Reklamer

Ny boligpolitikk for folk flest

For mange er boligen den viktigste eiendelen. En plass å slappe av, en plass med familien og en gjenstand en kan utvikle og bygge videre på. Regjeringen gjør det enklere for de som står utenfor boligmarkedet å få kjøpt seg en bolig, samt at vi forenkler kravene for å bygge på sin egen bolig.

I dag foreligger det en lang rekke med regler og forskrifter som gjør det vanskelig og dyrt og bygge nye boliger. Fremskrittspartiet er opptatt av at lovverket skal være tilpasset det folket trenger, noe det ikke er i dag.

Universell utforming av boliger er viktig for at rullestolbrukere skal ha like god tilgang til boliger som alle andre, men en slik utforming av boligene er fordyrende. Regjeringen foreslår nå at 50 prosent av boligene under 50 m2 unntas fra tilgjengelighetskravene, noe som igjen fører til rimeligere priser på boligene.

Fremskrittspartiet har lenge kjempet for en forenkling av plan- og bygningsloven. Dette blir nå realisert. Blant mye annet fritas man for søknadsplikt når man skal sette opp et frittstående bygg på inntil 50 m2. Det vil si at man slipper å søke til kommunen dersom man skal bygge en garasje.

Å søke byggetillatelse fra kommunen har i lange tider vært omtalt som en krevende og langvarig prosess. Fremskrittspartiet vil omforme loven fra en verne-lov til en JA-lov, samt legge mer press på kommunene for å framskynde vedtaksprosessen. Regjeringen går inn for å pålegge kortere tidsfrister i byggesaker slik at søkeren kan sette i gang prosjektet så fort som mulig. I byggetiltak som må gjennom kommunal saksbehandling foreslås det nå at søknaden skal behandles innen 3 uker. Dette vil bety at man har fått tillatelse til å bygge dersom kommunen ikke overholder fristen.

Regjeringen gjennomfører nå en rekke tiltak for å forenkle og effektivisere boligbyggingen. Dette er viktig for at folk flest i større grad skal få gjøre de endringene de selv ønsker på sin bolig, samt at søknadsprosessene blir betydelig raskere. Forenklingene er også veldig viktig for de som står utenfor boligmarkedet, ettersom en forenkling i kravene vil gi rimeligere priser. En forenkling av Plan- og bygningsloven er et like stort framskritt for hele befolkningen som det er for den offentlige forvaltningen.

Reklamer

Ny og effektiv lov om erstatning for naturskader

Høyre-FrP-regjeringen fremmer nå ny naturskadeerstatningslov. Lovforslaget legger vekt på forenkling og effektivisering. Dette vil føre til en raskere saksbehandling og raskere erstatningsutbetaling til personer som har blitt rammet av naturskade.

Statens erstatningsordning for naturskader er i dag regulert gjennom naturskadeloven. Søknader om naturskadeerstatning behandles i to spor. Som hovedregel blir skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, deretter blir vedtak om erstatning fattet av styret for Statens naturskadefond. Det er klage-/ankemuligheter i hvert spor.

Erfaringer fra større naturskadeulykker med mange skadelidte viser at gjeldende ordning er lite effektiv og fører til lang saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for ”kurante” saker ligger i dag på 4-6 måneder.

Det foreslås å gå bort fra dagens tosporede modell, og over til en ren forvaltningsmodell med Statens landbruksforvaltning (SLF) som ansvarlig forvaltningsorgan. SLF vil som ansvarlig myndighet ta stilling til skadens omfang og fastsette erstatningen i ett og samme vedtak. Vedtaket kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker.

Forslaget vil åpne for at en større andel av skadene enn i dag kan dokumenteres av skadelidte. Skadelidte dokumenterer skaden gjennom egenmelding som viser skadeomfang og kostnader ved gjenoppretting. SLF gis adgang til å innhente takst i de tilfeller hvor SLF anser det som nødvendig for å kunne opplyse saken tilstrekkelig.

Lovforslaget legger videre opp til at også å omfatte tomtefestere og andre rettighetshavere som blir rammet av naturskade. Dette gjelder uavhengig av om skadeobjektet befinner seg på privat eller offentlig grunn.

Det innebærer at dagens ordning med lensmannsskjønn ved taksering av naturskader avskaffes. Lensmennene har gjennom mange år gjort en viktig jobb ifm. taksering av naturskader. Vi har imidlertid erfart at denne oppgaven kan bli svært ressurskrevende for politidistrikter som blir rammet av store naturskadehendelser.

Forslaget innebærer en mer effektiv behandling av sakene og dermed raskere utbetaling av erstatningsbeløpet. Administrative besparelser er stipulert til ca 11 millioner kroner sammenlignet med dagens ordning. Forslaget vil også gjøre det enklere å sette inn ekstra ressurser ved store naturskadehendelser, og bidra til likebehandling og økt rettssikkerhet for den enkelte skadelidte.

Høyre-FrP-regjeringen ønsker å avbyråkratisere og forenkle. For de som rammes av naturskader på sin eiendom vil dette være en betydelig bedring enn dagens system.

Regjeringen gir tilskudd til 1260 nye studentboliger

Tilgang på et sted å bo er viktig for å kunne studere. I et presset leiemarked med høye priser og få utleieboliger i forhold til behovet, er studentboliger særlig viktig. Derfor er jeg glad for at Høyre-FrP-regjeringen nå har startet arbeidet med å innfri valgløftene om flere studentboliger.

Totalt gis det nå tilskudd til 1260 nye studentboliger i landet. Dette er en klar økning utover hva den forrige regjeringen leverte. Under den rødgrønne regjeringen var gjennomsnittet under 1000 nye boliger pr år.

Denne tildelingen er et viktig første skritt for å oppfylle regjeringens løfte om å bygge flere studentboliger.

Utfordringene ligger ikke bare i tilskuddsordningen. Det er store behov for forenklinger i det generelle regelverket for oppføring av boliger, noe regjeringen også jobber med.

Utfordringene i boligmarkedet vil ikke være løst over natten. Men vi har med 2014-budsjettet tatt ett viktig skritt, og vi vil fortsette å bygge flere studentboliger i årene fremover.

FrP for et seriøst arbeidsliv

Flere politikere i AP og LO skriver kritiske innlegg i avisene om Fremskrittspartiets påståtte arbeidslivspolitikk.

Det trekkes ofte frem at FrP ikke støtter enkelte av regjeringens tiltak mot sosial dumping. Vel, nå har denne regjeringen sittet i 8 år uten å få bukt med problemet. Da mener FrP vi må tenkte nytt, vi vil f.eks. utrede en nasjonal minstelønn.

Kollektiv søksmålsrett er et av regjeringens tiltak FrP er svært skeptiske til. Det er viktig med tiltak mot useriøse aktører. Derfor skal det være gode muligheter for ansatte å melde fra om kritikkverdige forhold, og fagforeningene skal være i stand til å hjelpe deg med det. Med kollektiv søksmålsrett, går regjeringen for langt i å utøve makt. Det er et grunnleggende prinsipp at du skal samtykke om noen går til sak på dine vegne. Fagforeningene vil nå ha rett til å gå til sak på dine vegne, mot din vilje. Det kan FrP ikke akseptere.

AP og LO hevder de er opptatt av å bli kvitt ufrivillig deltid. De må gjerne være så opptatt av det som de bare vil, men deres egen regjering har spilt fullstendig fallitt. Det er et paradoks at norske sykehjem er underbemannet samtidig som vi har problemer med ufrivillig deltid. FrP har foreslått å bevilge mer penger til helse og omsorg for å hanskes med ufrivillig deltid og underbemanning, og i tillegg sikre bedre tjenester. Dette har Ap stemt imot.

Dagens arbeidsmiljølov er så rigid at små stillingsbrøker ofte er eneste løsningen for å sikre en noen lunde forsvarlig bemanning. Det er ikke lov å jobbe 3 søndager på rad.

Alternative turnuser, med f.eks. høy arbeidsaktivitet i to uker, og så en periode med fri, vet vi er ønskelig for noen. Som foreldre med delt ansvar som ønsker å dedikere enkelte uker til barna, og andre til jobben. Antall arbeidstimer i året vil bli likt som i dag, forskjellen er at den enkelte arbeidstaker i større grad bestemmer hvordan de fordeles.

Sannheten er at FrP vil føre en arbeidslivspolitikk som skaper et trygt, fleksibelt og inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Den gjennomsnittlige arbeidstaker vil ikke merke noen endringer – i hvert fall ikke ufrivillig. Det er nemlig her FrP og AP/LO skiller lag. Vi ønsker at hver enkelt skal kunne bestemme mer over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg vil vi kutte skatten for folk flest, slik at vanlige arbeidere får økt kjøpekraft.

20130823-224206.jpg

FrP sier ja til blyhagl

I våres fremmet Fremskrittspartiet et forslag i Stortinget om å oppheve forbudet mot bruk av blyhagl til jakt. Dessverre stemte alle de tre regjeringspartiene i mot forslaget og det ble derfor ikke vedtatt.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til ordet for å oppheve dette forbudet. Vi blir jevnlig kontaktet av jegere som etterlyser en faglig begrunnelse for totalforbudet mot bruk av blyhagl. Det er ikke framlagt god, vitenskapelig dokumentasjon på at bly utgjør noen reell forurensningsfare i skogen, på fjellet eller til sjøfugljakt over åpent vann. Det er viktig huske at et unntak fra totalforbudet heller ikke vil medføre store utslipp av bly i naturen, ettersom skytebanene alene står for rundt 80 prosent av totalforbruket av haglpatroner, og unntaket skal heller ikke gjelde for jakt i våtmarksområder.

Dyrevelferd er også et viktig moment i denne diskusjonen. Blyhagl sikrer en mer human måte å avlive viltet på, i motsetning til hva som er tilfelle med ammunisjonen som brukes i dag, som oftere fører til skadeskyting.

Forbudet mot bruk av blyhagl oppleves som tredd over hodet på de fleste jegere. Jegernes Interesseorganisasjon og Norges Jeger- og Fiskerforbund har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. Fremskrittspartiet støtter dem i denne kampen og vi er skuffet over at AP og SP, som ved flere anledninger har sagt de vil oppheve forbudet, stemmer i mot det når vi har foreslått det på Stortinget.

APs fiksFAXeri

AP anført av Stoltenberg og Støre lover nå et investeringsløft for sykehusene. Har vel ikke sammenheng med at det er valgkamp?

Det er greit å love. Samtidig burde man da kanskje være ærlig og si at man må gjøre det fordi man ikke har klart å levere de siste 8 årene. For det at våre sykehus trenger et investeringsløft er noe alle har fått med seg. Hvis man har fulgt litt med i media de siste årene.

Det som gjør meg frustrert er at FrP har fremmet forslag om nettopp et slikt investeringsløft. Gang på gang. Og hver gang har Stoltenberg sagt at FrP er økonomisk uansvarlig. Og Støre og Ap har avvist behovet for slike bevilgninger, senest når Stortinget behandlet revidert budsjett i juni.

Når de nå i ren desperasjon, og håp om at det skal gå an å lure velgerne, kommer med tilsvarende løfter så lurer jeg på hva journalistene tenkte på pressekonferansen. Var det ingen av de som tenkte det kunne være lurt å spørre Ap-toppene hvorfor de har stemt imot tilsvarende forslag for kun noen måneder siden? Ingen av de som ville konfrontere Stoltenberg med hvorfor det alltid er økonomisk ansvarlig når han fremmer forslag om økt pengebruk, men ikke når FrP fremmer et tilsvarende forslag?

Våre sykehus trenger et investeringsløft. Også i nytt utstyr. I dag brukes fortsatt telefax på norske sykehus. Nå lover Støre at det skal bli slutt på det. Håper velgerne gjennomskuer APs fiksFAXeri.

Utenlandske kriminelle skal ut

Hver tredje innsatt i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Av noe under 4000 plasser man har i fengslene er altså en tredjedel «okkupert» av utlendinger. Mitt spørsmål blir da: hva i alle dager gjør alle disse i norske fengsler, hvorfor soner de ikke i sitt hjemland?

Her har regjeringen feilet. Justisministeren har reist rundt og gitt bort norske skattepenger til andre land for at de skal ta imot sine kriminelle. Pengene har de tatt imot. Sine egne kriminelle statsborgere har de fortsatt i Norge. Ganske lukrativt spør du meg. Men ikke lukrativt for norske skattebetalere.

Regjeringen sier at de nå skal innkalle til et møte for å se hva som kan gjøres. Jeg oppfordrer regjeringen til å avlyse møtet. Ta heller frem de forslagene FrP har fremmet i Stortinget og som regjeringspartiene stemte ned rett før sommerferien.

FrP ønsker raskere retur av kriminelle utlendinger. Da må man bl.a. stramme inn de kriminelles adgang til å anke at de skal sone i hjemlandet. Det må kuttes ut at man gir dagpenger til utenlandske kriminelle. For noen er nemlig denne ytelsen det samme de hadde tjent ved å jobbe i hjemlandet. Så må det settes av egne plasser/fengsler til utenlandske kriminelle hvor de bl.a. skal ha redusert fritidstilbud og flere på hver celle. Når man på våre sykehjem kan ha dobbeltrom kan man også ha det i fengslene.

Men har jeg tiltro til at regjeringen følger oppfordringen og at det nå skjer noe? Nei. Situasjonen har vært slik i flere år. Og det blir bare verre. På tide med handlekraft og et sterkt FrP i regjering etter valget.

20130720-110635.jpg

Handlekraft nå – id-løse kriminelle utlendinger skal ikke gå fritt

Når jeg leste nyhetene på nettet i dag tidlig trodde jeg knapt det jeg leste. Hver eneste dag i sommer har Oslo-politiet løslatt kriminelle, utenlandske statsborgere som ikke har bosted eller arbeid i Norge. Politiet vet heller ikke hvem de er.

Dette skjer altså i Norge. To år etter vi dessverre fikk oppleve en terrorhandling i Norge. Og hvor dagens regjering lovte at nå skulle det bli tryggere og sikrere. Allikevel slippes altså kriminelle utlendinger fri. Uten at man kjenner identiteten. Hva disse er kapable til kan man jo bare spekulere i. Men det er ihvertfall ikke å trygge landet at kriminelle id-løse utlendinger går rundt fritt her i landet.

I enkeltuker i sommer har over 40 prosent av alle pågrepne i Oslo vært utenlandske statsborgere uten bosted eller arbeid i Norge, viser tall VG har fått tilgang til.

Erfarne polititjenestemenn opplyser til VG at situasjonen er ute av kontroll. De opplever at utenlandske statsborgere, som oppholder seg ulovlig i Norge, blir løslatt gang på gang til tross for at de blir oppført med stadig flere straffbare forhold i politiets registre.

Jeg er forferdet. Nå må vi få på plass nok varetektsplasser i norske fengsler. FrPs forslag om utbygging ble nedstemt rett før sommeren. Politiet må få ressurser til å følge opp, grensekontrollen må styrkes og lovverket må skjerpes i forhold til at de man ikke kjenner identiteten til og som begår kriminelle handlinger ikke kan gå fritt rundt. Handlekraft nå!

20130714-184311.jpg

Når kommer en ny boligpolitikk?

I det siste året har jeg hørt at rødgrønne politikere har snakket om behovet for en ny boligpolitikk. SV skulle sågar gjøre dette til en hovedsak i årets valgkamp. Men Stortinget tok sommerferie 21. juni uten at regjeringen benyttet sitt flertall. Det ble ikke fremmet tiltak. Etter 8 år med rødgrønt styre kan vi konstatere: det har blitt vanskelige å skaffe bolig for folk flest.

Regjeringen har innført krav om 15 prosent egenkapital. Skal du kjøpe en bolig til 2 millioner så skal du altså bla opp 300.000 kroner kontant. Hvor mange har dette på sin sparekonto i starten av «voksenlivet»? Så da blir det de med foreldre med penger på bok som kan anskaffe bolig. Ungdom flest, selv de med med god og trygg jobb, ender på leiemarkedet.

Hadde man fått til å bygge flere boliger hadde prisen pr kvadratmeter gått ned. Men også der svikter de rødgrønne. Nye krav til nye boliger i forskrifter sørger for dyrere bolig enn nødvendig. Og stadig innsigelser fra statens forlengede arm, Fylkesmannen, sørger i mange kommuner for at man ikke får bygget et tilstrekkelig antall nye boliger.

De rødgrønne må gjerne si at de ønsker en ny boligpolitikk. Det har de sørget for etter 8 år i regjering. En boligpolitikk som medfører at folk flest ikke kan skaffe seg bolig. Var det meningen? Stoltenberg & Co må gjerne skremme med en blå-blå regjering. De som ønsker å anskaffe en bolig er nok allerede skremt av rødgrønn boligpolitikk. Skremt bort fra boligmarkedet.

Behov for strengere asylpolitikk

Bare i overkant av fem prosent av dem som søker asyl har en identitet som norske myndigheter fester lit til. Dette kan vi lese i dagens VG. Dette er alvorlig.

Når vi vet at over 6.000 fikk innvilget asyl i fjor, og man i år antar at det kommer langt flere, anslagsvis 10.000, så innebærer det at Norge bare på et par år innvilger asyl til kanskje så mange som 15.000 som man ikke kjenner identiteten til. Dette er på størrelsen med en middels stor norsk by. Når man videre vet at det er langt flere som får opphold her i landet utenom de som får asyl så er dette alarmerende.

Vi skal selvfølgelig hjelpe de som trenger hjelp. De som er forfulgt. Men skal man vite om noen faktisk trenger beskyttelse må jo minstekravet være at man kjenner vedkommendes identitet.

Asylpolitikken må strammes kraftig inn. De fleste som kommer er økonomiske flyktninger, og er ikke forfulgt. Se f.eks. til Finland som kun innvilger ca 1.000 asylsøknader hvert år, bl.a. fordi der har man strammet inn kriteriene for opphold. Ingen grunn til at Norge skal innvilge opp til ti ganger flere slike søknader.

Når man videre ikke kjenner identiteten til de fleste må vi etter min mening både i større grad avslå søknader om asyl basert på strengere kriterier og videre må vi ha et system med lukkede asylmottak. Som FrP har foreslått i flere år, men dessverre vært helt alene om.

20130620-095030.jpg

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 136 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer