Rettssikkerhet i fokus med FrP

De siste fire år har Fremskrittspartiet arbeidet kontinuerlig for å bedre rettsikkerheten i Norge. Vi har startet arbeidet med lyd- og bildeopptak i samtlige rettsaler, og et prøveprosjekt er allerede innført i Tromsø tingrett. I FrPs regjeringsperiode er det også Institutt for Menneskerettigheter opprettet, som vil følge opp situasjonen for menneskerettighetene i Norge, og bidra til å avsløre urett i norsk forvaltning. Det er nå også innført plikt til begrunnelse fra jury/meddomsrett i Lagmannsretten, slik at personer som får en dom i straffesaker vet hvorfor vedkommende ble dømt. Dette har vært en svakhet ved norsk rettsikkerhet i flere tiår, og er nå ryddet opp i med FrP i regjering.

Selv om Fremskrittspartiet langt fra er i mål med å rydde opp i norsk barnevern, er jeg glad for at regjeringen nå foreslår lovfeste kommuners plikt til å vurdere barns slekt og nettverk som fosterhjem for å gi barna en mer stabil hverdag. Det er viktig at vi har et barnevern som møter barna og familiene på sine egne premisser, og at systemet tilpasser seg rundt familiene og ikke motsatt. Særdomstolsutvalget foreslår å flytte barnevernssaker fra Fylkesnemndene til de ordinære domstolene. Dette er noe FrP har kjempet for lenge, og et tiltak som vil bedre rettsikkerheten i barnevernssaker. 

Også kriminalitetsofre har krav på rettsikkerhet og oppreisning. Derfor har Fremskrittspartiet opphevet foreldelsesfristen for drap og grove overgrep, slik at mordere kan straffes uansett hvor lang tid som har gått. Vi har også opprettet en Cold Case-gruppe for straffesaker, som sørger for at politiet ser på gamle saker på nytt med nye verktøy som eksempelvis DNA.

Dersom Fremskrittspartiet får velgernes tillitt i valget, vil vi innføre lyd- og bildeopptak i alle domstoler, fortsette med å rydde opp i barnevernet, legge ned Fylkesnemndene og fortsette å styrke rettighetene til kriminalitetsofre.

Økt maksstraff for å verne samfunnet

De kriminelle har i tiår hatt en rekke organisasjoner, professorer, kriminologer og andre «eksperter» som har kjempet for stadig bedre rettigheter for lovbrytere. Med noen hederlige unntak er det få stemmer i debatten som snakker om hva som er best for ofrene.
FrP ønsker, i liket med offerorganisasjonene, strengere straffer for de aller verste kriminelle. Serieovergripere og seriemordere bør, av hensyn til ofrenes verdighet, få strengere straff enn i dag. Fremskrittspartiet ønsker å gi ofrene større plass i norsk strafferett.

I dag er det bare mulig å dømme en kriminell til maksimalt seks år i tilleggstraff for alle lovbrudd utover det første, eller to ganger strafferammen av et lovbrudd der rammen er under seks år.

Regjeringens vil ikke innføre et amerikansk system, der kriminelle dømmes til flere hundre år i fengsel. FrP ønsker likevel å foreta nødvendige endringer i et straffesystem som i alt for liten grad ivaretar og har fokus på offeret i straffesaker. Regjeringens forslag legger derfor opp til en skjerping av dagens praksis, slik at serieovergripere og yrkeskriminelle i større grad blir stilt til ansvar for sine forbrytelser. En moderat øking i strafferammen på fem år medfører at serieovergripere og yrkeskriminelle vil få en straff som i større grad tar hensyn til ofrenes behov for rettferdighet og oppreisning.

Selv om Fremskrittspartiet ikke fikk flertall på stortinget for å øke straffene for de aller verste kriminelle, fikk FrP denne uken flertall for å rydde opp i en annen form for urett i rettssystemet.

Høyesterett fastslo i 2008 at en gjerningsmann fikk rabatt i erstatningssaken når han gjennomførte voldtekten sammen med flere andre i en såkalt gruppevoldtekt. Skulle hver og en voldtektsmann betalt sin rettmessige erstatning til offeret, ville erstatningen blitt på 530 000. Høyesterett mente derimot, mot all sunn fornuft, at gruppevoldtektsmenn skulle slippe billigere unna fordi overgrepet ble begått av flere. Erstatningen ble derfor kuttet med langt over halvparten, og ente opp på 200 000 kroner. Voldtektsmennene ble også gjort solidarisk ansvarlig. I praksis betyr det at dersom en av dem har penger på bok, blir han tvunget til å betale hele summen alene. Resten av voldtektsmennene slipper da unna å betale erstatning overhodet.

Dette oppleves som et nytt overgrep mot offeret som allerede har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet endelig får flertall for å fjerne denne uretten, og i nok en sak sørge for at ofrenes interesser også tas hensyn til i norsk kriminalpolitikk.  

Fremskrittspartiet har i regjering fjernet foreldelsesfristen for vold og overgrep, styrket barnehusene og innført et offerkontor i hvert politidistrikt. Fremskrittspartiet ønsker fortsette å styrke ofrenes rettigheter, også gjennom strengere straffer for seriemordere og serieovergripere. FrP vil fremme forslaget på nytt til høsten. Det er velgerne i september som avgjør om FrP får nok stemmer til å få større gjennomslag for ofrenes rettigheter i norsk justispolitikk.  

FrP får jobben gjort

Nå blir det motorveistandard mellom Oslo og Stockholm!

Den 16 kilometer gjenstående parsellen mellom Retvet og Vinterbro er en av vinnerne i ny nasjonal transportplan. FrP har jobbet hardt for å få på plass ferdigbyggingen av denne, og er fornøyde med at det nå prioriteres slik at viktige strekninger blir i stand til å håndtere fremtidens transportbehov. Retvet-Vinterbro er en delstrekning av E18 mellom Oslo og Stockholm. Når denne blir ferdig vil det være etablert motorveistandard langs hele E18 fra Oslo til riksgrensen ved Ørje. 

Sammenhengene motorveistandard fører til økt trygghet, og redusert reisetid. I tillegg blir det en målbar miljøgevinst ved at tung- og gjennomfartstrafikk ledes utenom Kråkstad, blant annet for å unngå konflikt med lokaltrafikk. Trafikken vil flyte mer smidig og effektivt.

Vi vet at ulykkestallene på E6 gjennom Østfold har falt betraktelig siden firefelts motorvei kom på plass. Dette har skjedd samtidig som det har vært en kraftig trafikkøkning, og at reisetiden har blitt kuttet med 22 – 27 prosent. At det nå blir motorveistandard også på E18 vil bidra til både mer trygghet og raskere, mer effektive veier. Det er FrP fornøyd med!

På dyrenes side

Kampen for et eget dyrepoliti i Norge har gått over flere tiår. De første enhetene er på plass i Sør-Trøndelag og Rogaland, men kampen er ikke over før det er innført et landsdekkende dyrepoliti.

På Stortinget er det uenighet om hvorvidt det er behov for et dyrepoliti eller ikke. Jeg og FrP mener det er nødvendig å ha en egen politienhet som jobber med beskyttelse av dyr. Arbeiderpartiet er derimot uenig og mener det er unødvendig med et eget dyrepoliti.

Jeg mener at det er fornuftig å samle kompetansen i en enhet, fremfor å dele den mellom politiet og Mattilsynet. Dyrepolitiet har i dag kompetanse innen etterforskning og juss. Etterforskeren undersøker saken, før påtalejuristen eventuelt fører saken gjennom rettsvesenet. Dyrepolitiet har dermed kompetanse til å håndtere saken fra begynnelse til slutt, noe som er helt nødvendig for at dyremishandlere skal dømmes i retten.

For oss dyrevenner er det en selvfølge at mishandling og overgrep mot dyr skal etterforskes og straffes. For å sikre at voldssaker mot dyr blir prioritert, er det derfor helt nødvendig med et eget dyrepoliti. Både to og firbente fortjener trygghet i hverdagen og derfor håper jeg at også Arbeiderpartiet vil være med å jobbe for et landsdekkende dyrepoliti.

Nå står kampen om EØS-avtalen

En ny måling viser nå et klart flertall blant FrPs velgere for å si opp EØS-avtalen som Norge har med EU. Det gleder meg. 

Jeg har fått endel spørsmål opp gjennom årene om hva FrP mener om EU. For i FrPs program står det at man skal følge et resultat av en eventuell folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, og at forøvrig stiller FrP sine representanter fritt til å arbeide for og mot medlemskap. 

Jeg har vært tilhenger av denne programformuleringen. For når man er enig om at en sak skal avgjøres av folket i en folkeavstemning trenger ikke partiet måtte mene det ene eller det andre. Det viktigste er at FrPs representanter på stortinget følger flertallet i folkeavstemningen uansett resultat. 

Selv var jeg for norsk medlemskap i EU når vi gikk til stemmeurnene i 1994. Jeg har og alltid vært sterk tilhenger av frihandel. De som handler sammen, og tjener på å kjøpe og selge varer og tjenester av hverandre, vil neppe ty til krig. Frihandel har løftet millioner – for å ikke snakke om milliarder – ut av fattigdom. Frihandel har vist seg å fungere og bidrar også til at vi får nye produkter og en utvikling vi ellers måtte se langt etter. EU var også et fredsprosjekt for Europa. Et Europa som i hundrevis av år har vært preget av kriger – og til og med hvor begge verdenskrigene har startet – bør strebe etter fred. 

Flertallet sa nei til at Norge skulle bli medlem i EU i 1994. Da skulle man tro at Stortinget ville respektere resultatet. Man fikk da EØS-avtalen. Og rent umiddelbart var nok jeg også en av de som tenkte at vi må ha en handelsavtale med EU og at EØS var løsningen. Europa er Norges viktigste marked. Men historien har vist oss at EØS ikke er kun en handelsavtale for å fremme frihandel. EØS er egentlig et medlemskap i EU, men uten stemmerett. Ergo har man sluttet seg til en avtale som for Norges del er verre enn den avtalen flertallet sa nei til i folkeavstemningen i 1994. 

Jeg ønsker ikke at Europa skal være EN stat. Jeg ønsker at man skal samarbeide og handle, mens man samtidig skal dyrke sine egne sterke sider og egen kulturarv i de enkelte nasjonalstatene. EU har gått raskt mot felles integrering på område etter område. Langt utover ideen om et felles marked hvor man kjøper og selger. EU har utviklet seg mer og mer til å bli en felles union. Med egen president og egen utenriksminister. 

EØS-avtalen gir Norge noen unntak, men det er særdeles få. Det var også noen unntak i avtalen om EU-medlemskap. Primært er Norge med i EU, og må godta alle EUs lover og regler. EUs lover og regler vedtas på høygir av Stortinget. Og Norge dilter etter EU i utenrikspolitikken, uavhengig om det tjener Norge eller ikke. Bare se på situasjonen med sanksjoner mot Russland. Som verken har gjort Russland mer «myke», eller mer glade i å samarbeid med oss. 

Jeg ønsker frihandel. EU har endt opp og bli et marked som beskytter seg selv innenfor sine egne murer. Så for en som ønsker frihandel er ikke EU løsningen. Ergo er heller ikke EØS løsningen. Tvert imot. Det hadde vært bedre med medlemskap enn nevnte avtale. 

Som medlem i FrP er jeg glad for at vår programkomite nå foreslår at vi som parti skal programfeste nei til EU. Slik EU har utviklet seg må partiet ha et standpunkt til dette. Det fortjener velgerne å vite før et valg. Selv om det er en folkeavstemning som avgjør. Neste kamp nå er å få FrP til å si nei til EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Tidspunktet er perfekt. Storbritannia skal forlate unionen og isteden fremforhandle en tilknytningsavtale. Dette burde Norge være med på. 

I dag kom også en meningsmåling som viser at 54 prosent av FrPs egne velgere ønsker å si opp EØS-avtalen. Et klart flertall. Kun Sp har en større prosentandel velgere som sier nei til EØS. 

Jeg sloss for å få FrP til å si nei til EØS på landsmøtet for 4 år siden. Dessverre tapte jeg den kampen da. Selv om vi vant noen formuleringen som er viktig. Nemlig at både EØS og Schengen må vurderes reforhandlet. Det står i dagens partiprogram. 

Nå er det viktig at FrP slår fast at vi ønsker å erstatte EØS-avtalen med en ny avtale om handel. Våre velgere mener det. Flere og flere tillitsvalgte i partiet mener dette. Min oppfordring er nå at alle FrPere som tenker som meg engasjerer seg og bidrar til at landsmøte til våren inntar det standpunktet som er helt naturlig når vi samtidig sier nei til medlemskap i EU. Vi ønsker heller ikke medlemskap uten stemmerett i EU (altså EØS). Viktig at medlemmer, tillitsvalgte og velgerne engasjerer seg i denne viktige debatten. Jo flere partier som inntar et slikt standpunkt jo sterkere blir trykket mot Ap og Høyre – som er dagens klare ja til EU-partier. 

Nye helikoptre og nye millioner til politiet 

Politihelikoptrene vi har i dag, er både for gamle og for små til å kunne fungere effektivt. Jeg er derfor glad for å kunne melde om at politiet nå vil få to nye politihelikoptre. De nye helikoptrene vil kunne transportere beredskapstroppen helt frem til oppdraget. På denne måten gjør vi politiet langt bedre rustet i en ekstremsituasjon.

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med over 3 mrd. kroner siden FrP tok over regjeringsmakten.Etterslepet etter de rødgrønne er nå i ferd med å dekkes opp, selv om det fortsatt finnes utfordringer innenfor justissektoren. FrP har lyttet til politidistriktene, som har vært bekymret for at for mye penger skal gå til særorganene. Nå tar regjeringen disse bekymringene på alvor, og foreslår 300 millioner kroner i øremerkede midler til politidistriktene. 

Fremskrittspartiet sørger også for at det i tillegg bevilges 330 millioner kroner for å kunne tilby nyutdannede politistudenter jobb. Med denne satsningen vil det være opprettet over 1300 nye politistillinger siden FrP kom i regjering. 

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at alle politistudenter skal kunne få en relevant jobb. 630 millioner til ansettelser og politidistriktene vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen. 

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at regjeringen viderefører en sterk satsning på politiet. Alle som er opptatt av justispolitikk kan glede seg til statsbudsjettet legges frem den 6. oktober.

Terrorister må kontrolleres

Datalagringsdirektivet dreide seg om å lagre informasjon om alle norske borgere. Dette var et omfattende inngrep i privatlivet som Fremskrittspartiet kjempet mot hele veien. FrP vil aldri tillate masseovervåkining av norske borgere. Datalagringsdirektivet ble senere dømt som grunnlovsstridig blant annet i Tyskland. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å bedre mulighetene for overvåkning av terrorister og alvorlige kriminelle. Dette forslaget dreier seg om noe helt annet enn å overvåke hele befolkningen, og noe helt annet enn Datalagringsdirektivet. 

Etter tidligere regelverk kunne alvorlig kriminelle og terrorister benytte et samtaleprogram på telefonen (skype eller liknende), og politiets mulighet til telefonavlytting falt da bort. Etter det nye regelverket vil denne typen smutthull i lovverket bli tettet. Lovforslaget som nå er vedtatt dreier seg i all hovedsak om å tilpasse de virkemidlene politiet allerede har (romavlytning, telefonavlytting) til en verden der de fleste kommuniserer med smarttelefon og PC. Nå som tidligere har ikke politiet mulighet til å overvåke vanlige folk, men det er strenge krav til mistanke om alvorlig kriminalitet. 

Kravene for å iverksette overvåkning er strenge, og en domstol må godkjenne overvåkningen. Politiet kan med andre ord ikke igangsette overvåkning uten rettens godkjennelse, og det opprettes en såkalt «hemmelig forsvarer», som ivaretar interessene til den som er mistenkt for terror eller liknende. Det eneste unntaket fra vilkåret om rettens godkjennelse, er dersom politiet har grunn til å tro at eksempelvis et terrorangrep vil iverksettes i løpet av meget kort tid.  

Det er også bare mistanke for den aller groveste kriminaliteten, som eksempelvis terror, som kan danne grunnlag for overvåkning. Det er med andre ord en veldig snever gruppe som vil rammes av lovendringen. Politiets verktøy må tilpasses en verden med langt større bruk av digital kommunikasjon, og det er derfor Stortinget har vedtatt denne lovendringen. Dette dreier seg på ingen måte om «masseovervåkning» eller overvåkning av «vanlige folk». Det er en meget snever gruppe, mistenkt for den mest alvorlige kriminaliteten, som vil rammes av lovbestemmelsene. I en verden med stadig mer terrorisme og organisert kriminalitet er det viktig at politiet har de nødvendige virkemidler for å beskytte befolkningen, uten at dette går på personvernet til vanlige mennesker.

Norge størst nedgang i antall asylsøknader

Ifølge Eurostat har Norge hatt en nedgang i antallet asylsøkere på 95 prosent. Asyltallene er nå de laveste på 19 år. Dette skyldes regjeringens innstramninger, kombinert med økt grensekontroll i Europa. Arbeiderpartiet har hevdet at regjeringens innstramninger har marginal effekt, og antydet at norsk asylpolitikk nærmest ikke har effekt på antallet som kommer. Denne forklaringen fremstår som lite troverdig når vi ser på fakta. Norge har hatt en nedgang i antall asylsøkere på 95 prosent, mens EU bare har hatt en nedgang på 33 prosent. Norge er nå det landet i Europa med den klart største nedgangen i antallet asylsøkere.

Sylvi Listhaug fikk nylig flertall for en rekke innstramninger i Stortinget. FrP har i regjering bidratt til å gjøre norsk asylpolitikk langt strengere. Likevel er det beklagelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf og Venstre valgte å stemme imot en rekke nødvendige innstramninger, slik at disse ikke fikk flertall. Dette gjør at Norge ikke er så beskyttet mot nye asylkriser som FrP skulle ønske. Fremskrittspartiet har løsningene for å unngå nye asylkriser, og vi vil kjempe hver eneste dag for sikring av grensene gjennom en streng og ansvarlig asylpolitikk.

Et kjempeløft for idretten!

Regjeringen har nå fordelt et rekordbeløp til norsk idrett. Aldri før har idretten fått mer penger. Dette er helt i tråd med det vi lovte før valget og vi er kjempefornøyd med at det satses på frivilligheten og idretten!

Årets fordeling av spillemidler til idrettsformål innebærer en betydelig styrking av rammebetingelsene for lokalidretten i Norge. Den fremste prioriteringen i 2016 er økningen av tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Samtidig styrker regjeringen flere av aktivitetstilskuddene som er innrettet mot lokalidretten i Norge.

For vårt fylke er nyhetene fra regjeringen utrolig gode nyheter!

Regjeringen øker hele potten for anlegg med nesten 140 millioner til nesten 1,2 milliarder kr og for Østfold er det 7 prosents økning til en ramme på 50,5 millioner kr. Dette vil innebære at ventetiden for anlegg vil gå ned, det betyr kortere tid før flere barn og unge kan være i aktivitet. Det vil bety mye for lokale idrettslag og de som står på i dugnadene – nå får vi flere anlegg som kan gi flere i aktivitet.

Regjeringspartiene og våre støttepartier gikk til valg på et økt løft for frivilligheten herunder idretten. Gjennom årets tildeling leverer vi på dette!

Felles innlegg sendt ut fra Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FrP)

Uten håndverkere stopper Norge

Vi må fjerne inntrykket av at ungdommen trenger en universitetsutdannelse for å lykkes.
Murere, snekkere, rørleggere, malere og andre viktige yrkesgrupper sitter på en kompetanse vi ikke kan klare oss uten. Fremskrittspartiet sørger for at også yrkesfagene prioriteres. Norge kan klare seg uten kommunikasjonsrådgivere, men uten rørleggere stopper samfunnet opp. 

Derfor har FrP i regjering økt lærlingtilskuddet med kr 7 500 per kontrakt og opprettet stimuleringstilskudd for at flere yrkesfagelever skal kunne fullføre utdanningen. Omtrent 30 prosent av alle som ønsker læreplass står uten kontrakt hvert år. Dette er ikke akseptabelt for Fremskrittspartiet. 

Regjeringen har nylig innført en ny merkeordning for lærebedrifter, som vil kunne bidra positivt til rekruttering av lærlinger i Østfold. En merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om åvelge bedrifter med lærlinger. Kanskje vil det utgjøre forskjellen mellom å velge en frisør fremfor en annen, eller hvilken rørlegger du velger når du skal pusse opp badet. FrPtror på forbrukermakt, og ønsker å styrke og synliggjøre de seriøse bedriftene.  

Du vil kjenne igjen bedriftene som tar inn lærlinger gjennom et fysisk merke på lokaler, biler og lignende, eller et digitalt merke, som kan vises på nettsider. 

Mye gjenstår, men Fremskrittspartiet arbeider kontinuerlig for å styrke yrkesfagenes stilling i samfunnet. Nå gir regjeringen deg som forbruker muligheten til å velge en seriøs lærlingbedrift neste gang du har behov for en håndverker. 

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 017 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiv