Reklamer

Et kjempeløft for idretten!

Regjeringen har nå fordelt et rekordbeløp til norsk idrett. Aldri før har idretten fått mer penger. Dette er helt i tråd med det vi lovte før valget og vi er kjempefornøyd med at det satses på frivilligheten og idretten!

Årets fordeling av spillemidler til idrettsformål innebærer en betydelig styrking av rammebetingelsene for lokalidretten i Norge. Den fremste prioriteringen i 2016 er økningen av tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Samtidig styrker regjeringen flere av aktivitetstilskuddene som er innrettet mot lokalidretten i Norge.

For vårt fylke er nyhetene fra regjeringen utrolig gode nyheter!

Regjeringen øker hele potten for anlegg med nesten 140 millioner til nesten 1,2 milliarder kr og for Østfold er det 7 prosents økning til en ramme på 50,5 millioner kr. Dette vil innebære at ventetiden for anlegg vil gå ned, det betyr kortere tid før flere barn og unge kan være i aktivitet. Det vil bety mye for lokale idrettslag og de som står på i dugnadene – nå får vi flere anlegg som kan gi flere i aktivitet.

Regjeringspartiene og våre støttepartier gikk til valg på et økt løft for frivilligheten herunder idretten. Gjennom årets tildeling leverer vi på dette!

Felles innlegg sendt ut fra Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FrP)

Reklamer

Regjeringen, seriøse bedrifter og lærlinger

Omtrent 30 prosent av alle som ønsker læreplass står uten kontrakt hvert år. Dette er ikke akseptabelt for Høyre og Fremskrittspartiet.
Vi ser også at antall elever som ønsker læreplass øker. Det er ekstremt viktig å skape bevissthet rundt hvor avgjørende opplæring av lærlinger er for å videreføre et fagområde. Derfor innfører regjeringen nå en ordning som vil sørge for at bedrifter som tar inn lærlinger belønnes gjennom positiv publisitet.

Regjeringen innfører en ny merkeordning for lærebedrifter, som vil kunne bidra positivt til rekruttering av lærlinger i Østfold.

En merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger. Kanskje vil det utgjøre forskjellen mellom å velge en frisør fremfor en annen, eller hvilken rørlegger du velger når du skal pusse opp badet. Regjeringen tror på forbrukermakt, og ønsker å styrke og synliggjøre de seriøse bedriftene. 

På en ubyråkratisk og enkel måte vil nå lærlingebedrifter som faktisk tar inn lærlinger kunne profilere seg med dette i offentligheten. Dette vil kunne skje gjennom et fysisk merke som kan brukes på lokaler, biler og lignende, og et digitalt merke, som kan vises på nettsider.

Høyre og Fremskrittspartiet gjør det lettere for deg som forbruker å velge en seriøs bedrift, samtidig som vi gjør det mer attraktivt å ta inn lærlinger.

Kommunene kan vedta forbud mot tigging

Stortinget behandlet i dag forslag fra KrF og Venstre med støtte fra Ap og SV om å ta fra kommunene muligheten å forby tigging. Heldigvis sikret regjeringspartiene og Sp flertall for at kommunene kan vedta tiggeforbud. 

Jeg var for noen måneder siden på et besøk i Romania. Der hadde jeg blant annet samtaler med den største organisasjonen for romfolk, «National Agency for Roma». Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon, Daniel Vasile, benyttet i stor grad de samme argumentene Fremskrittspartiet har benyttet i årevis. Tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen. Romania har selvsagt et forbud mot tigging, og Vasile oppfordret meg til å sørge for at vi umiddelbart fikk et tilsvarende forbud i Norge.

Løsningen på fattigdomsproblematikk som en følge av tigging er komplisert, vanskelig og krever tverrfaglig tenking.
Å tillate tigging er på ingen måte det samme som at tiggerne kommer seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Snarere det motsatte. Tigging bidrar til at allerede fattige mennesker ikke får opparbeidet seg kompetanse, arbeidserfaring eller selvrespekt. Å tillate tigging er å akseptere at store grupper aldri vil kunne komme seg ut av fattigdommen, og det er et standpunkt jeg ikke kan stå inne for. 

Fremskrittspartiet ønsker seg primært et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg registrerer at det dessverre ikke er et flertall i Stortinget for et nasjonalt forbud. Det er likevel positivt at regjeringen, i samarbeid med Senterpartiet, våren 2014 fikk åpnet for muligheten for kommunale forbud. At kommunestyrene lokalt har anledning til å vedta tiggeforbud styrker lokaldemokratiet, og gjør at innbyggerne i de kommunene som er hardest rammet av aggressiv tigging kan vektlegge dette i lokalvalgene.  

Å fjerne muligheten for å vedta lokale tiggeforbud ville være å svekke lokaldemokratiet. Jeg er glad for at Senterpartiet sammen med regjeringspartiene fortsatt velger å stå på kommunenes side i denne saken. Tiggeforbud har vært en viktig sak for både Fremskrittspartiet, Høyre og mange velgere, og det er derfor avgjørende at vi bevarer muligheten for å kunne vedta dette lokalt.  

Både politiet i Oslo og en stor gruppe velgere ser med bekymring på de siste års utvikling med stadig mer organisert tigging og kriminalitet knyttet til det miljøet. Organisert tigging bringer ofte med seg kriminalitet i form av alvorlige forbrytelser som tvang, menneskehandel og vinningskriminalitet. 

Arbeiderpartiet har forsøkt å bagatellisere sammenhengen mellom tigging og organisert kriminalitet, og mener FrP og Høyres argumentasjon er «omtrentlig» vedrørende tiggingens utbredelse og omfang, og at det ikke er noen stor sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. 

Her bør det være nok å vise til Kripos- rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014. Har kommer det frem, og jeg siterer:

«Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.»

Regjeringspartiene forholder seg til Kripos sine offisielle rapporter i denne saken, og det er ingenting «omtrentlig» i Fremskrittspartiets rene gjengivelser av rene fakta fra våre mest troverdige politikilder.   

Fri bevegelse over landegrensene gjennom EØS og Schengen-avtalen medfører at dagens tiggere i stor grad er tilreisende EØS-borgere. Løsningen på fattigdomsproblematikken i EU er ikke å tillate tigging i Norge, men tvert imot å hjelpe flere ut av fattigdom i hjemlandene. Veien ut av fattigdom går ikke gjennom tigging, men gjennom utdanning, arbeid og like muligheter. 

Snu ulovlige innvandrere på grensen

FrP/H-regjeringen har nå levert sitt første statsbudsjett som markerer en helt ny retning for Norge. En av hovedgrepene FrP har fått gjennomslag for, er en strengere innvandringspolitikk og kutt i norsk byråkrati. Regjeringen har kuttet over 1,5 milliarder kroner i byråkrati og effektivisering for å kunne bruke store summer på en mer effektiv og bærekraftig justis- og innvandringspolitikk. Langt flere ulovlige innvandrere vil interneres med FrP, og politiet får nå verktøyene til å snu illegale immigranter på grensen.

Et av flere innvandringstiltak i statsbudsjettet er lukkede forvaringsplasser i transittområdet på Gardermoen. Fremskrittspartiet har nå sørget for at politiet får mulighet for å sette illegale innvandrere i forvaring allerede før de kommer inn i Norge. Illegale innvandrere uten oppholdsgrunnlag vil med andre ord kunne snus på grensen.

I tillegg er det kjent at H/FrP-regjeringen overtok et massivt etterslep når det gjelder kriminelle og ulovlige innvandrere som allerede befinner seg i Norge. Retursenteret på Gardermoen vil også være et viktig tiltak for å sende ut flere asylsøkere med endelig avslag og kriminell utlendinger.

For å nå milepælen om å sende ut over 10 000 illegale innvandrere i 2015 er denne typen tiltak helt nødvendig. Når vi vet at FrP/H-regjeringen prioriterer å sende ut kriminelle utlendinger langt raskere og mer effektivt enn de rødgrønne er det ikke overaskende at kriminaliteten har gått ned det siste året. Likevel er dette bare første skritt på veien for å rydde opp i innvandringspolitikken til Arbeiderpartiet og de rødgrønne.

Det anslås at mellom 7000 og 20 000 ulovlige innvandrere har gått under jorden, i tillegg til de 4500 som befinner seg i asylmottak med endelig avslag. Å avdekke denne store gruppen illegale innvandrere er ingen enkel oppgave. Nettopp derfor er jeg glad for at FrP har sørget for å bevilge 30 millioner kroner til operativ utlendingsenhet ved politiet i Oslo.

Denne massive styrkningen vil føre til at 33 flere politibetjenter vil patruljere gatene, sjekke ID, avdekke narkotikasalg og pågripe ulovlige innvandrere i hovedstaden. Det er bare gjennom å styrke politiet på denne måten vi kan pågripe og sende ut de virkelige drittsekkene, og jeg er glad for at vi endelig har en regjering som forstår dette. Vi har i dag mange personer vi ikke vet noe som helst om i Norges gater. Dette kan være krigsforbrytere, drapsmenn, voldtektsmenn eller pedofile, myndighetene har liten kontroll på identiteten til illegale innvandrere. Dette er en situasjon vi i Fremskrittspartiet rett og slett ikke kan leve med. Nettopp derfor har det vært så viktig for oss å få på plass flere lukkede asylmottak.

Og her har regjeringen levert allerede. I 2015 vil Trandum utvides med 30 prosent flere lukkede plasser, og det vil planlegges 500 ytterligere plasser i et sikkerhetsforsterket asylmottak. For FrP går viktigheten av å verne samfunnet foran misforstått snillisme, og kriminelle utlendinger og asylsøkere med unndragelsesfare skal rett og slett ikke lengre kunne bevege seg fritt i landets gater. Jeg er stolt over at FrP/H-regjeringens politikk markerer et klart og tydelig linjeskifte fra 8 år med feilslått rødgrønn asylpolitikk.

Vi kan ikke ha det slikt at kriminelle innvandrere går fritt i Norges gater. Kyniske menneskesmuglernettverk har allerede merket seg regjeringens strengere linje i innvandringspolitikken. Mens Europa har opplevd en asyleksplosjon, med hele 19 prosent økning i asyltalene, har innvandringen gått ned i Norge under FrP. Selv land med en streng innvandringspolitikk, som Danmark, har opplevd en stor økning i asyltallene for 2014. Situasjonen i Sverige er totalt ute av kontroll, og svenskene vil nå motta nesten 10 ganger som mange asylsøkere som Norge gjør under FrP.

Vi har endelig fått en regjering som fører en ansvarlig og bærekraftig innvandringspolitikk. En regjering som våger å ta de tøffe, men nødvendige avgjørelsene. Regjeringen vil sikkert få kritikk for å føre en ”for hard” linje på innvandringsområdet, men det lever vi godt med. Fremskrittspartiet har stått i stormen i innvandringsdebatten i 30 år, og vil fortsette å ta denne nødvendige kampen i regjering.

Et statsbudsjett som løfter Østfold på viktige områder

Svar på avisinnlegg fra Irene Johansen, Ap, som etter 8 år med ansvaret nå plutselig er bekymret for Østfold:

Irene Johansen i Arbeiderpartiet er bekymret for lave ambisjoner for Østfold i det nye statsbudsjettet. Mens de rødgrønne i åtte år la frem retningsløse budsjetter som smurte jevnt over alle poster, kritiserer Johansen Høyre-Frp-regjeringen for våre nye ideer og bedre løsninger. La oss forklare litt om hva vi legger i det begrepet og peke på noen av de høye ambisjonene vi har for Østfold i årets statsbudsjett.

Budsjettet som Høyre og FrP legger frem, er et budsjett som løser viktige oppgaver i dag, og ruster Østfold for fremtiden. Vi legger til rette for vekst i økonomien, arbeidsplasser og styrker norsk konkurransekraft gjennom vekstfremmende skattelettelser, raskere bygging av vei og bane og mer til forskning og innovasjon. Vi forenkler offentlig sektor og satser på kunnskap for at elevene skal lære mer i skolen. Dette er viktige prioriteringer og nye ideer og bedre løsninger i praksis.

Noe av det viktigste vi gjør for å møte utfordringer Østfold står ovenfor i fremtiden er på vei og bane. Dette er også en hovedbekymring for Johansen. Derfor vil vi gjerne trekke frem noen hovedsatsninger på dette området. I budsjettet foreslår Høyre og FrP regjeringen:
– 259 millioner kroner til E18 Riksgrensen – Ørje
– 409 millioner kroner til E18 Knapstad – Retvet
– 161 millioner kroner til E18 Melleby – Momarken
– 171 millioner kroner til modernisering av Østfoldbanens Østre linje i tillegg til nye tog og utbedring av stasjoner
– 540 millioner kroner til planlegging av InterCIty-utbyggingen på Østlandet, herunder Follobanen
– 50 millioner kroner (beregnet) i statlige tildelinger i belønningsordning for bedre kollektivtransport i Nedre Glommaregionen

De røgrønne gav løfter om utbygging av InterCity uten å starte arbeidet. Før man kan bygge må noen planlegge. Det betyr at Regjeringen først nå kan starte arbeidet med planleggingen av prosjektet, og bevilger hele 540 millioner kroner til arbeidet. En så stor satsning må til for at vi etter åtte år med rødgrønt styre skal nå målet om InterCity senest innen og gjerne før 2030. Regjeringen leverer der de rødgrønne ikke engang startet arbeidet.

Regjeringen har også tro på at oppgaver løses best av de som kjenner utfordringene. Budsjettet legger derfor til rette for økt handlingsrom for Østfold, i motsetning til de rødgrønnes statlig styrte budsjetter. De frie inntektene til kommuner og fylkeskommune i Østfold øker nominelt med 731 millioner kr i 2015. Dette er fordelt på 618 millioner mer til kommunene (4,8% økning) og 113 millioner til fylket (4,1% økning). For disse pengene kan Østfold fortsette å med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet, sørge for mer kunnskap i skolen, bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, styrke beredskapen, skape et kollektivtrafikktilbud som gjør at flere velger miljøvennlig og ruste opp fylkesveinettet.

Dette er noen av punktene hvor statsbudsjettet mer enn ambisiøst på Østfolds vegne. Derfor er vi stolte av å kunne legge frem et statsbudsjett som løfter Østfold på viktige områder.

Ingjerd Schou, Høyre
Ulf Leirstein, FrP

Politiet skal ta tryggheten i gatene tilbake

Før valget hevdet mange at et FrP i regjering ville være en katastrofe for landet. Oljefondet ville bli brukt opp, populismen ville ta overhånd og samfunnet ville bli iskaldt og kynisk. Alle kan nå se at venstresidens propaganda åpenbart var feil, FrP/H-regjeringen er tvert i mot særdeles styringsdyktig.

Det er likevel noen som har fått oppleve en tøffere hverdag med FrP i regjering. Ikke vanlige folk, slik venstresiden advarte mot. De som har fått det tøffere med FrP er en gruppe som har blitt tatt i med silkehansker alt for lenge: de kriminelle.

Gjennomgangen av justisfeltet etter 22. juli viste dessverre at justispolitikken ikke hadde vært noen prioritert oppgave for de rødgrønne. Når FrP/Høyre- regjeringen tok over regjeringslokalene i oktober i fjor arbeidet bare 5000 av 11 500 politibetjenter med politioppgaver. Norge utnyttet politiressursene dårligst i hele Norden. Bare 13 av 354 tjenestesteder hadde døgnåpent hele uken og det var færrest politifolk på jobb når behovet er størst.

Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet umiddelbart tok grep. Justisminister Anders Anundsen (FrP) satte raskt i gang arbeidet med en politireform som vil føre til mer politi i gatene, og jeg er trygg på at problemene 22. juli-rapportene påpekte vil løses på en smidig måte.

Den prekære situasjonen politi-Norge befant seg i høsten 2013 gjorde også strakstiltak nødvendig. 350 ferske politistillinger har kommet på plass. I tillegg er det frigjort ca. 100 politibetjenter gjennom å overlate oppgaver til sivile og andre etater. Det enkle grep å overlate fangetransporten til kriminalomsorgen i fire politidistrikter har alene frigjort 40 politibetjenter. Ved et pennestrøk har disse fire distriktene nå 40 flere politibetjenter som kan patruljere gater, etterforske kriminalitet og bidra i operative aksjoner. Der Stoltenberg-regjeringen brukte politiet som landets dyreste taxi-tjeneste, sørger Solberg-regjeringen for mer trygghet i gatene.

Noe av det jeg er mest stolt av i det første året i denne perioden, er fjerningen av foreldelsesfristen i straffesaker for drap og grove overgrep. Dette har vært en viktig sak for ekstremt mange voldsofre. Overgrep medfører ofte traumer, som gjør at det kan gå flere tiår før et offer klarer å samle tankene nok til å gå til anmeldelse. At saken tidligere ble henlagt som foreldet, var et nytt overgrep mot offeret, men denne gangen fra statens side. Dette er en grov urett FrP har kjempet for å fjerne i over 10 år. Når Stortinget endelig fjernet foreldelsesfristen, men god hjelp fra et Krf med hjerterom for de svakeste, var dette en viktig seier for en ny politikk som tar ofrene på alvor.

Det er sjelden vi har en regjering som ignorerer Stortingets klare vedtak, men de rødgrønne ignorerte straffeloven i åtte år, embetsverket åpnet for å utsette implementeringen til 2021 – 16 år etter at loven ble vedtatt. Jeg er glad justisministerenikke lar seg styre av embetsverket. Han har skåret gjennom, og ny straffelov vil tre i kraft om et drøyt år. Det er nemlig av stor viktighet at vi får på plass straffeskjerpelsene i den nye loven. Eksempelvis økes strafferammen for vold i nære relasjoner fra 6 til 15 år. Venstresiden må gjerne snakke om viktigheten av å bekjempe vold i nære relasjoner i festtaler, president – FrP snakker ikke, men leverer resultater gjennom en streng og rettferdig straff.

Dessverre er det ikke bare politiet den rødgrønne regjeringen valgte å ikke prioritere. Ved regjeringsskiftet var fengslene overfylte, med 98 prosent dekning, og 1200 personer i soningskø. At kriminelle som skal være i fengsel slippes ut på gaten er totalt uakseptabelt. Vi tok derfor tak i dette umiddelbart, og gjennom tre hektiske budsjettuker klarte vi å frigjøre 88 nye fengselsplasser.

Dessverre tar det flere år å bygge nye fengsler, og arbeidet med dette burde vært igangsatt allerede i 2005. Det er derfor behov for å tenke i to parallelle spor. Byggingen av et eller flere nye fengsler må startes så raskt som mulig. Det er derfor bra regjeringen før jul vil levere en grundig sak om fengselslokalisering, slik at Stortinget raskt kan vedta en kvalitetssikret fengselsutbygging. Det er også et mål i seg selv at vi nå for første gang vil få en åpen og offentlig debatt om fengselsstrukturen i Stortinget. Dette er bra for demokratiet og engasjementet i befolkningen.

Vi må heller ikke glemme at vi også på kort sikt har et akutt problem med fengselskapasiteten. Justisministeren har sørget for å bedre ordningene for soningsoverføring, slik at flere kriminelle utlendinger kan sone i sitt eget hjemland. I tillegg er det inngått en dialog med nederlandske myndigheter om leie av fengselskapasitet frem til et eller flere fengsler er på plass i Norge.

Det er ikke mulig å rydde opp i alle problemene og det massive etterslepet i justissektoren over natten. Jeg kan likevel med sikkerhet understreke at vi nå endelig har fått en regjering som tar justisfeltet generelt, og ofrene spesielt, på aller største alvor. FrP/H-regjeringen har allerede tatt en rekke viktige skritt som på sikt vil sørge for at politiet vil ta tryggheten i gatene tilbake.

Nå forenkler vi også plan- og bygningsloven!

I arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor starter Høyre-FrP-regjeringen nå forenklingen av plan- og bygningsloven. Vi gjør det vi sa vi skulle gjøre, vi gjør det enklere og raskere å bygge. Dette er første ledd i forenklingen av plan- og byggeprosessene, mer kommer.

Høyre og Fremskrittspartiet skal gjøre byggesaksprosessene enklere for vanlige folk. Det skal gå raskere og enklere. Våre regler skal ikke være til hinder, men heller til hjelp. Forenklingen av byggesaker vil gi færre søknadsskjemaer, færre omkamper og kortere tidsfrister.

De viktigste forenklingen i forslaget:

• Mindre nybygg under 50 kvadratmeter – som for eksempel garasjer og uthus unntas fra søknadsplikt og dermed slipper kommunal saksbehandling og nabovarsling. Forutsetningen er at bygget er i tråd med øvrig plan og regelverk.

• Innføring av tidsfrist på 12 uker for kommunens behandling av byggesaker som krever dispensasjon fra plan. Oversitter kommunen fristen, vil dette føre til gebyrnedsettelse.

• Ved kommunens overskridelse av tidsfrist på 3 uker for behandling av søknad om igangsettingstillatelse kan tiltaket settes i gang.

• Fjerner kommunenes adgang til å vurdere de tekniske sidene av et tiltak. Det er utbyggers ansvar at bygget er i henhold til krav og forkrifter og kommuene vil ikke lenger ha adgang til å avslå byggesøknad basert på tekniske forhold. Dette vil gi mindre byråkrati og mer forutsigbarhet for utbyggerne.

Forslagene vil samlet redusere byråkrati og administrative byrder for den enkelte person, næringen og kommunene. I kommunene representerer ”enkle” byggesaker mer enn 20 prosent av saksmengden. Tiden som brukes til dette kan nå frigjøres til viktigere saker og dette vil spare den enkelte utbygger for gebyrer på flere tusen kroner.

Ny og effektiv lov om erstatning for naturskader

Høyre-FrP-regjeringen fremmer nå ny naturskadeerstatningslov. Lovforslaget legger vekt på forenkling og effektivisering. Dette vil føre til en raskere saksbehandling og raskere erstatningsutbetaling til personer som har blitt rammet av naturskade.

Statens erstatningsordning for naturskader er i dag regulert gjennom naturskadeloven. Søknader om naturskadeerstatning behandles i to spor. Som hovedregel blir skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, deretter blir vedtak om erstatning fattet av styret for Statens naturskadefond. Det er klage-/ankemuligheter i hvert spor.

Erfaringer fra større naturskadeulykker med mange skadelidte viser at gjeldende ordning er lite effektiv og fører til lang saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for ”kurante” saker ligger i dag på 4-6 måneder.

Det foreslås å gå bort fra dagens tosporede modell, og over til en ren forvaltningsmodell med Statens landbruksforvaltning (SLF) som ansvarlig forvaltningsorgan. SLF vil som ansvarlig myndighet ta stilling til skadens omfang og fastsette erstatningen i ett og samme vedtak. Vedtaket kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker.

Forslaget vil åpne for at en større andel av skadene enn i dag kan dokumenteres av skadelidte. Skadelidte dokumenterer skaden gjennom egenmelding som viser skadeomfang og kostnader ved gjenoppretting. SLF gis adgang til å innhente takst i de tilfeller hvor SLF anser det som nødvendig for å kunne opplyse saken tilstrekkelig.

Lovforslaget legger videre opp til at også å omfatte tomtefestere og andre rettighetshavere som blir rammet av naturskade. Dette gjelder uavhengig av om skadeobjektet befinner seg på privat eller offentlig grunn.

Det innebærer at dagens ordning med lensmannsskjønn ved taksering av naturskader avskaffes. Lensmennene har gjennom mange år gjort en viktig jobb ifm. taksering av naturskader. Vi har imidlertid erfart at denne oppgaven kan bli svært ressurskrevende for politidistrikter som blir rammet av store naturskadehendelser.

Forslaget innebærer en mer effektiv behandling av sakene og dermed raskere utbetaling av erstatningsbeløpet. Administrative besparelser er stipulert til ca 11 millioner kroner sammenlignet med dagens ordning. Forslaget vil også gjøre det enklere å sette inn ekstra ressurser ved store naturskadehendelser, og bidra til likebehandling og økt rettssikkerhet for den enkelte skadelidte.

Høyre-FrP-regjeringen ønsker å avbyråkratisere og forenkle. For de som rammes av naturskader på sin eiendom vil dette være en betydelig bedring enn dagens system.

Handling fremfor handlingsplan, voldsutsatte barn skal få hjelp

Stortinget har i dag diskutert en interpellasjon om barnehusene og dommeravhør om barn som er utsatt for vold og overgrep. Dette er nok et eksempel på en sak hvor ventetidene har økt samtidig som mange politikere har lovet bedring. Lite har skjedd de siste par årene tiltross for at det ikke har manglet på løfter.

Det er ikke nytt at problemstillingene som reises i interpellasjonen diskuteres i stortinget. Dette har vært tatt opp en rekke ganger og media har skrevet om dette i lang tid.

På samme tid i fjor kunne vi lese følgende i Dagsavisen etter at media kunne opplyse om at man var langt unna å holde fristen for avhør av barn:
– Justisminister Grete Faremo svikter barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, sier barneombud Anne Lindboe. Hun krevde at Faremo snur seg rundt og innfører strakstiltak.

Men det var ingen ny situasjon da heller. Et halvt år før denne uttalelsen til barneombudet hadde media igjen oppslag om situasjonen. Og da sa daværende justisminister Grethe Faremo: «Det er klart vi må bli bedre. Vi må bedre kompetansen, sikre tilgang på kompetent personell og se om vi har organisert dommeravhør av barn godt nok.»

Med andre ord. Mye har vært sagt. Lite har blitt gjort. Intensjonene har sikket vært gode. Men forrige regjering har ikke levert. Og når Arbeiderpartiet nå i slutten av februar fremmer et forslag om å styrke barnehusene så antar jeg at dette er i erkjennelsen av at man ikke fikk gjort det som var nødvendig når man satt med justisministeren og satt i regjering.

Stortinget har vært klare på at frister skal holdes og at frister innføres med en mening. Så også når det gjelder avhør i denne type saker hvor barn er involvert.

Avhørseksperter sier at troverdigheten i barnets forklaring påvirkes dersom de prater med andre før avhøret er gjennomført. Dagens system medfører at dypt traumatiserte barn i ytterste konsekvens må gå flere måneder før de kan prate med noen om et overgrep. Barnevernets jobb blir også vanskeliggjort i en avgjørende fase. Slik kan vi rett og slett ikke ha det, og jeg er imponert over at justisminister Anders Anundsen nå viser handlekraft ved å gjøre noe med denne problemstillingen etter kort tid i regjering.

Dette er ingen ny problemstilling, som jeg sa innledningsvis. Det er dessverre regelen og ikke unntaket at fristen på 14 dager ikke overholdes.

I 2013 ventet voldsutsatte barn i gjennomsnitt:
• 106 dager i Hamar
• 90 dager i Oslo
• 78 dager i Nord-Trøndelag
• 59 dager i Stavanger
• 52 dager i Bergen

At et overgrepsutsatt barn må vente i inntil 106 dager før de kan få begynt å bearbeide traumatiseringen på en skikkelig måte, er rett og slett uakseptabelt. Jeg er derfor meget positiv over at FrP-Høyre regjeringen har varslet strakstiltak på området, blant annet gjennom å øke saksbehandlingskapasiteten og få på plass kompetente og kvalifiserte avhørere. Vi må heller ikke glemme at barnehusene er en del av hele rettsystemet, og jeg forutsetter at disse viktige problemstillingene vurderes i forbindelse med regjeringens varslede og omfattende politireform.

En undersøkelse gjort i Tromsø i 2010 viste at det i hovedsak er politiets tidsbruk som er problemet. Det er dessverre slik at det er barnehusenes generelle erfaring at det er politiets kapasitet og prioriteringer som er årsaken til tidsbruken, og svært sjelden etterforskningsmessige hensyn. Da må vi sende et sterkt signal til politiet om at overgrepssaker mot barn skal prioriteres høyt.

Arveavgiften er historie!

I Norge har man i en årrekke hatt avgift på arv. Penger og verdier som har vært beskattet tidligere har også blitt beskattet etter vedkommende er død. Mange har kalt denne avgiften en «skatt på død». Det med rette.

FrP/Høyre-regjeringen har i dag foreslått at arveavgiften avskaffes. Den blir historie. Endelig! Dette er en avgift som har rammet mange familier urettferdig og umenneskelig. Nå kan folk flest se at det betyr noe hva du stemmer i valg!

Sosialistene som hevder de er opptatt av vanlige folk har i årevis «melket» vanlige folk også ved dødsfall. Det har nå FrP/Høyre endelig fått gjort slutt på!

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 136 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer