Reklamer

Kommunene kan vedta forbud mot tigging

Stortinget behandlet i dag forslag fra KrF og Venstre med støtte fra Ap og SV om å ta fra kommunene muligheten å forby tigging. Heldigvis sikret regjeringspartiene og Sp flertall for at kommunene kan vedta tiggeforbud. 

Jeg var for noen måneder siden på et besøk i Romania. Der hadde jeg blant annet samtaler med den største organisasjonen for romfolk, «National Agency for Roma». Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon, Daniel Vasile, benyttet i stor grad de samme argumentene Fremskrittspartiet har benyttet i årevis. Tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen. Romania har selvsagt et forbud mot tigging, og Vasile oppfordret meg til å sørge for at vi umiddelbart fikk et tilsvarende forbud i Norge.

Løsningen på fattigdomsproblematikk som en følge av tigging er komplisert, vanskelig og krever tverrfaglig tenking.
Å tillate tigging er på ingen måte det samme som at tiggerne kommer seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Snarere det motsatte. Tigging bidrar til at allerede fattige mennesker ikke får opparbeidet seg kompetanse, arbeidserfaring eller selvrespekt. Å tillate tigging er å akseptere at store grupper aldri vil kunne komme seg ut av fattigdommen, og det er et standpunkt jeg ikke kan stå inne for. 

Fremskrittspartiet ønsker seg primært et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg registrerer at det dessverre ikke er et flertall i Stortinget for et nasjonalt forbud. Det er likevel positivt at regjeringen, i samarbeid med Senterpartiet, våren 2014 fikk åpnet for muligheten for kommunale forbud. At kommunestyrene lokalt har anledning til å vedta tiggeforbud styrker lokaldemokratiet, og gjør at innbyggerne i de kommunene som er hardest rammet av aggressiv tigging kan vektlegge dette i lokalvalgene.  

Å fjerne muligheten for å vedta lokale tiggeforbud ville være å svekke lokaldemokratiet. Jeg er glad for at Senterpartiet sammen med regjeringspartiene fortsatt velger å stå på kommunenes side i denne saken. Tiggeforbud har vært en viktig sak for både Fremskrittspartiet, Høyre og mange velgere, og det er derfor avgjørende at vi bevarer muligheten for å kunne vedta dette lokalt.  

Både politiet i Oslo og en stor gruppe velgere ser med bekymring på de siste års utvikling med stadig mer organisert tigging og kriminalitet knyttet til det miljøet. Organisert tigging bringer ofte med seg kriminalitet i form av alvorlige forbrytelser som tvang, menneskehandel og vinningskriminalitet. 

Arbeiderpartiet har forsøkt å bagatellisere sammenhengen mellom tigging og organisert kriminalitet, og mener FrP og Høyres argumentasjon er «omtrentlig» vedrørende tiggingens utbredelse og omfang, og at det ikke er noen stor sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. 

Her bør det være nok å vise til Kripos- rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014. Har kommer det frem, og jeg siterer:

«Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.»

Regjeringspartiene forholder seg til Kripos sine offisielle rapporter i denne saken, og det er ingenting «omtrentlig» i Fremskrittspartiets rene gjengivelser av rene fakta fra våre mest troverdige politikilder.   

Fri bevegelse over landegrensene gjennom EØS og Schengen-avtalen medfører at dagens tiggere i stor grad er tilreisende EØS-borgere. Løsningen på fattigdomsproblematikken i EU er ikke å tillate tigging i Norge, men tvert imot å hjelpe flere ut av fattigdom i hjemlandene. Veien ut av fattigdom går ikke gjennom tigging, men gjennom utdanning, arbeid og like muligheter. 

Reklamer

Hukommelsestap, fakta og Jenny Klinge

Senterpartiets Jenny Klinge forsøker i Nationen å kritisere regjeringen og FrP for å kutte i overføringene til kontoret for voldsoffererstatning. Her er mitt svar:

Fremskrittspartiet har lenge vært en forkjemper for bedre rettigheter til voldsofrene, og var veldig positive til at den rødgrønne regjeringen bevilget 25 millioner til kontoret for voldsoffererstatning (KFV) i 2012. På denne tiden var KFV overarbeidet, uavhengig av 22. juli-sakene, og voldsofre fikk langt fra en optimal oppfølgning. FrP var derimot meget skeptiske til at de rødgrønne tydelig skrev i stortingsdokumentene at de ønsket å fjerne disse pengene igjen i 2015. Jenny Klinge (Sp) forsøker med andre ord å kritisere FrP/H- regjeringen for et kutt Senterpartiet selv har planlagt.

Ingenting vil likevel glede meg mer enn om Senterpartiet nå har snudd i saken, og vil være med på å gå bort fra sitt eget planverk. Fremskrittspartiet ønsker å styrke offeromsorgen, og vil i regjering kjempe med nebb og klør mot kuttet de rødgrønne la opp til for 2015. Fremskrittspartiet er som kjent i en mindretallsregjering, og er avhengige av støtte på Stortinget for å få gjennomslag for våre prioriteringer. Dersom Jenny Klinge og Sp nå ønsker å bli med på FrPs løft av offeromsorgen, og gå tilbake på egne planer om kutt i Kontoret for voldsoffererstatning, ville ingenting gledet meg mer.

Jeg vil likevel oppfordre Klinge til å være ansvarlig i opposisjonsrollen. Dette handler om noen av de mest utsatte personene i samfunnet vårt, mennesker som er utsatt for kriminalitet og grove overgrep. Forsøker man å slå politisk mynt på denne sårbare gruppen bør man i alle fall ha fakta i orden.

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 136 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer