En streng innvandringspolitikk er viktig

Brochmann II-utvalget har lagt frem rapporten «Langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Rapporten viser at det er en sterk økning i andelen mottakere av både uføretrygd og andre ytelser etter hvert som flyktninger bor lengre i Norge. Det viser seg også at et høyt antall av ikke-vestlige innvandrere fra Afrika, Asia m.fl. mottar sosialhjelp, og at denne andelen er høy selv med lang botid. 

I tillegg viser rapporten at høy innvandring legger en stor belastning på den norske velferdsmodellen, og at innvandrere, spesielt fra ikke-vestlige land, har altfor lav yrkesdeltakelse og i for stor grad er avhengige av offentlige ytelser. 

Rapporten viser at det Fremskrittspartiet har sagt i mange år har vært helt riktig. Og enkelte av funnene i rapporten bør bekymre. Det er bekymringsfullt at innvandrere i stadig økende grad blir mer avhengige av offentlige ytelser selv med økende botid i Norge og en rekke integreringstiltak. Dette tilbakeviser også klart og tydelig myten skapt av de politisk korrekte og innvandringsindustrien om at det går seg til bare folk er her lenge nok.

Befolkningsveksten i Afrika er antatt å bli om lag 500 millioner innen 2030, og alt tyder på at presset mot Europa vil øke i tiden som kommer. Vi må derfor føre en streng asylpolitikk som holder innvandringen under kontroll, og sørge for at de som skal bli i Norge kommer seg ut i arbeidslivet og blir integrert. 

Rapporten viser at vi er nødt til å fortsette å føre en streng innvandringspolitikk. Norge har ikke råd til å ta imot for mange innvandrere. Det vil gå direkte utover den norske velferdsmodellen.

Mitt innlegg i integreringsdebatten

Torsdag 21. mars debatterte Stortinget Integreringmeldingen. Hele debatten kan man lese på Stortingets hjemmeside.

Legger her ut mitt innlegg fra debatten:

President,
Det er ingen tvil om at innvandring til et land koster. Innvandring gir også noen fordeler. Men skal man få fordelene, må man altså ha en vellykket integreringspolitikk. Det får man ikke med regjeringens politikk. Regjeringen har tross alt ansvaret for den innvandrings- og integreringspolitikken vi har i dag, og regjeringens består av partier som har ansvaret for den politikken som er ført de siste tiårene.

Resultatene ser vi i dag. Jeg mener resultatene viser at nevnte partier, som er i regjering, har liten troverdighet når de framlegger stortingsmeldingen om integrering.

La oss først se på innvandringspolitikken. I fjor kom det 41 500 nye innvandrere til landet – den største veksten noensinne. De mest «lønnsomme» – man må sette det i hermetegn – er voksne arbeidsinnvandrere som kommer hit ferdig opplært, og som ikke trenger mange offentlige ytelser. Men det urovekkende er at mange av disse svært arbeidsomme menneskene ikke bevarer arbeidsevnen så lenge i Norge. Fagfolk sier de ennå ikke vet sikkert hva det kommer av. Om dette kan ha noe med Norges tilbud av velferdsordninger å gjøre, lar jeg foreløpig ligge, men stadig mer forskning og flere rapporter viser at den storstilte innvandringen til Norge ikke er bærekraftig. Rent økonomisk er det lønnsomt å åpne grensene for gjestearbeidere, men regnestykket ser altså annerledes ut når de nye gruppene som kommer, henter ektefelle og barn og blir netto brukere av offentlige ytelser. Regnestykkene blir enda mer alvorlige når vi ikke lykkes med integreringen.

Jeg har mange venner, bekjente og familie som kommer fra en annen kultur og andre land. Mange har bosatt seg i Norge fordi de ønsker å lykkes. De står på og bidrar – og respekterer Norges egenart, samtidig som de ønsker å ivareta sin egen kultur. Det er bra. Men dessverre er ikke det bildet jeg beskriver, slik for alle som har innvandret til vårt land. Norge må ta inn over seg at vi i framtiden vil ha enorme utfordringer. Derfor trenger vi å redusere andelen som innvandrer til landet, for at vi skal kunne gi et best mulig tilbud til dem som allerede er her, og som ønsker å få mulighetene til å lykkes.

Kun Fremskrittspartiet har fremmet forslag som vil redusere asylstrømmen til Norge. Asylpolitikken henger nøye sammen med integreringspolitikken. Det varsles om nye rekorder i antallet som vil søke asyl i Norge. Hvis ikke vi strammer inn andelen som får asyl, blir integreringen skadelidende. Innvandring og integrering må bli sentrale temaer på den politiske agendaen i mange år framover, for hvis utviklingen går får langt i negativ retning, vil vi aldri kunne reversere den. Regjeringen må altså komme på banen og si hva man har av forslag til løsninger, for den stortingsmeldingen som er framlagt, kommer ikke til å løse utfordringene. Når man heller ikke evner å se at asylpolitikken er en viktig og stor del av bildet, sier det ganske mye.

Når vi ser andelen minoritetsspråklige elever i Oslo, bør det gi stor grunn til bekymring. Innvandringen til vår hovedstad har vært så massiv at politiske mål om integrering neppe lar seg realisere. Hvis minoriteten en dag blir majoritet, kan man vel ikke integrere majoriteten.

Media meldte for noen uker siden at i år bruker Oslo kommune 233 mill. kr på ekstra norskkurs til elevene, og det er bevilget ca. 60 mill. kr til morsmålsopplæring. I hovedstaden brukes altså 300 mill. kr for å lære elever norsk utover såkalt normal norskopplæring. Hvem sa at den store innvandringen til Oslo og Norge ikke koster?

I Oslo-skolen er det nå over 40 pst. minoritetsspråklige elever. Andelen elever med minoritetsbakgrunn er 80–90 pst. på flere skoler i Groruddalen. Hver fjerde elev i Oslo-skolen klarer ikke å følge undervisningen uten ekstra norskopplæring. Hva kommer dette til å bety for integreringen? Det brukes nå store summer på ekstraundervisning for å lære barn født i Norge norsk. Store innvandrergrupper i Oslo risikerer å falle utenfor samfunnet fordi de ikke blir integrert.

Vår hovedstad har tatt imot en for stor andel innvandrere, og Norge tar imot for mange. Jeg mener det er udiskutabelt at man nå ser konsekvensen av en for stor innvandring. Det koster, det krever mye, og integreringen vil trolig bli mislykket. De som vil tape mest på dette, er de innvandrerne som har komme til Norge, og som ønsker å bidra, bli integrert, få jobb og lykkes.

Jeg mener vi må ta imot færre innvandrere til Norge. Hvis integreringen skal være mer enn et uoppnåelig mål, må det ikke tas imot flere enn at man kan lykkes med integreringen.

20130325-094957.jpg

300 millioner til ekstra norskopplæring

Aftenposten melder i dag om at Oslo i år bruker 233 millioner kroner på ekstra norskkurs til elevene. Og det er bevilget ca 60 millioner til morsmålsopplæring. I hovedstaden brukes altså 300 millioner kroner på å lære elever norsk, utover «normal» norskopplæring. Hvem sa at den store innvandringen til Oslo og Norge ikke koster?

Hver fjerde elev i Osloskolen klarer ikke følge undervisningen uten ekstra norskopplæring. Hva dette vil si for integreringen på sikt er det vel ingen som vet. Det brukes nå store summer på å lære barn født i Norge norsk med ekstra undervisning. Store innvandrergrupper i Oslo risikerer å falle utenfor samfunnet fordi de ikke blir integrert. Hva dette vil si med tanke på jobb og det å klare seg selv i fremtiden er det vel ingen som vet.

Det vi vet er at vår hovedstad har tatt imot en for stor andel innvandrerer. Jeg mener det er udiskutabelt at man nå ser konsekvensene av en for stor innvandring. Det koster. Det krever mye. Og integreringen vil trolig bli mislykket. De som vil tape mest på dette er de innvandrere som har kommet til Norge og som ønsker å bidra, bli integrert, ønsker å få jobb og som ønsker å lykkes.

Som jeg har sagt tidligere så må det tas imot færre innvandrere til Norge. Hvis integrering skal være mer enn et uoppnåelig mål så må det ikke tas imot flere enn at man kan lykkes med å integrere. Og det uten at det koster astronomiske beløp.

20130130-104639.jpg

Innvandringsstopp er nødvendig

I Oslo-skolen er det nå over 40 prosent minoritetsspråklige elever. Dette gir enorme utfordringer med tanke på integreringen.

Jeg er heldig. Har mange venner og bekjente som kommer fra en annen kultur og andre land. Mange har bosatt seg i Norge fordi de ønsker å lykkes. De står på og bidrar – og respekterer Norges egenart samtidig som de ønsker å ivareta sin egen kultur.

Utfordringen er ikke innvandring. Utfordringen er integrering.

Når vi ser andelen minoritetsspråklige elever i Oslo så bør det gir god grunn til bekymring. Innvandringen til vår hovedstad har vært så massiv at politiske mål om integrering neppe lar seg realisere. Når minoriteten blir majoritet så kan man vel ikke integrere majoriteten?

Norge må ta innover seg at vi nå i fremtiden vil ha enorme utfordringer. Derfor trenger vi å redusere andelen som innvandrer til landet. For at vi skal kunne gi et best mulig tilbud til de som allerede er her, og som ønsker å få muligheten til å lykkes.

Kun FrP har fremmet forslag som vil redusere asylstrømmen til Norge. Kun FrP har tatt til ordet for at Oslo ikke kan ta en så stor del av jobben med integrering.

Innvandring- og integrering må bli sentrale temaer på den politiske agendaen i årene fremover. For hvis utviklingen går for langt i negativ retning vil vi aldri kunne reversere den. Nå må de andre partiene komme på banen og si hva man har av forslag til løsning. Dessverre er de andre partiene stort sett enig om alle elementer av dagens innvandring- og integreringspolitikk. Det er kun FrP som har fremmet alternative forslag.

20130115-190549.jpg

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 017 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiv