Reklamer

Det er nå det gjelder! Godt valg!

På mandag er valgdagen. Hvis du ikke allerede har forhåndsstemt eller bestemt deg vil jeg her gi deg 5 gode grunner til å stemme FrP!

– Ja til raskere behandling for pasientene
FrP vil at du som pasient skal kunne velge fritt og staten betaler uansett om du velger offentlig eller privat sykehus. FrP er eneste parti som har fremmet forslag om betydelig flere midler til pasientbehandling. Skal alle som står i sykehuskø få behandling må det bevilges mer penger. FrP foreslår også betydelig flere midler til rusomsorgen for å hjelpe alle de som venter på tilbud om rusavvenning.

– Ja til valgfrihet for de eldre i eldreomsorgen
FrP vil at staten skal betale for det tilbudet den enkelte velger. I dag er man avhengig av økonomien til kommunen sin om man får tilbud eller om hva slags tilbud man får. FrP vil ha lovfestede rettigheter. Staten skal betale for eldreomsorgen og du som bruker kan velge det tilbudet du ønsker.

– Ja til bedre veier uten bompenger
Bilistene betaler inn 60 milliarder i bil- og veiavgifter. Kun 20 milliarder bevilger Stortingets flertall til vei. FrP vil ha en betydelig økt satsning på samferdsel. En rekke steder er det nå foreslått nye bompengestasjoner og bompengeringer. Disse prosjektene skal Stortinget ta stilling til etter valget. Et sterkt FrP kan stoppe disse bompengene. Men siste mulighet er nå på mandag.

– Ja til en ansvarlig innvandringspolitikk
De fleste som kommer til Norge som asylsøkere er i realiteten økonomiske flyktninger. FrP vil ha rask saksbehandling og rask uttransport av landet etter avslag på søknaden. FrP ønsker lukkede mottak for alle de vi ikke kjenner identiteten til. Det må bli slutt på at asylsøkere bruker mottakene som sentraler for kriminalitet. De som får opphold skal det stilles krav til om norskopplæring og arbeid.

– Ja til kutt i skatter og avgifter for folk flest
FrP kutter skatter for de med helt vanlige lønninger. En gjennomsnittsfamilie vil få 16.000 kroner i lettelser med FrPs forslag. FrP vil kutte avgifter kraftig. Avgifter rammer de med lavest inntekt hardest. FrP vil derfor fjerne arveavgiften, kutte bilavgifter, kutte avgifter på drivstoff, fjerne bompenger og fjerne dokumentavgiften.

Det er nå det gjelder! Etter mandag er det for sent å angre. Godt valg!

20130904-085208.jpg
Reklamer

Av skatter blir vi tynget ned

Da de rød-grønne partiene dannet regjering for syv år siden var løftet helt klart: skattene skulle ikke økes. Folk skulle ikke betale mer i skatt enn det man gjorde under den forrige borgerlige regjeringen.

Nå kan det legges frem konkrete regnestykker om at dette løftet ikke er holdt. Men tenkte ikke å bruke denne bloggposten på å skrive om det.

Det jeg derimot konstaterer og vil skrive litt om er at det finnes skatter som ikke innføres etter vedtak i Stortinget – men som lokale folkevalgte bestemmer. Og det er også skatter og avgifter som den enkelte av oss må betale.

Eiendomsskatt er en slik skatt. Stadig flere kommuner innføre denne skatten. Stadig flere kommuner øker denne skatten. Konsekvensen av dette er at skatteregningen for stadig flere av oss øker. Og for mange har da skatteregningen økt betraktelig siden 2005. Når de rød-grønne lovte at skattene ikke skulle økes. Og det er det de rød-grønne som har gitt kommunene mulighet til å utvide eiendomsskatten bl.a. med innføring av den såkalte hytteskatten.

For deg og meg spiller det ingen rolle om skatten økes etter vedtak i Stortinget eller i kommunestyret. Skatten har økt, og for mange utgjør dette mange tusen kroner.

For de som har mye penger betyr dette kanskje ikke så mye? Men regjeringen forsøker å innbille folk at det er de rike de er ute etter. Det at man har en bolig og hytte er ikke ensbetydende med at man har mye penger. Derfor rammer eiendomsskatten meget usosialt. Det er regjeringen som har det overordnede ansvaret for landet. Og skattene økes. For de fleste av oss. Uavhengig om man er rik, fattig eller tilhører «middelklassen».

Det kan regjeringen ikke bortforklare.

20121112-093333.jpg

Glemte kryss, kan gå konkurs

Hørt om Elin og Arne Myrholdt? Eller om Peter Heitmann? Kanskje ikke. Men du har kanskje hørt om det de har opplevd?

Ekteparet Elin og Arne er straffet av Skatt Midt-Norge fordi det har gjort en formell feil, ved ikke å sende inn et skjema der det registrerer utleievirksomhet i tillegg til ordinær landbruksvirksomhet. De risikerer nå å gå konkurs, etter å ha fått et krav på 2,8 millioner fra Skatt Midt-Norge. 2,2 millionerer moms de har fått tilbake på fjøset i perioden 2006 til 2010. Resten er renter og straffegebyr. Hadde ekteparet benyttet seg av en frivillig ordning og registrert at de leide ut fjøset i merverdiavgiftsregisteret, hadde kravet ikke eksistert. Ekteparet skal ikke ha tjent en krone på skjemaglippen. Skatt Midt-Norge sier på generelt grunnlag at det ikke er rom for å vise skjønn.

Familieselskapet H. Heitmann & Son i Drøbak vil i flere år få svi for et kryss daglig leder Peter Heitmann aldri førte på et skjema han sendte Skatteetaten i april 2001. Det manglende krysset kostet selskapet drøyt 11 millioner kroner. Hadde krysset vært med, hadde ikke kravet eksistert. – Jeg trodde jeg hadde gjort alt riktig, men så manglet det altså et kryss. At det skulle koste oss 11 millioner, føles som et stort overgrep, sier Heitmann. Firmaet holdt på å gå overende.

Dette er 2 eksempler. Det finnes flere.

At det kan gjøres feil i det skjemaveldet som Norge opererer under er ikke rart og burde ikke overraske noen. Men at slike feil, hvor man ikke en gang får personlig vinning, skal straffes så hardt visste kanskje de færreste. Det er altså i dag ikke rom for skjønn.

Dette må endres! Justiskomiteen har nå behandlet en sak om regelbrudd og straff som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning. Og i det samme forslaget har Justiskomiteen sett på at forvaltningen må kunne utøve skjønn slik at sanksjonene står i forhold til alvoret i regelbruddet.

Jeg har vært saksordfører for saken, og er glad for at regjeringen nå varsler at man i løpet av 2012 skal komme med en sak hvor kan følge opp dette. Det skal regjeringen ha ros for, og det er positivt at en enstemmig Justiskomite ser behov for at her må noe gjøres.

Dessverre har dette tatt lang tid. For det er mange som har opplevd de urimelighetene jeg har brukt to eksempler på. Jeg håper at i hvert fall for fremtiden ikke vil oppleve denne type overgrep fra det offentlige ovenfor den vanlige mann og kvinne her i landet. Det er i hvert fall lov å håpe.

Kjære bedriftseier!

Så lenge jeg kan huske har det vært fokus på den belastning norske firmaer og bedrifter opplever når det kommer til skjemaer, skatter, avgifter og – byråkrati. For mange og spesielt små- og mellomstore bedrifter utgjør dette store kostnader og tar mye tid. For gründere kan møte med det offentlige byråkratiet medføre at man aldri klarer å komme skikkelig i gang med sitt firma.

Noe har blitt gjort. Innføringen av Altinn medfører at mye av innrapporteringen nå går elektronisk og ikke på papir. Og kravet til revisjon for mindre foretak er fjernet, en betydelig besparelse for mange bedrifter. Men allikevel oppleves det fortsatt som det er en lang vei å gå før vi har klart den av-byråkratiseringen som vi trenger her i landet.

Norske skatter og avgifter er i verdenstoppen, og spesielt formuesskatten som straffer norsk eierskap er en skatt som FrP vil fjerne. Og det skal vi klare etter valget neste år, hvis velgerne gir oss tillit.

Uansett: Det er viktig for oss som er på Stortinget å møte næringslivet. Ikke bare når det er valg, men hele året.

Jeg ønsker derfor å sette av flere dager i august og september for å besøke firmaer og bedrifter i Østfold. Så kjære bedriftseier; ønsker du besøk av meg – så gi meg beskjed på ulf.leirstein@stortinget.no. Så avtaler vi!

Jeg ønsker å besøke bedrifter som vil fortelle om sin hverdag, og jeg imøteser gode forslag til forbedringer. Etter valget neste år ønsker FrP å innta regjeringskontorene. Dette for å gjøre hverdagen bedre for folk flest!

Da håper jeg å høre fra deg 🙂 og skal gjøre mitt for å få på plass besøk hos alle bedrifter som vil!

Hipp hurra vi får tilbake på skatten…

I dag kan vi lese i media at skatteoppgjøret skal gå som planlagt. Ca 2,5 millioner skatteytere skal ha penger tilbake. Og første tilbakebetaling skjer den 25. juni.

Det betyr at for de fleste av norske skatteytere er det en hyggelig opplevelse å se resultatet av selvangivelsen. Det kan nesten virke som at staten et øyeblikk er snill og mange av oss får ekstra penger vi kan bruke til det vi måtte ønske. Men er det egentlig slik?

De som får penger tilbake får det fordi staten i fjor tok for mye av pengene. Staten trakk inn kjøpekraft fra den enkelte ifjor, og nå får mange penger tilbake. Hvem sine penger? Det er dine egne penger du får tilbake. Penger som du har jobbet for og penger du har hatt krav på.

Vi snakker om tilbakebetaling av penger for 2011. Hvorfor skal det ta nesten 6 måneder å få disse pengene tilbake? Aldri før har det jobbet flere i Skatteetaten. Ca 6000 mennesker. Aldri før har vi hatt mer teknologi. Selvangivelsen fyller vi selv ut, og alt går rett inn på serverne til Skatteetaten. Men 6 måneder trenger de for å tilbakebetale pengene. Og for noen trenger de 10 måneder. De siste får nemlig ikke skatteoppgjøret før i oktober.

Egentlig ganske utrolig at vi skattebetalere finner oss i en slik dårlig service. Etaten får mer penger, flere ansatte og mer teknologi. Men raskere skal det ikke jobbes… Vi som skatteytere og innbyggere her i landet må begynne å stille større krav til offentlig forvaltning. Vi kan ikke bytte tjenesteleverandør, men er prisgitt det offentlige tilbudet. Og det er ikke godt nok. Håper derfor å se mer folkelig engasjement hvor det stilles strengere krav til den service Skatteetaten og andre offentlige etater tilbyr oss som kunder.

Og angående skatt. I år beregner regjeringen at statsbudsjettet skal gå med overskudd på 230 milliarder kroner. I tillegg kommer overskuddet på oljefondet. Med dagens oljepris når vi trolig et overskudd på 350 milliarder kroner. Oljefondet blir dermed på ca 3600 milliarder i år.

Hele inntektsskatten til staten kunne vært fjernet og allikevel hadde AS Norge gått med overskudd. Inntektsskatten utgjør ca 200 milliarder kroner. Jeg skal ikke foreslår å fjerne inntektsskatten nå, men det viser at man ihvertfall uten problem kunne gitt alle en skikkelig skattelettelse. Så hadde alle fått beholde betydelig mer av sine egne penger hver eneste måned fremfor å vente til langt ut i neste år med å få tilbake noe.

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer