Nå står kampen om EØS-avtalen

En ny måling viser nå et klart flertall blant FrPs velgere for å si opp EØS-avtalen som Norge har med EU. Det gleder meg. 

Jeg har fått endel spørsmål opp gjennom årene om hva FrP mener om EU. For i FrPs program står det at man skal følge et resultat av en eventuell folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, og at forøvrig stiller FrP sine representanter fritt til å arbeide for og mot medlemskap. 

Jeg har vært tilhenger av denne programformuleringen. For når man er enig om at en sak skal avgjøres av folket i en folkeavstemning trenger ikke partiet måtte mene det ene eller det andre. Det viktigste er at FrPs representanter på stortinget følger flertallet i folkeavstemningen uansett resultat. 

Selv var jeg for norsk medlemskap i EU når vi gikk til stemmeurnene i 1994. Jeg har og alltid vært sterk tilhenger av frihandel. De som handler sammen, og tjener på å kjøpe og selge varer og tjenester av hverandre, vil neppe ty til krig. Frihandel har løftet millioner – for å ikke snakke om milliarder – ut av fattigdom. Frihandel har vist seg å fungere og bidrar også til at vi får nye produkter og en utvikling vi ellers måtte se langt etter. EU var også et fredsprosjekt for Europa. Et Europa som i hundrevis av år har vært preget av kriger – og til og med hvor begge verdenskrigene har startet – bør strebe etter fred. 

Flertallet sa nei til at Norge skulle bli medlem i EU i 1994. Da skulle man tro at Stortinget ville respektere resultatet. Man fikk da EØS-avtalen. Og rent umiddelbart var nok jeg også en av de som tenkte at vi må ha en handelsavtale med EU og at EØS var løsningen. Europa er Norges viktigste marked. Men historien har vist oss at EØS ikke er kun en handelsavtale for å fremme frihandel. EØS er egentlig et medlemskap i EU, men uten stemmerett. Ergo har man sluttet seg til en avtale som for Norges del er verre enn den avtalen flertallet sa nei til i folkeavstemningen i 1994. 

Jeg ønsker ikke at Europa skal være EN stat. Jeg ønsker at man skal samarbeide og handle, mens man samtidig skal dyrke sine egne sterke sider og egen kulturarv i de enkelte nasjonalstatene. EU har gått raskt mot felles integrering på område etter område. Langt utover ideen om et felles marked hvor man kjøper og selger. EU har utviklet seg mer og mer til å bli en felles union. Med egen president og egen utenriksminister. 

EØS-avtalen gir Norge noen unntak, men det er særdeles få. Det var også noen unntak i avtalen om EU-medlemskap. Primært er Norge med i EU, og må godta alle EUs lover og regler. EUs lover og regler vedtas på høygir av Stortinget. Og Norge dilter etter EU i utenrikspolitikken, uavhengig om det tjener Norge eller ikke. Bare se på situasjonen med sanksjoner mot Russland. Som verken har gjort Russland mer «myke», eller mer glade i å samarbeid med oss. 

Jeg ønsker frihandel. EU har endt opp og bli et marked som beskytter seg selv innenfor sine egne murer. Så for en som ønsker frihandel er ikke EU løsningen. Ergo er heller ikke EØS løsningen. Tvert imot. Det hadde vært bedre med medlemskap enn nevnte avtale. 

Som medlem i FrP er jeg glad for at vår programkomite nå foreslår at vi som parti skal programfeste nei til EU. Slik EU har utviklet seg må partiet ha et standpunkt til dette. Det fortjener velgerne å vite før et valg. Selv om det er en folkeavstemning som avgjør. Neste kamp nå er å få FrP til å si nei til EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Tidspunktet er perfekt. Storbritannia skal forlate unionen og isteden fremforhandle en tilknytningsavtale. Dette burde Norge være med på. 

I dag kom også en meningsmåling som viser at 54 prosent av FrPs egne velgere ønsker å si opp EØS-avtalen. Et klart flertall. Kun Sp har en større prosentandel velgere som sier nei til EØS. 

Jeg sloss for å få FrP til å si nei til EØS på landsmøtet for 4 år siden. Dessverre tapte jeg den kampen da. Selv om vi vant noen formuleringen som er viktig. Nemlig at både EØS og Schengen må vurderes reforhandlet. Det står i dagens partiprogram. 

Nå er det viktig at FrP slår fast at vi ønsker å erstatte EØS-avtalen med en ny avtale om handel. Våre velgere mener det. Flere og flere tillitsvalgte i partiet mener dette. Min oppfordring er nå at alle FrPere som tenker som meg engasjerer seg og bidrar til at landsmøte til våren inntar det standpunktet som er helt naturlig når vi samtidig sier nei til medlemskap i EU. Vi ønsker heller ikke medlemskap uten stemmerett i EU (altså EØS). Viktig at medlemmer, tillitsvalgte og velgerne engasjerer seg i denne viktige debatten. Jo flere partier som inntar et slikt standpunkt jo sterkere blir trykket mot Ap og Høyre – som er dagens klare ja til EU-partier. 

Folkeavstemning hadde vært det fornuftige vedtaket

For Fremskrittspartiet er det helt åpenbart at det er mer riktig å redde en million flyktninger i nærområdene, enn å ta 8000 flyktninger til Norge. Jeg syntes det er oppsiktsvekkende at de andre partiene bare ønsker å bevilge 250 millioner til hjelp i nærområdene, og er glad for at Fremskrittspartiet har funnet rom til å bevilge en milliard kroner. Å hjelpe flest mulig er riktig, nødvendig og i tråd med FNs bønn om hjelp. FN mangler 35 milliarder for å håndtere den enorme flyktningestrømmen i nærområdene, og FrP forslår, i motsetning til flertallet, at Norge skal ta et stort ansvar her.

Fremskrittspartiets forslag om folkeavstemming har blitt latterliggjort og bagatellisert av politikere som er redde for folkets mening i denne saken. Jeg er stolt av å tilhøre et parti som alltid har kjempet for mer direkte demokrati, og som jobber med folket, mot den bedrevitende og selvgode eliten.

Det har blitt uttalt at spørsmålet om å ta 8000 syrere til Norge ikke skal være viktig nok til å rettferdiggjøre en folkeavstemming. Her er jeg sterkt uenig. Dette er et vedtak som vil koste skattebetalerne enorme summer, og denne typen vedtak vil på sikt kunne bidra til å utfordre selve velferdssamfunnet.

Ifølge tall fra SSB vil en gjennomsnittlig syrisk flyktning medføre kostnader på 7 millioner kroner i løpet av livet, forutsatt at disse har samme integreringstakt som en gjennomsnittlig irakisk innvandrer. Dessverre er det grunn til å tro at dette er et forsiktig estimat. I følge SSBs statistikk for sysselsetting blant innvandrere, som ble offentliggjort denne uken, hadde innvandrere fra Syria den laveste sysselsettingen blant samtlige 136 enkeltland i statistikken. Sysselsettingen blant syrerne som nå bor i Norge var på rekordlave 26,4 prosent i aldersgruppen 15-74 år i 2014. Til sammenlikning er sysselsettingsgraden i befolkningen som helhet 70 prosent.

Det er dermed dramatiske kostnadsforpliktelser Norge pådrar seg ved å ta imot 8 000 syriske flyktninger de neste tre årene. Dersom vi legger de overnevnte tallene til grunn, betyr dette at de samlede livsløpskostnadene for 8 000 syrere totalt sett vil være på minst 56 milliarder kroner.

I tillegg ser vi at det i gjennomsnitt kommer 0,7 personer på familiegjenforening for hver innvandret syrer, ifølge UDI. Det er dermed grunn til å tro at det vil komme minst 5 600 personer på familiegjenforening på grunnlag av de 8 000 syrerne som får opphold. Dermed vil vedtaket medføre totalt minimum 13 600 personer fra Syria. Også dette estimatet er konservativt, da vi ser at den gjennomsnittlige syriske innvandrer i Danmark får 1,4 personer på familiegjenforening.

Det reelle innvandringstallet vi diskuterer er derfor ikke 8000 flyktninger, men 8000 pluss 5 600 på familiegjenforening, altså totalt minst 13 600 syriske flyktninger. Dersom vi legger SSBs anslag til grunn, vil livsløpskostnaden knyttet til 13 600 syrere være på 95,2 milliarder kroner, noe som tilsvarer i underkant av to bistandsbudsjetter og et justisbudsjett samlet.

Det er enorme summer dette vedtaket vil koste skattebetalerne. Kostnadene ved å ta 8000 syrere til Norge, vil koste 33 067 kroner for hver eneste norske skattebetaler, inkludert familiegjenforening. Mitt spørsmål er om stortingsflertallet fortsatt mener denne saken ikke er viktig nok til å forsvare en folkeavstemming? Eller er det slik at stortingsflertallet ikke har satt seg inn i de reelle kostnadene ved en liberal innvandringspolitikk? For meg og FrP er det åpenbart at folket må få anledning til å si sin mening i denne saken. Dessverre stemte samtlige andre partier vårt forslag ned på fredag. Ap, H, KrF, SP, V, SV og MDG har påtatt seg et kostbart ansvar på vegne av norske skattebetalere. 

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 017 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiv