Betydelig strengere krav til varig opphold

Fremskrittspartiet i regjering sørger for en betydelig innstramming i reglene for varig opphold i Norge for innvandrere. Fra og med 1. September stilles det krav til at innvandrerne må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene for å ha rett til permanent oppholdstillatelse.Kravet om selvforsørgelse skal sørge for at innvandrere bidrar i samfunnet gjennom arbeid eller utdanning. Det er utelukkende positivt dersom flere av utlendingene kommer seg ordentlig inn i samfunnet, da det blant annet vil kunne motvirke fremveksten av parallellsamfunn og radikale miljøer. Fremskrittspartiet innfører derfor krav om at innvandrere som kommer til Norge aktivt må delta i samfunnet, noe som igjen vil bidra til en bedre integrering.

I lang tid har vi dessverre sett at mange innvandrere har vært passive i samfunnsdeltagelsen, og levd på trygdeordninger fra NAV. Fremskrittspartiet er tydelige på at man ikke kan forvente å komme til Norge og motta en rekke sosiale stønader uten at det skal stilles krav. Vi mener det er feil at flere innvandrere kommer hit og nyter godt av skattebetalernes penger, fremfor å bidra på en positiv måte tilbake til samfunnet. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet i regjering gjennomfører innstramminger, slik at de som kommer hit er nødt til få seg jobb eller begynne på utdanning.

Fremskrittspartiet har i tillegg gjennomført andre innstramninger for å få varig opphold. Vi har blant annet innført krav om at utlendinger må kunne et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap. Disse innstramningene vil samlet sett bidra til en bedre integrering, og sende et sterkt budskap om at Norge fører en streng innvandringspolitikk.

Økt maksstraff for å verne samfunnet

De kriminelle har i tiår hatt en rekke organisasjoner, professorer, kriminologer og andre «eksperter» som har kjempet for stadig bedre rettigheter for lovbrytere. Med noen hederlige unntak er det få stemmer i debatten som snakker om hva som er best for ofrene.
FrP ønsker, i liket med offerorganisasjonene, strengere straffer for de aller verste kriminelle. Serieovergripere og seriemordere bør, av hensyn til ofrenes verdighet, få strengere straff enn i dag. Fremskrittspartiet ønsker å gi ofrene større plass i norsk strafferett.

I dag er det bare mulig å dømme en kriminell til maksimalt seks år i tilleggstraff for alle lovbrudd utover det første, eller to ganger strafferammen av et lovbrudd der rammen er under seks år.

Regjeringens vil ikke innføre et amerikansk system, der kriminelle dømmes til flere hundre år i fengsel. FrP ønsker likevel å foreta nødvendige endringer i et straffesystem som i alt for liten grad ivaretar og har fokus på offeret i straffesaker. Regjeringens forslag legger derfor opp til en skjerping av dagens praksis, slik at serieovergripere og yrkeskriminelle i større grad blir stilt til ansvar for sine forbrytelser. En moderat øking i strafferammen på fem år medfører at serieovergripere og yrkeskriminelle vil få en straff som i større grad tar hensyn til ofrenes behov for rettferdighet og oppreisning.

Selv om Fremskrittspartiet ikke fikk flertall på stortinget for å øke straffene for de aller verste kriminelle, fikk FrP denne uken flertall for å rydde opp i en annen form for urett i rettssystemet.

Høyesterett fastslo i 2008 at en gjerningsmann fikk rabatt i erstatningssaken når han gjennomførte voldtekten sammen med flere andre i en såkalt gruppevoldtekt. Skulle hver og en voldtektsmann betalt sin rettmessige erstatning til offeret, ville erstatningen blitt på 530 000. Høyesterett mente derimot, mot all sunn fornuft, at gruppevoldtektsmenn skulle slippe billigere unna fordi overgrepet ble begått av flere. Erstatningen ble derfor kuttet med langt over halvparten, og ente opp på 200 000 kroner. Voldtektsmennene ble også gjort solidarisk ansvarlig. I praksis betyr det at dersom en av dem har penger på bok, blir han tvunget til å betale hele summen alene. Resten av voldtektsmennene slipper da unna å betale erstatning overhodet.

Dette oppleves som et nytt overgrep mot offeret som allerede har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet endelig får flertall for å fjerne denne uretten, og i nok en sak sørge for at ofrenes interesser også tas hensyn til i norsk kriminalpolitikk.  

Fremskrittspartiet har i regjering fjernet foreldelsesfristen for vold og overgrep, styrket barnehusene og innført et offerkontor i hvert politidistrikt. Fremskrittspartiet ønsker fortsette å styrke ofrenes rettigheter, også gjennom strengere straffer for seriemordere og serieovergripere. FrP vil fremme forslaget på nytt til høsten. Det er velgerne i september som avgjør om FrP får nok stemmer til å få større gjennomslag for ofrenes rettigheter i norsk justispolitikk.  

Et kjempeløft for idretten!

Regjeringen har nå fordelt et rekordbeløp til norsk idrett. Aldri før har idretten fått mer penger. Dette er helt i tråd med det vi lovte før valget og vi er kjempefornøyd med at det satses på frivilligheten og idretten!

Årets fordeling av spillemidler til idrettsformål innebærer en betydelig styrking av rammebetingelsene for lokalidretten i Norge. Den fremste prioriteringen i 2016 er økningen av tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Samtidig styrker regjeringen flere av aktivitetstilskuddene som er innrettet mot lokalidretten i Norge.

For vårt fylke er nyhetene fra regjeringen utrolig gode nyheter!

Regjeringen øker hele potten for anlegg med nesten 140 millioner til nesten 1,2 milliarder kr og for Østfold er det 7 prosents økning til en ramme på 50,5 millioner kr. Dette vil innebære at ventetiden for anlegg vil gå ned, det betyr kortere tid før flere barn og unge kan være i aktivitet. Det vil bety mye for lokale idrettslag og de som står på i dugnadene – nå får vi flere anlegg som kan gi flere i aktivitet.

Regjeringspartiene og våre støttepartier gikk til valg på et økt løft for frivilligheten herunder idretten. Gjennom årets tildeling leverer vi på dette!

Felles innlegg sendt ut fra Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FrP)

Regjeringen, seriøse bedrifter og lærlinger

Omtrent 30 prosent av alle som ønsker læreplass står uten kontrakt hvert år. Dette er ikke akseptabelt for Høyre og Fremskrittspartiet.
Vi ser også at antall elever som ønsker læreplass øker. Det er ekstremt viktig å skape bevissthet rundt hvor avgjørende opplæring av lærlinger er for å videreføre et fagområde. Derfor innfører regjeringen nå en ordning som vil sørge for at bedrifter som tar inn lærlinger belønnes gjennom positiv publisitet.

Regjeringen innfører en ny merkeordning for lærebedrifter, som vil kunne bidra positivt til rekruttering av lærlinger i Østfold.

En merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger. Kanskje vil det utgjøre forskjellen mellom å velge en frisør fremfor en annen, eller hvilken rørlegger du velger når du skal pusse opp badet. Regjeringen tror på forbrukermakt, og ønsker å styrke og synliggjøre de seriøse bedriftene. 

På en ubyråkratisk og enkel måte vil nå lærlingebedrifter som faktisk tar inn lærlinger kunne profilere seg med dette i offentligheten. Dette vil kunne skje gjennom et fysisk merke som kan brukes på lokaler, biler og lignende, og et digitalt merke, som kan vises på nettsider.

Høyre og Fremskrittspartiet gjør det lettere for deg som forbruker å velge en seriøs bedrift, samtidig som vi gjør det mer attraktivt å ta inn lærlinger.

Kommunene kan vedta forbud mot tigging

Stortinget behandlet i dag forslag fra KrF og Venstre med støtte fra Ap og SV om å ta fra kommunene muligheten å forby tigging. Heldigvis sikret regjeringspartiene og Sp flertall for at kommunene kan vedta tiggeforbud. 

Jeg var for noen måneder siden på et besøk i Romania. Der hadde jeg blant annet samtaler med den største organisasjonen for romfolk, «National Agency for Roma». Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon, Daniel Vasile, benyttet i stor grad de samme argumentene Fremskrittspartiet har benyttet i årevis. Tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen. Romania har selvsagt et forbud mot tigging, og Vasile oppfordret meg til å sørge for at vi umiddelbart fikk et tilsvarende forbud i Norge.

Løsningen på fattigdomsproblematikk som en følge av tigging er komplisert, vanskelig og krever tverrfaglig tenking.
Å tillate tigging er på ingen måte det samme som at tiggerne kommer seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Snarere det motsatte. Tigging bidrar til at allerede fattige mennesker ikke får opparbeidet seg kompetanse, arbeidserfaring eller selvrespekt. Å tillate tigging er å akseptere at store grupper aldri vil kunne komme seg ut av fattigdommen, og det er et standpunkt jeg ikke kan stå inne for. 

Fremskrittspartiet ønsker seg primært et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg registrerer at det dessverre ikke er et flertall i Stortinget for et nasjonalt forbud. Det er likevel positivt at regjeringen, i samarbeid med Senterpartiet, våren 2014 fikk åpnet for muligheten for kommunale forbud. At kommunestyrene lokalt har anledning til å vedta tiggeforbud styrker lokaldemokratiet, og gjør at innbyggerne i de kommunene som er hardest rammet av aggressiv tigging kan vektlegge dette i lokalvalgene.  

Å fjerne muligheten for å vedta lokale tiggeforbud ville være å svekke lokaldemokratiet. Jeg er glad for at Senterpartiet sammen med regjeringspartiene fortsatt velger å stå på kommunenes side i denne saken. Tiggeforbud har vært en viktig sak for både Fremskrittspartiet, Høyre og mange velgere, og det er derfor avgjørende at vi bevarer muligheten for å kunne vedta dette lokalt.  

Både politiet i Oslo og en stor gruppe velgere ser med bekymring på de siste års utvikling med stadig mer organisert tigging og kriminalitet knyttet til det miljøet. Organisert tigging bringer ofte med seg kriminalitet i form av alvorlige forbrytelser som tvang, menneskehandel og vinningskriminalitet. 

Arbeiderpartiet har forsøkt å bagatellisere sammenhengen mellom tigging og organisert kriminalitet, og mener FrP og Høyres argumentasjon er «omtrentlig» vedrørende tiggingens utbredelse og omfang, og at det ikke er noen stor sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. 

Her bør det være nok å vise til Kripos- rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014. Har kommer det frem, og jeg siterer:

«Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.»

Regjeringspartiene forholder seg til Kripos sine offisielle rapporter i denne saken, og det er ingenting «omtrentlig» i Fremskrittspartiets rene gjengivelser av rene fakta fra våre mest troverdige politikilder.   

Fri bevegelse over landegrensene gjennom EØS og Schengen-avtalen medfører at dagens tiggere i stor grad er tilreisende EØS-borgere. Løsningen på fattigdomsproblematikken i EU er ikke å tillate tigging i Norge, men tvert imot å hjelpe flere ut av fattigdom i hjemlandene. Veien ut av fattigdom går ikke gjennom tigging, men gjennom utdanning, arbeid og like muligheter. 

Ny boligpolitikk for folk flest

For mange er boligen den viktigste eiendelen. En plass å slappe av, en plass med familien og en gjenstand en kan utvikle og bygge videre på. Regjeringen gjør det enklere for de som står utenfor boligmarkedet å få kjøpt seg en bolig, samt at vi forenkler kravene for å bygge på sin egen bolig.

I dag foreligger det en lang rekke med regler og forskrifter som gjør det vanskelig og dyrt og bygge nye boliger. Fremskrittspartiet er opptatt av at lovverket skal være tilpasset det folket trenger, noe det ikke er i dag.

Universell utforming av boliger er viktig for at rullestolbrukere skal ha like god tilgang til boliger som alle andre, men en slik utforming av boligene er fordyrende. Regjeringen foreslår nå at 50 prosent av boligene under 50 m2 unntas fra tilgjengelighetskravene, noe som igjen fører til rimeligere priser på boligene.

Fremskrittspartiet har lenge kjempet for en forenkling av plan- og bygningsloven. Dette blir nå realisert. Blant mye annet fritas man for søknadsplikt når man skal sette opp et frittstående bygg på inntil 50 m2. Det vil si at man slipper å søke til kommunen dersom man skal bygge en garasje.

Å søke byggetillatelse fra kommunen har i lange tider vært omtalt som en krevende og langvarig prosess. Fremskrittspartiet vil omforme loven fra en verne-lov til en JA-lov, samt legge mer press på kommunene for å framskynde vedtaksprosessen. Regjeringen går inn for å pålegge kortere tidsfrister i byggesaker slik at søkeren kan sette i gang prosjektet så fort som mulig. I byggetiltak som må gjennom kommunal saksbehandling foreslås det nå at søknaden skal behandles innen 3 uker. Dette vil bety at man har fått tillatelse til å bygge dersom kommunen ikke overholder fristen.

Regjeringen gjennomfører nå en rekke tiltak for å forenkle og effektivisere boligbyggingen. Dette er viktig for at folk flest i større grad skal få gjøre de endringene de selv ønsker på sin bolig, samt at søknadsprosessene blir betydelig raskere. Forenklingene er også veldig viktig for de som står utenfor boligmarkedet, ettersom en forenkling i kravene vil gi rimeligere priser. En forenkling av Plan- og bygningsloven er et like stort framskritt for hele befolkningen som det er for den offentlige forvaltningen.

Ny og effektiv lov om erstatning for naturskader

Høyre-FrP-regjeringen fremmer nå ny naturskadeerstatningslov. Lovforslaget legger vekt på forenkling og effektivisering. Dette vil føre til en raskere saksbehandling og raskere erstatningsutbetaling til personer som har blitt rammet av naturskade.

Statens erstatningsordning for naturskader er i dag regulert gjennom naturskadeloven. Søknader om naturskadeerstatning behandles i to spor. Som hovedregel blir skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, deretter blir vedtak om erstatning fattet av styret for Statens naturskadefond. Det er klage-/ankemuligheter i hvert spor.

Erfaringer fra større naturskadeulykker med mange skadelidte viser at gjeldende ordning er lite effektiv og fører til lang saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for ”kurante” saker ligger i dag på 4-6 måneder.

Det foreslås å gå bort fra dagens tosporede modell, og over til en ren forvaltningsmodell med Statens landbruksforvaltning (SLF) som ansvarlig forvaltningsorgan. SLF vil som ansvarlig myndighet ta stilling til skadens omfang og fastsette erstatningen i ett og samme vedtak. Vedtaket kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker.

Forslaget vil åpne for at en større andel av skadene enn i dag kan dokumenteres av skadelidte. Skadelidte dokumenterer skaden gjennom egenmelding som viser skadeomfang og kostnader ved gjenoppretting. SLF gis adgang til å innhente takst i de tilfeller hvor SLF anser det som nødvendig for å kunne opplyse saken tilstrekkelig.

Lovforslaget legger videre opp til at også å omfatte tomtefestere og andre rettighetshavere som blir rammet av naturskade. Dette gjelder uavhengig av om skadeobjektet befinner seg på privat eller offentlig grunn.

Det innebærer at dagens ordning med lensmannsskjønn ved taksering av naturskader avskaffes. Lensmennene har gjennom mange år gjort en viktig jobb ifm. taksering av naturskader. Vi har imidlertid erfart at denne oppgaven kan bli svært ressurskrevende for politidistrikter som blir rammet av store naturskadehendelser.

Forslaget innebærer en mer effektiv behandling av sakene og dermed raskere utbetaling av erstatningsbeløpet. Administrative besparelser er stipulert til ca 11 millioner kroner sammenlignet med dagens ordning. Forslaget vil også gjøre det enklere å sette inn ekstra ressurser ved store naturskadehendelser, og bidra til likebehandling og økt rettssikkerhet for den enkelte skadelidte.

Høyre-FrP-regjeringen ønsker å avbyråkratisere og forenkle. For de som rammes av naturskader på sin eiendom vil dette være en betydelig bedring enn dagens system.

Regjeringen gir tilskudd til 1260 nye studentboliger

Tilgang på et sted å bo er viktig for å kunne studere. I et presset leiemarked med høye priser og få utleieboliger i forhold til behovet, er studentboliger særlig viktig. Derfor er jeg glad for at Høyre-FrP-regjeringen nå har startet arbeidet med å innfri valgløftene om flere studentboliger.

Totalt gis det nå tilskudd til 1260 nye studentboliger i landet. Dette er en klar økning utover hva den forrige regjeringen leverte. Under den rødgrønne regjeringen var gjennomsnittet under 1000 nye boliger pr år.

Denne tildelingen er et viktig første skritt for å oppfylle regjeringens løfte om å bygge flere studentboliger.

Utfordringene ligger ikke bare i tilskuddsordningen. Det er store behov for forenklinger i det generelle regelverket for oppføring av boliger, noe regjeringen også jobber med.

Utfordringene i boligmarkedet vil ikke være løst over natten. Men vi har med 2014-budsjettet tatt ett viktig skritt, og vi vil fortsette å bygge flere studentboliger i årene fremover.

FrP for et seriøst arbeidsliv

Flere politikere i AP og LO skriver kritiske innlegg i avisene om Fremskrittspartiets påståtte arbeidslivspolitikk.

Det trekkes ofte frem at FrP ikke støtter enkelte av regjeringens tiltak mot sosial dumping. Vel, nå har denne regjeringen sittet i 8 år uten å få bukt med problemet. Da mener FrP vi må tenkte nytt, vi vil f.eks. utrede en nasjonal minstelønn.

Kollektiv søksmålsrett er et av regjeringens tiltak FrP er svært skeptiske til. Det er viktig med tiltak mot useriøse aktører. Derfor skal det være gode muligheter for ansatte å melde fra om kritikkverdige forhold, og fagforeningene skal være i stand til å hjelpe deg med det. Med kollektiv søksmålsrett, går regjeringen for langt i å utøve makt. Det er et grunnleggende prinsipp at du skal samtykke om noen går til sak på dine vegne. Fagforeningene vil nå ha rett til å gå til sak på dine vegne, mot din vilje. Det kan FrP ikke akseptere.

AP og LO hevder de er opptatt av å bli kvitt ufrivillig deltid. De må gjerne være så opptatt av det som de bare vil, men deres egen regjering har spilt fullstendig fallitt. Det er et paradoks at norske sykehjem er underbemannet samtidig som vi har problemer med ufrivillig deltid. FrP har foreslått å bevilge mer penger til helse og omsorg for å hanskes med ufrivillig deltid og underbemanning, og i tillegg sikre bedre tjenester. Dette har Ap stemt imot.

Dagens arbeidsmiljølov er så rigid at små stillingsbrøker ofte er eneste løsningen for å sikre en noen lunde forsvarlig bemanning. Det er ikke lov å jobbe 3 søndager på rad.

Alternative turnuser, med f.eks. høy arbeidsaktivitet i to uker, og så en periode med fri, vet vi er ønskelig for noen. Som foreldre med delt ansvar som ønsker å dedikere enkelte uker til barna, og andre til jobben. Antall arbeidstimer i året vil bli likt som i dag, forskjellen er at den enkelte arbeidstaker i større grad bestemmer hvordan de fordeles.

Sannheten er at FrP vil føre en arbeidslivspolitikk som skaper et trygt, fleksibelt og inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Den gjennomsnittlige arbeidstaker vil ikke merke noen endringer – i hvert fall ikke ufrivillig. Det er nemlig her FrP og AP/LO skiller lag. Vi ønsker at hver enkelt skal kunne bestemme mer over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg vil vi kutte skatten for folk flest, slik at vanlige arbeidere får økt kjøpekraft.

20130823-224206.jpg

FrP sier ja til blyhagl

I våres fremmet Fremskrittspartiet et forslag i Stortinget om å oppheve forbudet mot bruk av blyhagl til jakt. Dessverre stemte alle de tre regjeringspartiene i mot forslaget og det ble derfor ikke vedtatt.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til ordet for å oppheve dette forbudet. Vi blir jevnlig kontaktet av jegere som etterlyser en faglig begrunnelse for totalforbudet mot bruk av blyhagl. Det er ikke framlagt god, vitenskapelig dokumentasjon på at bly utgjør noen reell forurensningsfare i skogen, på fjellet eller til sjøfugljakt over åpent vann. Det er viktig huske at et unntak fra totalforbudet heller ikke vil medføre store utslipp av bly i naturen, ettersom skytebanene alene står for rundt 80 prosent av totalforbruket av haglpatroner, og unntaket skal heller ikke gjelde for jakt i våtmarksområder.

Dyrevelferd er også et viktig moment i denne diskusjonen. Blyhagl sikrer en mer human måte å avlive viltet på, i motsetning til hva som er tilfelle med ammunisjonen som brukes i dag, som oftere fører til skadeskyting.

Forbudet mot bruk av blyhagl oppleves som tredd over hodet på de fleste jegere. Jegernes Interesseorganisasjon og Norges Jeger- og Fiskerforbund har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. Fremskrittspartiet støtter dem i denne kampen og vi er skuffet over at AP og SP, som ved flere anledninger har sagt de vil oppheve forbudet, stemmer i mot det når vi har foreslått det på Stortinget.

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 4 012 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Twitter

  • Flickr-bilder

  • Arkiver