Reklamer

Mitt innlegg i Stortingets debatt om justisbudsjettet

Stortinget behandlet i dag budsjett for justissektoren. Dette var mitt hovedinnlegg i dagens debatt.

President,

Med det fremlagte budsjettet vi behandler her i dag har justissektoren omsider fått den oppmerksomheten den fortjener. Regjeringen og regjeringspartiene i samarbeid med V og KrF er godt i gang med å ta tryggheten tilbake, og styrker politi, kriminalomsorg og domstolene. På en rekke områder innenfor justisfeltet de siste årene har det hopet seg opp etterslep og køer, og ansatte innenfor sektoren har ikke følt at problemer med manglende budsjettbevilgninger har blitt tatt på alvor.

Den gjennomsnittlige politijurist hadde ved regjeringsskiftet over 80 ubehandlede saker. Dette utgjorde en utfordring for rettsikkerheten, og medførte en rekke følgeproblemer i straffesakskjeden. Det er bekymringsverdig at dette helt avgjørende leddet i straffesakskjeden har blitt neglisjer over lengre tid. Dette har ikke vært uten konsekvenser: politijurister har sluttet som følge av en massiv arbeidsbelastning, og anmeldelser har blitt liggende i både måneder og år. Dette har ikke bare vært en stor og unødig belastning for ofrene, men også gitt strafferabatt til grov kriminalitet.

Det er velkjent at domstolene idømmer midlere straff der politiet har vært trege med etterforskningen, og jeg mener dette har vært et stort problem for rettstaten. Det er ikke uten grunn at politijuristenes leder har omtalt dette budsjettet som «tidenes justisbudsjett», og jeg er glad for at regjeringen foreslår å styrke påtalemyndigheten med hele 69 stillinger i budsjett for 2015. Dette vil være et særdeles viktig tiltak for både ofrene og helheten i straffesakskjeden.

Politiet har generelt vært meget godt tilfreds med regjeringens historiske justisbudsjett. VG kunne den 8. oktober i år melde om «halleluja-stemning» blant landets politimestre når justisministeren presenterte FrP/H-regjeringens budsjettforslag. Og det er ikke uten grunn: 350 ferske politistillinger gjør at det endelig ansettes like mange som går ut av Politihøgskolen. I tillegg bevilges det 150 millioner til forbedringer i politiet, 70 millioner til PST, 30 millioner til ID-utstyr og en rekke andre, viktige tiltak. Politiet styrkes kraftig, og folk flest vil skritt for skritt merke at vi har fått en ny og handlekraftig regjering som prioriterer tryggheten i gatene.

Et spesielt utfordrende område for politiet har vært de mellom 7000- 20 000 illegale innvandrerne som går fritt i Oslos gater. For å identifisere disse er det selvsagt viktig at regjeringen har bevilget 30 millioner til id-utstyr, men minst like viktig er det at disse personene faktisk pågripes og sendes ut. Derfor er jeg glad for at regjeringen legger opp til å ansette hele 32 nye stillinger i operativ seksjon ved utlendingsenheten i Oslo. Dette er politifolkene som avdekker, etterforsker og pågriper illegale innvandrere i hovedstaden, spesielt knyttet opp til det åpne narkotikamiljøet. Hele legitimiteten til innvandringspolitikken og asylinstituttet er knyttet opp mot at personer ikke kan undra seg utsendelse, og det er viktig at Fremskrittspartiet har sørget for at kampen mot illegale innvandrere endelig tas på alvor.

Utfordringene denne regjeringen overtok på justisområdet er massive. Men den kanskje største unnlatelsessynden til den rødgrønne regjeringen er på kriminalomsorgsområdet. Det er derfor avgjørende at FrP/H-regjeringen har tatt tak i disse problemene umiddelbart. For FrP er det rett og slett uakseptabelt at personer politiet mener skal fengsles slippes rett på gaten fordi det ikke finnes varetektsplasser. Allerede i 2014 har vi klart å frigjøre 88 fengselsplasser, og vi fortsetter denne satsningen med å bygge 41 nye plasser i 2015. Jeg registrerer for øvrig at Arbeiderpartiet har kalt bygging av fengselsplasser «umoderne», og kritiserer regjeringen for den helt nødvendige soningsavtalen vi ønsker å få på plass med Nederland. Frem til Ap selv lanserer et troverdig alternativ til løsning av kapasitetsproblemene i kriminalomsorgen er det vanskelig å ta slik kritikk seriøst. Når en tredjedel av innsatte i norske fengsler er utenlandske kriminelle, blir det paradoksalt å kritisere regjeringen for at de ønsker at flere skal sone i utlandet.

Avslutningsvis konstaterer jeg at det meste av regjeringens justisbudsjett blir enstemmig vedtatt og det er tilnærmet ingen punkter som skaper støy fra opposisjonen. Det vitner om et godt justisbudsjett.

Reklamer

Handling fremfor handlingsplan, voldsutsatte barn skal få hjelp

Stortinget har i dag diskutert en interpellasjon om barnehusene og dommeravhør om barn som er utsatt for vold og overgrep. Dette er nok et eksempel på en sak hvor ventetidene har økt samtidig som mange politikere har lovet bedring. Lite har skjedd de siste par årene tiltross for at det ikke har manglet på løfter.

Det er ikke nytt at problemstillingene som reises i interpellasjonen diskuteres i stortinget. Dette har vært tatt opp en rekke ganger og media har skrevet om dette i lang tid.

På samme tid i fjor kunne vi lese følgende i Dagsavisen etter at media kunne opplyse om at man var langt unna å holde fristen for avhør av barn:
– Justisminister Grete Faremo svikter barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, sier barneombud Anne Lindboe. Hun krevde at Faremo snur seg rundt og innfører strakstiltak.

Men det var ingen ny situasjon da heller. Et halvt år før denne uttalelsen til barneombudet hadde media igjen oppslag om situasjonen. Og da sa daværende justisminister Grethe Faremo: «Det er klart vi må bli bedre. Vi må bedre kompetansen, sikre tilgang på kompetent personell og se om vi har organisert dommeravhør av barn godt nok.»

Med andre ord. Mye har vært sagt. Lite har blitt gjort. Intensjonene har sikket vært gode. Men forrige regjering har ikke levert. Og når Arbeiderpartiet nå i slutten av februar fremmer et forslag om å styrke barnehusene så antar jeg at dette er i erkjennelsen av at man ikke fikk gjort det som var nødvendig når man satt med justisministeren og satt i regjering.

Stortinget har vært klare på at frister skal holdes og at frister innføres med en mening. Så også når det gjelder avhør i denne type saker hvor barn er involvert.

Avhørseksperter sier at troverdigheten i barnets forklaring påvirkes dersom de prater med andre før avhøret er gjennomført. Dagens system medfører at dypt traumatiserte barn i ytterste konsekvens må gå flere måneder før de kan prate med noen om et overgrep. Barnevernets jobb blir også vanskeliggjort i en avgjørende fase. Slik kan vi rett og slett ikke ha det, og jeg er imponert over at justisminister Anders Anundsen nå viser handlekraft ved å gjøre noe med denne problemstillingen etter kort tid i regjering.

Dette er ingen ny problemstilling, som jeg sa innledningsvis. Det er dessverre regelen og ikke unntaket at fristen på 14 dager ikke overholdes.

I 2013 ventet voldsutsatte barn i gjennomsnitt:
• 106 dager i Hamar
• 90 dager i Oslo
• 78 dager i Nord-Trøndelag
• 59 dager i Stavanger
• 52 dager i Bergen

At et overgrepsutsatt barn må vente i inntil 106 dager før de kan få begynt å bearbeide traumatiseringen på en skikkelig måte, er rett og slett uakseptabelt. Jeg er derfor meget positiv over at FrP-Høyre regjeringen har varslet strakstiltak på området, blant annet gjennom å øke saksbehandlingskapasiteten og få på plass kompetente og kvalifiserte avhørere. Vi må heller ikke glemme at barnehusene er en del av hele rettsystemet, og jeg forutsetter at disse viktige problemstillingene vurderes i forbindelse med regjeringens varslede og omfattende politireform.

En undersøkelse gjort i Tromsø i 2010 viste at det i hovedsak er politiets tidsbruk som er problemet. Det er dessverre slik at det er barnehusenes generelle erfaring at det er politiets kapasitet og prioriteringer som er årsaken til tidsbruken, og svært sjelden etterforskningsmessige hensyn. Da må vi sende et sterkt signal til politiet om at overgrepssaker mot barn skal prioriteres høyt.

Man skal ikke straffes for å forsvare sitt hjem

I dag melder nyhetene om at en far og en annen person i en bolig er siktet og kan risikere straffeforfølgelse fordi de tok affære når en person brøt seg inn i boligen. Slike saker hører vi av og til om. Personer som forsvarer sitt hjem, familie og eget liv blir straffet. Fordi de gjør noe som de aller fleste av oss ville gjort.

Nå skal man selvfølgelig være forsiktig å konkludere i en konkret sak hvor ikke all informasjon har kommet frem. Men saken kan allikevel brukes til å illustrerer det som er mitt poeng: man skal ikke få straff for å forsvare sin eiendom.

Selvfølgelig skal man i utgangspunktet ikke utøve vold mot et menneske selv om det er en kjeltring, men hvis man blir angrepet i eget hjem, på sin bedrift eller familien er i fare, skal man kunne forsvare seg uten å frykte for at man ender opp flere år i fengsel.

For det første gjør dagens system at mange av oss mister mye av den tilliten som er nødvendig at vi alle har til rettssystemet. Videre kan dagens system også redusere tilliten vi har til politiet. Rett og slett fordi mange opplever at åpenbare saker henlegges pga ressurssituasjonen samtidig som vi opplever at en slik sak som nevnt innledningsvis blir etterforsket. Mister folk tillit til rettssystemet og ordensmakten så har demokratiet et stort problem.

Jeg vil be om at justisministeren ser på dagens lovparagrafer som omhandler dette med å forsvare seg selv, familien og eiendom. Dernest at det kan fremmes konkrete endringsforslag ovenfor Stortinget som gjør at offeret ikke straffes. Det er den kriminelle som skal rammes av våre lover.

Snart tar politiet sommerferie…

Dessverre har en rekke politidistrikt varslet om at flere lokale politikontor skal stenge nå i sommer for å spare penger.

Jeg tok opp saken med justisministeren. Svaret kan leses her. Konklusjonen er altså følgende fra statsråden: «Jeg har tillit til at politimestrenes disponering av ressursene gir en tilfredsstillende polititjeneste og publikumsservice sommeren igjennom.»

Selvfølgelig har hun tillit til de. Hun har ansatt flere av politimesterne. Og de gjør jobben sin. Holder seg til budsjettet. Men mitt spørsmål var om statsråden er fornøyd med at rekke politistasjoner skal holde sommerstengt. Som kjent tar de kriminelle ikke sommerferie. Tvert imot.

Det at justisministeren ikke ser dette problematisk er bekymringsfullt. Får håpe at de kriminelle ikke leser nyhetene.

FrP har foreslått ekstra midler til politiet. Dette blir behandlet av Stortinget siste arbeidsdag før sommeren. Dessverre tyder svaret fra regjeringen på at i sommer skal rekordmange politikontor holde stengt.

20130603-225159.jpg

Har man ikke lært noen ting?

Siden det grufulle skjedde 22. juli i fjor har debatten gått om viktigheten av beredskap her i landet. Etter en knusende kritikk fra 22. juli-kommisjonen har regjeringen lovet dyrt og hellig at nå er alt så mye bedre. Statsministeren og justisministeren har sågar lovet dette gjentatte ganger fra Stortingets talerstol.

Da vet jeg ikke hva jeg skal tro etter å ha sett avsløringen til TV2 i går. Terroralarmen gikk under Stortingets åpning i starten av oktober. Justisministeren har lovet at Forsvaret er beredt til å bistå politiet med helikoptere i slike situasjoner. Forsvaret gjør alt klart. Så: nektes politiet å benytte nødvendig helikopterbistand av en statssekretær i justisdepartementet!? En statssekretær, altså en politiker fra Ap. Bestemte at man visste bedre enn politiet, og sa nei. Sa nei til det sjefen, justisministeren, nå har lovet er i orden.

Jeg forventer at dette nå granskes. Hvis det er fnugg av sannhet i dette, og jeg har ikke sett noe dementi fra regjeringen, så må dette få alvorlige konsekvenser.

Det å sikre landets innbyggere og våre institusjoner er regjeringens hovedoppgave nr 1. Når man ikke klarer det hvor mye kan vi stole på at de takler de øvrige oppgavene de er satt til?

20121101-103644.jpg

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer