Reklamer

Nederland, FrP og soningskø

Redaktøren i Smaalenenes Avis retter kritikk mot regjeringens politikk ift fengsel og kapasitet. Redaktøren kunne neppe rettet en slik kritikk med mer urett. På dette området har regjeringen levert fra dag 1 etter 8 år med stillstand. Mitt svar til redaktøren følger her: 

 

Redaktøren i Smaalenenes avis benytter seg av en underlig logikk i torsdagens leder. Han hevder at fengsler heller bør bygges ut i Norge, fremfor å sende fanger til Nederland. Han overser glatt at manglende fengselsutbygging gjennom åtte år gjør at begge deler er nødvendig for å få kontroll på den dramatiske situasjonen i kriminalomsorgen

 

Vi mangler i dag 500 fengselsplasser. Dette fører til lange soningskøer. Men det som er enda mer bekymringsverdig, er manglende kapasitet fører til at kriminelle slippes på gaten i stedet for å varetektsfengsles. Dette er en situasjon FrP ikke kan leve med, og derfor innfører vi midlertidige strakstiltak, som eksempelvis leie av fengselsplasser i Nederland. 

 

Å bygge et fengsel i Norge er ikke gjort over natten, et slikt prosjekt tar mange år. Prosessen med å bygge ny fengselskapasitet burde derfor vært startet opp for minst åtte år siden. 

Hverken FrP, Arbeiderpartiet eller Smaalenenes redaktør kan trylle frem et norsk fengsel på dagen. Men der Arbeiderpartiet i regjering slapp kriminelle ut før tiden for å «løse» kapasitetsproblemene, bygger FrP nye fengselsplasser i Norge. Frem til de nye fengslene er på plass, ønsker FrP heller at de kriminelle skal sone i Nederland fremfor å slippes ut på gaten. 

 

Valgene på kort sikt er ikke «fengsel i Nederland eller fengsel i Norge». Alternativene er «fengsel i Nederland eller utslipp av kriminelle på gaten og soningskø». Fremskrittspartiet ønsker soningsplasser i Nederland til vi får opp den norske kapasiteten, Arbeiderpartiet ønsker å løslate kriminelle før tiden.  

 

Fremskrittspartiet har startet en nødvendig utbygging av fengselsplasser i Norge, og har allerede frigjort 140 fengselsplasser på under to år. Til sammenlikning bygget Ap netto ca. 100 plasser på åtte år. 

 

Jeg kan forøvrig opplyse redaktøren i Smaalenene om at Justiskomiteen har en sak til behandling akkurat nå som vil løse alle kriminalomsorgens utfordringer gjennom fengselsbygging i Norge. Nederland er et midlertidig, men helt nødvendig tiltak.

Reklamer

Politiet skal ta tryggheten i gatene tilbake

Før valget hevdet mange at et FrP i regjering ville være en katastrofe for landet. Oljefondet ville bli brukt opp, populismen ville ta overhånd og samfunnet ville bli iskaldt og kynisk. Alle kan nå se at venstresidens propaganda åpenbart var feil, FrP/H-regjeringen er tvert i mot særdeles styringsdyktig.

Det er likevel noen som har fått oppleve en tøffere hverdag med FrP i regjering. Ikke vanlige folk, slik venstresiden advarte mot. De som har fått det tøffere med FrP er en gruppe som har blitt tatt i med silkehansker alt for lenge: de kriminelle.

Gjennomgangen av justisfeltet etter 22. juli viste dessverre at justispolitikken ikke hadde vært noen prioritert oppgave for de rødgrønne. Når FrP/Høyre- regjeringen tok over regjeringslokalene i oktober i fjor arbeidet bare 5000 av 11 500 politibetjenter med politioppgaver. Norge utnyttet politiressursene dårligst i hele Norden. Bare 13 av 354 tjenestesteder hadde døgnåpent hele uken og det var færrest politifolk på jobb når behovet er størst.

Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet umiddelbart tok grep. Justisminister Anders Anundsen (FrP) satte raskt i gang arbeidet med en politireform som vil føre til mer politi i gatene, og jeg er trygg på at problemene 22. juli-rapportene påpekte vil løses på en smidig måte.

Den prekære situasjonen politi-Norge befant seg i høsten 2013 gjorde også strakstiltak nødvendig. 350 ferske politistillinger har kommet på plass. I tillegg er det frigjort ca. 100 politibetjenter gjennom å overlate oppgaver til sivile og andre etater. Det enkle grep å overlate fangetransporten til kriminalomsorgen i fire politidistrikter har alene frigjort 40 politibetjenter. Ved et pennestrøk har disse fire distriktene nå 40 flere politibetjenter som kan patruljere gater, etterforske kriminalitet og bidra i operative aksjoner. Der Stoltenberg-regjeringen brukte politiet som landets dyreste taxi-tjeneste, sørger Solberg-regjeringen for mer trygghet i gatene.

Noe av det jeg er mest stolt av i det første året i denne perioden, er fjerningen av foreldelsesfristen i straffesaker for drap og grove overgrep. Dette har vært en viktig sak for ekstremt mange voldsofre. Overgrep medfører ofte traumer, som gjør at det kan gå flere tiår før et offer klarer å samle tankene nok til å gå til anmeldelse. At saken tidligere ble henlagt som foreldet, var et nytt overgrep mot offeret, men denne gangen fra statens side. Dette er en grov urett FrP har kjempet for å fjerne i over 10 år. Når Stortinget endelig fjernet foreldelsesfristen, men god hjelp fra et Krf med hjerterom for de svakeste, var dette en viktig seier for en ny politikk som tar ofrene på alvor.

Det er sjelden vi har en regjering som ignorerer Stortingets klare vedtak, men de rødgrønne ignorerte straffeloven i åtte år, embetsverket åpnet for å utsette implementeringen til 2021 – 16 år etter at loven ble vedtatt. Jeg er glad justisministerenikke lar seg styre av embetsverket. Han har skåret gjennom, og ny straffelov vil tre i kraft om et drøyt år. Det er nemlig av stor viktighet at vi får på plass straffeskjerpelsene i den nye loven. Eksempelvis økes strafferammen for vold i nære relasjoner fra 6 til 15 år. Venstresiden må gjerne snakke om viktigheten av å bekjempe vold i nære relasjoner i festtaler, president – FrP snakker ikke, men leverer resultater gjennom en streng og rettferdig straff.

Dessverre er det ikke bare politiet den rødgrønne regjeringen valgte å ikke prioritere. Ved regjeringsskiftet var fengslene overfylte, med 98 prosent dekning, og 1200 personer i soningskø. At kriminelle som skal være i fengsel slippes ut på gaten er totalt uakseptabelt. Vi tok derfor tak i dette umiddelbart, og gjennom tre hektiske budsjettuker klarte vi å frigjøre 88 nye fengselsplasser.

Dessverre tar det flere år å bygge nye fengsler, og arbeidet med dette burde vært igangsatt allerede i 2005. Det er derfor behov for å tenke i to parallelle spor. Byggingen av et eller flere nye fengsler må startes så raskt som mulig. Det er derfor bra regjeringen før jul vil levere en grundig sak om fengselslokalisering, slik at Stortinget raskt kan vedta en kvalitetssikret fengselsutbygging. Det er også et mål i seg selv at vi nå for første gang vil få en åpen og offentlig debatt om fengselsstrukturen i Stortinget. Dette er bra for demokratiet og engasjementet i befolkningen.

Vi må heller ikke glemme at vi også på kort sikt har et akutt problem med fengselskapasiteten. Justisministeren har sørget for å bedre ordningene for soningsoverføring, slik at flere kriminelle utlendinger kan sone i sitt eget hjemland. I tillegg er det inngått en dialog med nederlandske myndigheter om leie av fengselskapasitet frem til et eller flere fengsler er på plass i Norge.

Det er ikke mulig å rydde opp i alle problemene og det massive etterslepet i justissektoren over natten. Jeg kan likevel med sikkerhet understreke at vi nå endelig har fått en regjering som tar justisfeltet generelt, og ofrene spesielt, på aller største alvor. FrP/H-regjeringen har allerede tatt en rekke viktige skritt som på sikt vil sørge for at politiet vil ta tryggheten i gatene tilbake.

Ta fra dem pengene!

Innsatte i norske fengsler får dagpenger på 59 kroner pr dag. Dette gjelder alle innsatte som er med på daglige gjøremål, både norske og utenlandske statsborgere. Ved tilleggsoppgaver får man ytterligere 22,50 kroner utbetalt pr dag.

Vi har fått fremlagt en konkret sak i media hvor politiet ikke kunne ta fra en utenlandsk statsborger deler av vedkommendes opptjente dagpenger når man skulle anskaffe pass for uttransportering. Passet måtte dekkes av det offentlige. Og den kriminelle beholdt sine penger.

Justisministeren har vist handlekraft og sagt at nå skal systemet gjennomgås. Slik at man får avklart hva som kan dekkes av dagpengene.

Jeg har et klart råd til justisministeren: ta fra alle utenlandske statsborgere i norske fengsler dagpengene!

Når 34 prosent av alle innsatte i våre fengsler er utenlandske statsborgere så må noe gjøres. Derfor jobbes det med soning for disse i deres hjemland. Men vi bør også senke standarden på soningen for de som ikke er norske borgere. I enkelte land er norske dagpenger det samme som en normal dagslønn.

Jeg har blitt kontaktet av ansatte i kriminalomsorgen som forteller meg at flere utenlandske kriminelle har både 10.000 kroner eller mer på sine konti når de slippes fri. De ler trolig hele veien tilbake til sitt hjemland.

Mitt forslag er derfor å kun gi dagpenger til norske innsatte, som skal rehabiliteres og tilbake i det norske samfunn etter endt soning. Utenlandske statsborgere skal fratas retten til dagpenger. Enkelte nødvendige hygienske artikler o.l. som de innsatte må kjøpe selv får man da heller gi til de som ikke får dagpenger.

Ved å fjerne dagpengene sparer skattebetalerne penger, det blir mindre lukrativt å være utenlandsk kriminell i Norge og det sendes et tydelig signal til kriminelle utlendinger at silkehanskene er tatt av.

Utenlandske kriminelle skal ut

Hver tredje innsatt i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Av noe under 4000 plasser man har i fengslene er altså en tredjedel «okkupert» av utlendinger. Mitt spørsmål blir da: hva i alle dager gjør alle disse i norske fengsler, hvorfor soner de ikke i sitt hjemland?

Her har regjeringen feilet. Justisministeren har reist rundt og gitt bort norske skattepenger til andre land for at de skal ta imot sine kriminelle. Pengene har de tatt imot. Sine egne kriminelle statsborgere har de fortsatt i Norge. Ganske lukrativt spør du meg. Men ikke lukrativt for norske skattebetalere.

Regjeringen sier at de nå skal innkalle til et møte for å se hva som kan gjøres. Jeg oppfordrer regjeringen til å avlyse møtet. Ta heller frem de forslagene FrP har fremmet i Stortinget og som regjeringspartiene stemte ned rett før sommerferien.

FrP ønsker raskere retur av kriminelle utlendinger. Da må man bl.a. stramme inn de kriminelles adgang til å anke at de skal sone i hjemlandet. Det må kuttes ut at man gir dagpenger til utenlandske kriminelle. For noen er nemlig denne ytelsen det samme de hadde tjent ved å jobbe i hjemlandet. Så må det settes av egne plasser/fengsler til utenlandske kriminelle hvor de bl.a. skal ha redusert fritidstilbud og flere på hver celle. Når man på våre sykehjem kan ha dobbeltrom kan man også ha det i fengslene.

Men har jeg tiltro til at regjeringen følger oppfordringen og at det nå skjer noe? Nei. Situasjonen har vært slik i flere år. Og det blir bare verre. På tide med handlekraft og et sterkt FrP i regjering etter valget.

20130720-110635.jpg

Livsvarig fengsel ja takk!

Baneheia-dømte Jan Helge Andersen kan om kort tid være en fri mann. I Norge er det slik at kriminalomsorgen skal vurdere prøveløslatelse ved utholdt 2/3 soningstid.

19. mai 2000 ble to små jenter voldtatt og drept av Andersen og kameraten Viggo Kristiansen. For dette var straffen som følger: Andersen fikk 19 års fengsel og Kristiansen 21 års forvaring.

For det første mener jeg dette er alt for lav straff. Når man gjør noe så forferdelig mener jeg at de som utførte mordene skal sitte inne resten av livet. Alle mener at terroristen og morderen som sto bak 22. juli 2011 aldri skal ut av fengsel. Hvorfor skal disse to ut igjen?

Og etter 22. juli-rettssaken har vel alle sett hvor tilfeldig og slett arbeid enkelte psykologer gjør. Hvordan kan vi stole på at de skal gjøre en god jobb denne gangen?

Nei. Jan Helge Andersen har ikke noe ute i det fri å gjøre. To små jenter fikk ikke oppleve livet. Det bør ikke morderen heller gjøre.

20130420-090652.jpg

Rettsstaten svikter…igjen

Dagbladet kan i dag fortelle saken om en 28-åring som i fjor ble dømt for å ha skutt en mann tre ganger på åpen gate i Oslo i 2009, men som ennå ikke innkalt til soning da han i februar i år begikk et væpnet ransforsøk.

Årsaken skal visstnok være at vedkommende har vært igjennom alle ankeinstanser, og når endelig dom forelå tok det ytterligere et par måneder å fullbyrde dommen pga papirarbeid.

Er dette godt nok? Burde ikke en person tiltalt for å skyte en person rett ned på åpen gate sittet inne? Vi har nemlig noe som heter varetekt. En grunn til varetekt kan være at den kriminaliteten vedkommende blir etterforsket for er alvorlig, og at det kan være fare for at vedkommende igjen begår ny kriminalitet.

Heldigvis skyter ikke folk på andre på åpen gate hver dag. Selv om det dessverre begynner å bli mange skyteepisoder, spesielt i Oslo. Så jeg antar at dette er alvorlig kriminalitet. Hvordan kan det ha seg at denne personen da kan gå fri i flere år etter en så alvorlig kriminell handling? Og når endelig dom foreligger bruker man ytterligere et par måneder på å skulle få vedkommende bak lås og slå.

Jeg mener dette ikke er en rettsstat verdig, og jeg mener at en slik mer eller mindre tilfeldig håndtering av farlige kriminelle svekker vår rettsstat.

I dag er det store køer i norske fengsler. 1000 personer venter på å sone sine dommer. Varetektsplasser er nesten umulig å oppdrive. Norsk politi kjører og kjører personer som skal i varetekt – i håp om å finne en ledig celle.

Så punkt 1 må være å skaffe flere fengselsplasser, inkludert plasser for varetekt. Vi har ca 40 prosent utlendinger i norske fengsler. Disse må vi få til soning i sine hjemland. Samtidig som vi øker straffene slik at det blir mindre attraktivt å komme hit og begå kriminalitet. I tillegg får vi bygge nye plasser. Finnes ca 300 plasser prosjektert som man kan starte og bygge i morgen, bare pengene bevilges.

Punkt 2 må være at farlige kriminelle må settes inn. De skal ikke kunne gå fritt rundt, og kunne utøve ny alvorlig kriminalitet.

Punkt 3 må være å få ned saksbehandlingstid for å fullbyrde dommer. Det må investeres i IKT og det må settes frister i lovgivningen.

Jeg og FrP har planen klar for å øke kapasiteten i norske fengsler, og vi er klare for strengere straffer og at man sørger for at kriminellen slik som i denne saken settes i varetekt. Regjeringen har hatt 8 år på seg. Dessverre har regjeringen ikke levert, ei heller på dette området.

20130330-120408.jpg

Utfordringer for justissektoren

Justiskomiteen har i to dager vært på reise. Hatt besøk i Drammen og Skien. Fokus har vært besøk hos politi, fengsel, tingrett, konfliktråd og beredskapshåndtering hos fylkesmannen. En slik tur er nyttig og gir mange gode innspill.

Hovedinntrykket er todelt. For det første så er det at det gjøres mye godt arbeid. Når man i Telemark har en nedgang i antall saker knyttet til barne- og ungdomskriminalitet på ca 1000 saker (fra ca 1700 til ca 700) så vitner dette om godt forebyggende arbeid.

For det andre så konstaterer jeg at justissektoren har utfordringer. Det investeres for lite, være seg i politi, domstoler og fengsel. Jeg sier ikke dette fordi alle vi møter klager og syter. Men jeg sier dette utifra hva jeg ser. I Telemark var realveksten for politiet i 2012-budsjettet 2,5 prosent. Lønnsveksten var på 4 prosent. Da skjønner man at det ikke blir flere politibetjenter.

I Drammen fikk vi omvisning i en tingrett som har gått ut på dato. Ingen rømningsveier, vanskelig å ivareta tryggheten for dommer og andre. Bildet i denne bloggposten er fra en sal i Drammen Tingrett.

Det meldes om store behov for investeringer i IKT. Det jobbes dessverre fortsatt på mange tungvinte måter. Men også verneutstyr, biler og båter er et behov. Områder hvor det er for lite budsjettmidler.

Soningskøene øker. Det er stort behov for nye fengselsplasser. Omvisningen i Drammen fengsel viste et fengsel som er lite effektivt, og hvor man trenger nye plasser. Telemark fengsel avdeling Skien var et bra fengsel, og hvor det er mulig å doble antall plasser. Infrastrukturen er på plass, fengselet kan utvides innenfor dagens mur – og ikke trenger man å kjøpe tomt. Prisen pr plass blir trolig ca halvparten av hva den ble i Halden når man bygde fengsel der. Her er det bare å gi klarsignal. Men dessverre drøyer en beslutning på sentralt hold.

Flott å møte så mange dedikerte mennesker som arbeider i justissektoren. Samtidig et tankekors hvilke rammevilkår storting og regjering legger for sektoren. Vi har råd til noe økte investeringer og bedre rammer for abeidet. Det er ihvertfall en jobb jeg vil gjøre, stå på for å få dette til. Og etter besøket i Drammen og Skien har jeg fått flere nye og gode argumenter.

Avslutningsvis må jeg nevne felles alarmsentral som er etablert i Drammen. Brann, helse og politi sitter kun adskilt av noen glassvegger. Jobber sammen og hjelper hverandre. Og tilbudet til publikum blir bedre og gir økt trygghet. Dette sier meg at det er fullt mulig å få til felles sentraler – og ett felles nødnummer! Når USA med over 300 millioner innbyggere har ett felles nødnummer, så er det overmodent at lille Norge erstatter tre nummer med et felles telefonnummer.

20121019-123202.jpg

Terroristen fortsetter sitt korstog

VG har prisverdig i flere artikler skrevet om en rekke krav som terrordømte Mikael Davud har stilt til norsk fengselsvesen siden han ble tatt i 2010. Tidligere i år ble det kjent at terroristen skal ha krevd en egen kokk på Ila fengsel. Nå bekrefter hans advokat Arild Humlen til VG at et av kravene fra den terrordømte uiguren var at en «ærbar tyrkisk kvinne» skulle tilberede hans mat.

Vi har her å gjøre med en terrorist. Som ønsket å ta livet av en rekke uskyldige mennesker. I religionen islams navn.

Når denne avskyelige personen blir arrestert og skal sone i verdens rikeste land kommer han med en rekke krav. I religionen islams navn.

Terroristen fortsetter sitt korstog for å få det akkurat som han vil.

Det at norsk kriminalomsorg i hele tatt bruker tid og ressurser på å tilfredsstille denne personen finner jeg feil. Norske fengsler holder en av verdens høyeste standarder når det gjelder soning. Utover dette bør man ikke bruke mer ressurser på en terrorist.

Jeg synes også at ut ifra hva slags kriminalitet man har begått eller er dømt for å skulle gjennomføre så skal man få færre fordeler hvis det er spesielt alvorlig kriminalitet. Terrorister bør få absolutt færrest fordeler. Terroristen som var ansvarlig for 22. juli bør ikke ha det særlig komfortabelt. Han skal ikke tilbake til samfunnet. Det samme mener jeg også skal gjelde andre terrorister.

Terroristen Mikael Davud bør nå få oppleve en soning som er en terrorist «verdig». Minst mulig komfort og minst mulig tilrettelegging. Han burde tenkt på konsekvensene før han planla å drepe uskyldige mennesker.

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer