangrep, i en slik situasjon må det ageres umiddelbart.  

Norge er en del av en globalisert verden, og deltar i internasjonale operasjoner som kan påkalle uønsket oppmerksomhet fra enkelte ekstremistmiljøer. Dette betyr ikke at vi skal gi etter for terrorfrykt, vi skal tvert imot gjøre vårt ytterste for å beskytte det norske folk og norske verdier. Norge er ikke en ensom halvøy nord i Europa, men en aktør på den internasjonale arena. Muligheten til å reise friere over landegrensene har gjort oss mer utsatt for angrep vi ikke kan forebygge gjennom tiltak i Norge alene. I perioder med økt terrorfare må vi derfor erkjenne at det ikke lenger er like enkelt å forebygge ekstremisme som tidligere, og benytte oss av de nødvendige lovhjemlene i disse tilfellene.

Jeg er glad for at justisministeren og regjeringen lytter til faglige råd, og tar sikkerhet på alvor. 

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 016 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

    Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

  • Flickr-bilder

  • Arkiver