Reklamer

Et kjedelig budsjett er et bra budsjett

De siste ukene har mine kolleger og jeg hørt fra flere at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 var «kjedelig». Stemmer det, og er det i så fall negativt?

Om det stemmer at statsbudsjettforslaget for neste år er «kjedeligere» enn før, får være opp til den enkelte å vurdere. Jeg tror imidlertid de fleste opplever at det har vært mindre debatt knyttet til budsjettforslaget som ble lagt frem 8. oktober i år, enn det har vært tidligere år.

Samtidig har det vært gjort betydelige endringer i budsjettet, eksempelvis kutt i inntekts- og selskapsskatten, kutt i elavgiften, kutt i sukkeravgiften og kutt i eiendomsskatten. Dette er tydelige FrP-gjennomslag som kommer på toppen av de tidligere skatte- og avgiftskuttene. Samtidig må det nevnes at det ikke er foreslått store og kontroversielle reformer, kutt eller endringer i budsjettforslaget for neste år.

For noen år tilbake opplevde vi en oljekrise. Oljeprisen falt som en stein og titusener mistet jobben i oljebransjen. I disse årene foreslo regjeringen og Siv Jensen flere målrettede tiltakspakker for å sette fart på økonomien i de områdene av Norge som var hardest rammet av oljeprisfallet. Dette ble iverksatt før ledigheten i oljebransjen «bet seg fast» og i kombinasjon med vekstfremmende skattelettelser. Næringslivet og bedriftenes vilje til rask omstilling og økte oljepriser skal selvfølgelig ha størsteparten av æren for at det nå er fart i økonomien igjen. Vi kan imidlertid ikke konkludere med annet enn at regjeringens tiltakspakker mot arbeidsledighet har fungert etter hensikten.

La meg også trekke frem et par viktige områder til:

Mobbestopp

Mobbing i skolegården er noe av det som gjør meg mest frustrert og sint. Det er noe som er vanskelig å stoppe helt, men vi kan gjøre mye for å hindre mobbing. Dette ødelegger oppveksten alt for mange barn og unge, og er noe av det viktigste å bekjempe. Vi har gjort mye de siste årene for å hindre mobbing, blant annet å ansvarliggjøre skoleledere som ikke griper inn mot mobbing.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen. Det er enda et bidrag for å få bukt med mobbingen.

Mer til kommunene

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Østfold derimot å få en enda høyere vekst enn dette, og veksten beregnes til 3,2 prosent for hele fylket sett under ett. Det betyr at Østfold-kommunene kan fortsette å prioritere bedre tjenester til innbyggerne det kommende året.

Kjedelig men bra

Jeg mener at budsjettforslaget for 2019 har et tydelig FrP-stempel med skattekutt, veisatsinger, mer penger til eldreomsorgen, mobbeombud i fylkene og et krafttak mot gjengkriminalitet. Allikevel mener jeg at budsjettet er litt «kjedelig». Dette er ikke negativt, men snarere et tegn på at AS Norge har løftet seg opp av oljekrisen og at det igjen er vekst i økonomien.

Reklamer

Forbud mot ansiktsdekkende plagg 

Regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere.

Norge kan dermed bli det første landet i Norden som får et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg som burka og nikab i undervisning. Norge er et åpent samfunn hvor vi skal se ansiktet på hverandre. Derfor er signalkraften i et slikt forbud viktig.

Forbudet vil sikre åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere i undervisningssituasjoner. Det er avgjørende for et godt læringsmiljø.

Forbudet vil gjelde for elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor. Forbudet vil også gjelde skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel ved skoleturer. For barnehagen vil forbudet gjelde de ansatte i hele arbeidstiden, fordi barn i barnehagen har behov for åpen og trygg kommunikasjon til enhver tid.

Fremskrittspartiet har kjempet mot disse kvinneundertrykkende plaggene i mange år, og jeg er veldig fornøyd med at vi har en regjering som fremmer dette lovforslaget. Hvis Stortinget vedtar forslaget, vil forbudet bli innført fra august 2018.

Kutt i bompengene

Regjeringen har som mål å redusere bompengeandelen i veisektoren. Andelen er betydelig redusert etter FrP kom i regjering i 2013. Vi øker nå bevilgningene til 26 veiprosjekt hvor det innkreves bompenger. I denne omgang kuttes gjelden med til sammen 330 millioner kroner, og flere steder kan man sette ned takstene. Flere ha sikkert registrert at satsene er kuttet i Østfold på flere stasjoner.

Under dagens regjering har det blitt bedre balanse mellom offentlig satsing på vei og bilistenes innbetaling i avgifter og bompenger. Mens veibevilgningene har økt med over 10 milliarder kroner så betaler bilistene totalt sett inn mindre til staten i bilrelaterte avgifter og bompenger. Nå bruker faktisk det offentlige mer til veiformål enn det bilistene betaler for bilbruken.

Regjeringen har fra 2017 bevilget et årlig tilskudd på 500 millioner kroner. Tilskuddet er et ledd i bompengereformen og skal blant annet motivere bompengeselskapene til å legge om til et forenklet takst- og rabattsystem. Tilskuddet innebærer at gjennomsnittstakstene blir redusert med minimum 10 prosent.

Bompengene utgjør nå en nedadgående andel av veifinansieringen Gjennom økte statlige bevilgninger er bomstasjoner fjerner på åtte veiprosjekt, samtidig som tilskuddsordningen vil redusere takster i rundt 40 prosjekt. Dagens rundt 60 bomselskap blir nå slått sammen til fem. Administrasjonskostnadene rundt bompenger er redusert til drøyt åtte prosent.

Fremskrittspartiet skulle ønske at vi ikke hadde bompengebetaling for offentlige veier her i landet. Vi har ikke flertall for vårt syn, men er veldig glad for at vi har fått regjeringen og våre samarbeidspartier med på disse kuttene.

Folk skal utdannes til jobb, ikke arbeidsledighet

Fagbrev er nå mer etterspurt enn mastergrad. 6 av 10 bedrifter i NHOs kompetansebarometer oppgir at de har behov for folk med yrkesfagutdanning. For industrifylket Østfold er det viktig for verdiskapingen at flere elever velger yrkesfag.

Vi må alle bli flinkere til å løfte frem alt det positive med yrkesfagene. Du kommer deg tidlig ut i arbeid, man slipper store studielån, du får lære deg et fag, lønnen er ofte bra og du har mulighet til å starte din egen bedrift hvis du står på.

Den nye regjeringsplattformen slår fast at «Det fremtidige behovet for arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning er stort, og regjeringen mener derfor at det er nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og redusere frafallet ved utdanningene. Mesterbrev er like viktig som mastergrad. Fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske. Det trengs flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp.»

Dette er som tatt ut av Fremskrittspartiets program. Kombinasjonen av dyktige realister og fagarbeidere har sørget for den velstanden folk flest har i dag. Verdiskaping er umulig uten gode yrkesutdannelser. For FrP er det viktig å få løftet frem yrkesstolthet, og at fag- og svennebrev skal få den statusen det fortjener.

FrP og regjeringen skal bidra til mer oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene, samt at man fortsetter satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet. Det vil gi økt verdiskaping i Østfold.

Rettssikkerhet i fokus med FrP

De siste fire år har Fremskrittspartiet arbeidet kontinuerlig for å bedre rettsikkerheten i Norge. Vi har startet arbeidet med lyd- og bildeopptak i samtlige rettsaler, og et prøveprosjekt er allerede innført i Tromsø tingrett. I FrPs regjeringsperiode er det også Institutt for Menneskerettigheter opprettet, som vil følge opp situasjonen for menneskerettighetene i Norge, og bidra til å avsløre urett i norsk forvaltning. Det er nå også innført plikt til begrunnelse fra jury/meddomsrett i Lagmannsretten, slik at personer som får en dom i straffesaker vet hvorfor vedkommende ble dømt. Dette har vært en svakhet ved norsk rettsikkerhet i flere tiår, og er nå ryddet opp i med FrP i regjering.

Selv om Fremskrittspartiet langt fra er i mål med å rydde opp i norsk barnevern, er jeg glad for at regjeringen nå foreslår lovfeste kommuners plikt til å vurdere barns slekt og nettverk som fosterhjem for å gi barna en mer stabil hverdag. Det er viktig at vi har et barnevern som møter barna og familiene på sine egne premisser, og at systemet tilpasser seg rundt familiene og ikke motsatt. Særdomstolsutvalget foreslår å flytte barnevernssaker fra Fylkesnemndene til de ordinære domstolene. Dette er noe FrP har kjempet for lenge, og et tiltak som vil bedre rettsikkerheten i barnevernssaker.

Også kriminalitetsofre har krav på rettsikkerhet og oppreisning. Derfor har Fremskrittspartiet opphevet foreldelsesfristen for drap og grove overgrep, slik at mordere kan straffes uansett hvor lang tid som har gått. Vi har også opprettet en Cold Case-gruppe for straffesaker, som sørger for at politiet ser på gamle saker på nytt med nye verktøy som eksempelvis DNA.

Dersom Fremskrittspartiet får velgernes tillitt i valget, vil vi innføre lyd- og bildeopptak i alle domstoler, fortsette med å rydde opp i barnevernet, legge ned Fylkesnemndene og fortsette å styrke rettighetene til kriminalitetsofre.

Betydelig strengere krav til varig opphold

Fremskrittspartiet i regjering sørger for en betydelig innstramming i reglene for varig opphold i Norge for innvandrere. Fra og med 1. September stilles det krav til at innvandrerne må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene for å ha rett til permanent oppholdstillatelse.Kravet om selvforsørgelse skal sørge for at innvandrere bidrar i samfunnet gjennom arbeid eller utdanning. Det er utelukkende positivt dersom flere av utlendingene kommer seg ordentlig inn i samfunnet, da det blant annet vil kunne motvirke fremveksten av parallellsamfunn og radikale miljøer. Fremskrittspartiet innfører derfor krav om at innvandrere som kommer til Norge aktivt må delta i samfunnet, noe som igjen vil bidra til en bedre integrering.

I lang tid har vi dessverre sett at mange innvandrere har vært passive i samfunnsdeltagelsen, og levd på trygdeordninger fra NAV. Fremskrittspartiet er tydelige på at man ikke kan forvente å komme til Norge og motta en rekke sosiale stønader uten at det skal stilles krav. Vi mener det er feil at flere innvandrere kommer hit og nyter godt av skattebetalernes penger, fremfor å bidra på en positiv måte tilbake til samfunnet. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet i regjering gjennomfører innstramminger, slik at de som kommer hit er nødt til få seg jobb eller begynne på utdanning.

Fremskrittspartiet har i tillegg gjennomført andre innstramninger for å få varig opphold. Vi har blant annet innført krav om at utlendinger må kunne et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap. Disse innstramningene vil samlet sett bidra til en bedre integrering, og sende et sterkt budskap om at Norge fører en streng innvandringspolitikk.

Økt maksstraff for å verne samfunnet

De kriminelle har i tiår hatt en rekke organisasjoner, professorer, kriminologer og andre «eksperter» som har kjempet for stadig bedre rettigheter for lovbrytere. Med noen hederlige unntak er det få stemmer i debatten som snakker om hva som er best for ofrene.
FrP ønsker, i liket med offerorganisasjonene, strengere straffer for de aller verste kriminelle. Serieovergripere og seriemordere bør, av hensyn til ofrenes verdighet, få strengere straff enn i dag. Fremskrittspartiet ønsker å gi ofrene større plass i norsk strafferett.

I dag er det bare mulig å dømme en kriminell til maksimalt seks år i tilleggstraff for alle lovbrudd utover det første, eller to ganger strafferammen av et lovbrudd der rammen er under seks år.

Regjeringens vil ikke innføre et amerikansk system, der kriminelle dømmes til flere hundre år i fengsel. FrP ønsker likevel å foreta nødvendige endringer i et straffesystem som i alt for liten grad ivaretar og har fokus på offeret i straffesaker. Regjeringens forslag legger derfor opp til en skjerping av dagens praksis, slik at serieovergripere og yrkeskriminelle i større grad blir stilt til ansvar for sine forbrytelser. En moderat øking i strafferammen på fem år medfører at serieovergripere og yrkeskriminelle vil få en straff som i større grad tar hensyn til ofrenes behov for rettferdighet og oppreisning.

Selv om Fremskrittspartiet ikke fikk flertall på stortinget for å øke straffene for de aller verste kriminelle, fikk FrP denne uken flertall for å rydde opp i en annen form for urett i rettssystemet.

Høyesterett fastslo i 2008 at en gjerningsmann fikk rabatt i erstatningssaken når han gjennomførte voldtekten sammen med flere andre i en såkalt gruppevoldtekt. Skulle hver og en voldtektsmann betalt sin rettmessige erstatning til offeret, ville erstatningen blitt på 530 000. Høyesterett mente derimot, mot all sunn fornuft, at gruppevoldtektsmenn skulle slippe billigere unna fordi overgrepet ble begått av flere. Erstatningen ble derfor kuttet med langt over halvparten, og ente opp på 200 000 kroner. Voldtektsmennene ble også gjort solidarisk ansvarlig. I praksis betyr det at dersom en av dem har penger på bok, blir han tvunget til å betale hele summen alene. Resten av voldtektsmennene slipper da unna å betale erstatning overhodet.

Dette oppleves som et nytt overgrep mot offeret som allerede har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet endelig får flertall for å fjerne denne uretten, og i nok en sak sørge for at ofrenes interesser også tas hensyn til i norsk kriminalpolitikk.  

Fremskrittspartiet har i regjering fjernet foreldelsesfristen for vold og overgrep, styrket barnehusene og innført et offerkontor i hvert politidistrikt. Fremskrittspartiet ønsker fortsette å styrke ofrenes rettigheter, også gjennom strengere straffer for seriemordere og serieovergripere. FrP vil fremme forslaget på nytt til høsten. Det er velgerne i september som avgjør om FrP får nok stemmer til å få større gjennomslag for ofrenes rettigheter i norsk justispolitikk.  

Et kjempeløft for idretten!

Regjeringen har nå fordelt et rekordbeløp til norsk idrett. Aldri før har idretten fått mer penger. Dette er helt i tråd med det vi lovte før valget og vi er kjempefornøyd med at det satses på frivilligheten og idretten!

Årets fordeling av spillemidler til idrettsformål innebærer en betydelig styrking av rammebetingelsene for lokalidretten i Norge. Den fremste prioriteringen i 2016 er økningen av tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Samtidig styrker regjeringen flere av aktivitetstilskuddene som er innrettet mot lokalidretten i Norge.

For vårt fylke er nyhetene fra regjeringen utrolig gode nyheter!

Regjeringen øker hele potten for anlegg med nesten 140 millioner til nesten 1,2 milliarder kr og for Østfold er det 7 prosents økning til en ramme på 50,5 millioner kr. Dette vil innebære at ventetiden for anlegg vil gå ned, det betyr kortere tid før flere barn og unge kan være i aktivitet. Det vil bety mye for lokale idrettslag og de som står på i dugnadene – nå får vi flere anlegg som kan gi flere i aktivitet.

Regjeringspartiene og våre støttepartier gikk til valg på et økt løft for frivilligheten herunder idretten. Gjennom årets tildeling leverer vi på dette!

Felles innlegg sendt ut fra Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FrP)

Regjeringen, seriøse bedrifter og lærlinger

Omtrent 30 prosent av alle som ønsker læreplass står uten kontrakt hvert år. Dette er ikke akseptabelt for Høyre og Fremskrittspartiet.
Vi ser også at antall elever som ønsker læreplass øker. Det er ekstremt viktig å skape bevissthet rundt hvor avgjørende opplæring av lærlinger er for å videreføre et fagområde. Derfor innfører regjeringen nå en ordning som vil sørge for at bedrifter som tar inn lærlinger belønnes gjennom positiv publisitet.

Regjeringen innfører en ny merkeordning for lærebedrifter, som vil kunne bidra positivt til rekruttering av lærlinger i Østfold.

En merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger. Kanskje vil det utgjøre forskjellen mellom å velge en frisør fremfor en annen, eller hvilken rørlegger du velger når du skal pusse opp badet. Regjeringen tror på forbrukermakt, og ønsker å styrke og synliggjøre de seriøse bedriftene. 

På en ubyråkratisk og enkel måte vil nå lærlingebedrifter som faktisk tar inn lærlinger kunne profilere seg med dette i offentligheten. Dette vil kunne skje gjennom et fysisk merke som kan brukes på lokaler, biler og lignende, og et digitalt merke, som kan vises på nettsider.

Høyre og Fremskrittspartiet gjør det lettere for deg som forbruker å velge en seriøs bedrift, samtidig som vi gjør det mer attraktivt å ta inn lærlinger.

Kommunene kan vedta forbud mot tigging

Stortinget behandlet i dag forslag fra KrF og Venstre med støtte fra Ap og SV om å ta fra kommunene muligheten å forby tigging. Heldigvis sikret regjeringspartiene og Sp flertall for at kommunene kan vedta tiggeforbud. 

Jeg var for noen måneder siden på et besøk i Romania. Der hadde jeg blant annet samtaler med den største organisasjonen for romfolk, «National Agency for Roma». Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon, Daniel Vasile, benyttet i stor grad de samme argumentene Fremskrittspartiet har benyttet i årevis. Tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen. Romania har selvsagt et forbud mot tigging, og Vasile oppfordret meg til å sørge for at vi umiddelbart fikk et tilsvarende forbud i Norge.

Løsningen på fattigdomsproblematikk som en følge av tigging er komplisert, vanskelig og krever tverrfaglig tenking.
Å tillate tigging er på ingen måte det samme som at tiggerne kommer seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Snarere det motsatte. Tigging bidrar til at allerede fattige mennesker ikke får opparbeidet seg kompetanse, arbeidserfaring eller selvrespekt. Å tillate tigging er å akseptere at store grupper aldri vil kunne komme seg ut av fattigdommen, og det er et standpunkt jeg ikke kan stå inne for. 

Fremskrittspartiet ønsker seg primært et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg registrerer at det dessverre ikke er et flertall i Stortinget for et nasjonalt forbud. Det er likevel positivt at regjeringen, i samarbeid med Senterpartiet, våren 2014 fikk åpnet for muligheten for kommunale forbud. At kommunestyrene lokalt har anledning til å vedta tiggeforbud styrker lokaldemokratiet, og gjør at innbyggerne i de kommunene som er hardest rammet av aggressiv tigging kan vektlegge dette i lokalvalgene.  

Å fjerne muligheten for å vedta lokale tiggeforbud ville være å svekke lokaldemokratiet. Jeg er glad for at Senterpartiet sammen med regjeringspartiene fortsatt velger å stå på kommunenes side i denne saken. Tiggeforbud har vært en viktig sak for både Fremskrittspartiet, Høyre og mange velgere, og det er derfor avgjørende at vi bevarer muligheten for å kunne vedta dette lokalt.  

Både politiet i Oslo og en stor gruppe velgere ser med bekymring på de siste års utvikling med stadig mer organisert tigging og kriminalitet knyttet til det miljøet. Organisert tigging bringer ofte med seg kriminalitet i form av alvorlige forbrytelser som tvang, menneskehandel og vinningskriminalitet. 

Arbeiderpartiet har forsøkt å bagatellisere sammenhengen mellom tigging og organisert kriminalitet, og mener FrP og Høyres argumentasjon er «omtrentlig» vedrørende tiggingens utbredelse og omfang, og at det ikke er noen stor sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. 

Her bør det være nok å vise til Kripos- rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014. Har kommer det frem, og jeg siterer:

«Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.»

Regjeringspartiene forholder seg til Kripos sine offisielle rapporter i denne saken, og det er ingenting «omtrentlig» i Fremskrittspartiets rene gjengivelser av rene fakta fra våre mest troverdige politikilder.   

Fri bevegelse over landegrensene gjennom EØS og Schengen-avtalen medfører at dagens tiggere i stor grad er tilreisende EØS-borgere. Løsningen på fattigdomsproblematikken i EU er ikke å tillate tigging i Norge, men tvert imot å hjelpe flere ut av fattigdom i hjemlandene. Veien ut av fattigdom går ikke gjennom tigging, men gjennom utdanning, arbeid og like muligheter. 

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 136 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer