Reklamer

Da var foreldelsefristen for grov kriminalitet historie

I dag satte Stortinget et endelig punktum for debatten om foreldelse av drap, voldtekt og seksuell omgang med barn. Disse avskyelige kriminelle handlingene skal ikke lenger foreldes.

Det har vært en lang kamp for å få på plass denne lovendringen. Mange har lenge kjempet iherdig for å fjerne foreldelsesreglene for grove kriminelle handlinger, mange har opplevd at foreldelsefristen har medført at gjerningsmenn har sluppet unna med straff, og mange av oss har ikke skjønt hvorfor slike avskyelige kriminelle handlinger skulle foreldes. Som sagt dette har vært en kamp mange har kjempet i mange år, og mange utsatt for overgrep og mange pårørende har stått i første rekke i kampen for å fjerne foreldrelsefristen. Det er med glede jeg konstaterer at i dag, i dag er denne kampen kronet med seier.

Som representant for Fremskrittspartiet kan jeg ikke heller unnlate å nevne at FrP sto helt alene når vi første gang fremmet forslag om det i 2003, og vi sto alene i kampen for å få dette inn i straffeloven av 2005. Men i dag vil jeg glede meg over at regjeringen. Komiteen. Og Stortinget sørget for rask behandling av loven og at denne kampen kan krones med seier.

Jeg vil også benytte anledningen til å rose Kristelig Folkeparti for å ha satt problemstillingen på dagsorden raskt etter valget gjennom et representantforslag, tidligere i vår. Selv om regjeringsplattformen er klar på at dette er endringer som vil komme på plass i denne perioden, er det særdeles hyggelig at samtlige partier representert i justiskomiteen nå ser viktigheten av denne lovendringen for ofrene.

Justiskomiteen har derfor tatt ansvar som kollegium, og sørget for at denne saken nå blir behandlet før sommeren. Det er vektige grunner for at det haster å få på plass denne endringen. Både regjeringen og justiskomiteen har gått så langt som grunnlovens § 97 tillater i spørsmålet om å gi loven tilbakevirkende kraft. Resultatet er at alle grove overgrep og drap som enda ikke er foreldet, heller ikke vil foreldes etter at loven trer i kraft 1. juli. Grunnloven setter allikevel grensen slik at saker som allerede er foreldet etter gjeldene regelverk, ikke kan gjenopplives. Desto lengre vi venter med dette lovvedtaket, desto flere saker vil derfor bli foreldet, slik at ofrene og de pårørende mister muligheten til å få saken oppklart og overgriper straffet.

Det er en rekke alvorlige lovbrudd som vil omfattes av denne endringen. Saker om drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 år og 16 år unntas nå fullstendig fra reglene om foreldelse. Disse lovbruddene vil med andre ord alltid kunne straffeforfølges, uansett hvor lang tid som er gått fra ugjerningen fant sted. Lovendringen vil også sørge for at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før ofrene fyller 18 år i saker om vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og menneskehandel. Utskutt foreldelse for menneskehandel er for øvrig allerede vedtatt i denne sal, i den nye straffeloven av 2005.

Vi må ta innover oss som samfunn at tiden ikke alltid leger alle sår. Enkelte lovbrudd er så brutale, så grunnleggende umenneskelige, at vi som samfunn ikke skal tillate at straff faller bort på grunn av saksbehandlingsregler.

Voldtektsofferet som har mistet sin trygghet, den sørgende og ensomme enken uten svar, moren til et misbrukt barn. Dette er mennesker som har gått gjennom det verst tenkelige, president. Vi kan ikke gi disse menneskene tilbake det de har mistet, men vi har en plikt som samfunn å gjøre det vi kan for å stille opp. Disse ofrene og pårørende fortjener svar, de fortjener respekt, og de fortjener ikke minst å bli tatt på alvor. Jeg er derfor glad for at vi gjennom vedtaket her i dag tar et skritt i riktig retning for å bedre ofrenes situasjon her i landet.

For det er virkelig på tide at ofrene blir tatt på alvor. Norge har vært veldig gode på å bygge opp en kriminalomsorg for å rehabilitere og ivareta de kriminelles rettigheter, men ofrenes rettigheter har ikke fått den oppmerksomheten den fortjener. Det er selvsagt viktig å sørge for rehabilitering i kriminalomsorgen, men etisk sett er det desto viktigere å ivareta ofrene. Jeg må påpeke at i motsetning til den kriminelle, er et offer helt uskyldig i den situasjonen som har oppstått. Samfunnet har et grunnleggende ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet, og når innbyggerne utsettes for overgrep bør samfunnet derfor ta et større ansvar for ofrene enn i dag. Vedtaket vi gjør her i dag er første skritt på veien, men Fremskrittspartiet vil fremover arbeide for og lansere en rekke tiltak for å bedre ofrenes situasjon.

Dette er en så åpenbart nødvendig lovendring at det er skammelig at vi har vente helt til 2014 med å få den på plass. Stortinget burde tatt ansvar på et mye tidligere tidspunkt. Fremskrittspartiet har god samvittighet, i dag kommer flere til å få det, men jeg syntes de burde fått det tidligere. Denne sal hadde en bred debatt rundt disse endringene i forbindelse med behandlingen av 2005-straffeloven, og spørsmålet har også blitt tatt opp i en rekke spørsmål, forslag og representantforslag fra Fremskrittspartiet. Hadde de andre partiene ønsket, kunne vi hindret ti år med foreldelse av grov kriminalitet, president.

Jeg vil allikevel avslutte med å berømme justiskomiteen for et godt samarbeid i denne saken, selv om endringen skulle kommet så mye, mye tidligere.

Reklamer

Har tatt opp Østfold-saker

I Moss Avis nå på lørdag påstås det at undertegnede ikke har stilt et eneste spørsmål til regjeringen om saker knyttet til Østfold. Dette er feil.

Og spesielt underlig at avisen påstår det all den tid flere av mine spørsmål de siste årene er omtalt av den samme avisen. På Stortinget.no kan alle sjekke hva den enkelte representant formelt har tatt opp av spørsmål, være seg såkalte skriftlige eller muntlige spørsmål til regjeringen.

Et enkelt søk ville vist journalisten at undertegnede bare det siste året har stilt ca 20 konkrete spørsmål om saker vedrørende Østfold. I tillegg til en rekke andre spørsmål tilknyttet mitt arbeid i justiskomiteen.

De som ønsker å se mine spørsmål kan trykke her (lenke til Stortinget.no).

Når kommer en ny boligpolitikk?

I det siste året har jeg hørt at rødgrønne politikere har snakket om behovet for en ny boligpolitikk. SV skulle sågar gjøre dette til en hovedsak i årets valgkamp. Men Stortinget tok sommerferie 21. juni uten at regjeringen benyttet sitt flertall. Det ble ikke fremmet tiltak. Etter 8 år med rødgrønt styre kan vi konstatere: det har blitt vanskelige å skaffe bolig for folk flest.

Regjeringen har innført krav om 15 prosent egenkapital. Skal du kjøpe en bolig til 2 millioner så skal du altså bla opp 300.000 kroner kontant. Hvor mange har dette på sin sparekonto i starten av «voksenlivet»? Så da blir det de med foreldre med penger på bok som kan anskaffe bolig. Ungdom flest, selv de med med god og trygg jobb, ender på leiemarkedet.

Hadde man fått til å bygge flere boliger hadde prisen pr kvadratmeter gått ned. Men også der svikter de rødgrønne. Nye krav til nye boliger i forskrifter sørger for dyrere bolig enn nødvendig. Og stadig innsigelser fra statens forlengede arm, Fylkesmannen, sørger i mange kommuner for at man ikke får bygget et tilstrekkelig antall nye boliger.

De rødgrønne må gjerne si at de ønsker en ny boligpolitikk. Det har de sørget for etter 8 år i regjering. En boligpolitikk som medfører at folk flest ikke kan skaffe seg bolig. Var det meningen? Stoltenberg & Co må gjerne skremme med en blå-blå regjering. De som ønsker å anskaffe en bolig er nok allerede skremt av rødgrønn boligpolitikk. Skremt bort fra boligmarkedet.

Et forbud mot tigging må komme!

Natt til tirsdag stemte flertallet i Stortinget ned FrPs forslag om et forbud mot tigging. Kun Høyre støttet vårt forslag. Så etter høstens valg er dette nok er eksempel på at vi trenger et flertall bestående av FrP og H. Flertallet later til å tro at de enorme utfordringene med tiggere fra utlandet skal gå over. Det kommer det neppe til å gjøre. Derfor vil FrP fortsatt arbeide for et forbud.

La meg trekke frem deler av mitt innlegg fra Stortingets debatt, for å fremheve argumentene for et forbud:

FrP ser med bekymring på dagens utvikling med stadig mer aggressiv tigging. Gjennom medieoppslag og uttalelser fra politiet har det etter hvert blitt tydelig at tiggingen også fører med seg andre, mer alvorlige forbrytelser som innbrudd og grove ran.

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, var dette med begrunnelse i at antallet tiggere var blitt sterkt redusert over en periode. Videre begrunnet man opphevelsen av forbudet med at tigging i større grad burde ha en sosialpolitisk oppmerksomhet, mer enn en kriminalpolitisk. På dette tidspunktet var tigging noe som i stor grad utelukkende angikk norske borgere.

Åpningen av grensene mot Øst-Europa i 2005 har medført at dagens tiggere i stor grad er tilreisende fra andre land. Rumenere utgjør en hovedandel av disse. Gjennom ulike medieoppslag har man sett at rumenere organiserer seg i grupper der enkeltpersoner blir utplassert på ulike steder i byen og tigger der.

Denne formen for organisert tigging utgjør ofte et skalkeskjul for andre, mer alvorlige former for kriminalitet. Innbrudd og grove tyverier er en ikke uvanlig konsekvens av tiggerproblematikken. Mindre alvorlige forhold som nasking og lommetyverier følger også i kjølvannet av det tilreisende tiggermiljøet. Gjennom medieoppslag har man den siste tiden sett hvordan antallet lommetyverier har eksplodert, både i byene generelt og Oslo spesielt.

Det er nødvendig å utnytte spillerommet i Schengen-avtalen bedre enn man gjør i dag. Økt oppmerksomhet på grensekontroll med hyppige stikkprøver også innad i Schengen vil kunne bidra til å hindre kriminalitet i norske byer.

Politiet i Oslo har gått tydelig ut mot dagens ordning og ønsket et forbud. Kilder i Oslopolitiet har uttalt at situasjonen er vanskelig håndterbar uten en klar hjemmel for bortvisning av aggressive tiggere. Etaten ønsker at en slik lovhjemmel gis. Man bør være meget varsom med å ignorere klare oppfordringer fra den etaten som arbeider med denne problematikken daglig.

Tiggerproblematikken har nå blitt så omfattende at det haster med å få på plass tiltak. Menneskehandel, utnyttelse av barn, lommetyverier og innbrudd er straffbare forhold som følger i kjølvannet av tiggervirksomhet. En handlingsplan mot kriminalitet i tilknytning til tiggermiljøet er nødvendig for å få kontroll på situasjonen. Med den kunnskapen man har i dag taler sterke hensyn for at en slik handlingsplan også må omfatte et generelt forbud mot tigging.

20130613-114806.jpg

Ja til konkurranse også på DNA

I dag skal Stortinget behandle et forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre hvor man ber regjeringen umiddelbart å legge til rette for at flere akkrediterte aktører kan analysere DNA i straffesaker, med sikte på å oppnå økt rettssikkerhet og kvalitet i rettspleien.

Justiskomiteen har behandlet saken, som er basert på et representantforslaget fra Høyre, og jeg er saksordfører. Dette er et forslag som FrP og Høyre har vært enig om i flere år, og nok et eksempel på en sak vi må vente til et nytt stortingsflertall for å la fornuften seire. For hvorfor skal det offentlige ha monopol på dette?

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å sikre bedre rettssikkerhet og kvalitet i etterforskningen. Det er fornuftig at det etableres et alternativt miljø i Norge innen slik analyse. Også hensynet til maktfordeling innen denne type analysearbeid taler for forslaget.

Det er viktig å kunne ha flere aktører som kan analysere DNA. Dette vil sikre raskere behandling, økt ressursutnyttelse og bedre utvikling av metoder og kontroll. Det må være et mål at man skal få mest mulig ut av de pengene som bevilges fra statsbudsjettet til ulike offentlige formål.

Konkurranse har vist på alle områder hvor dette er innført at man får større muligheter til sammenligning og mer åpenhet om hva man bruker offentlige penger på. Konkurranse fremmer også økt effektivitet, og det er tross alt bred enighet i Stortinget om dette da ingen regjering har foreslått å avskaffe konkurranse på store samfunnsområder hvor det er innført. For øvrig er det på dette området med DNA-analyser en betydelig restanse, og det faktum at slike analyser tar uforholdsmessig lang tid, svekker fremdriften i viktige straffesaker.

Allikevel ønsker den rød-grønne regjeringen å stemme ned forslaget. På nok et område med kø prioriterer sosialistene systemet fremfor det fornuftige.

20130429-124620.jpg

Har man ikke lært noen ting?

Siden det grufulle skjedde 22. juli i fjor har debatten gått om viktigheten av beredskap her i landet. Etter en knusende kritikk fra 22. juli-kommisjonen har regjeringen lovet dyrt og hellig at nå er alt så mye bedre. Statsministeren og justisministeren har sågar lovet dette gjentatte ganger fra Stortingets talerstol.

Da vet jeg ikke hva jeg skal tro etter å ha sett avsløringen til TV2 i går. Terroralarmen gikk under Stortingets åpning i starten av oktober. Justisministeren har lovet at Forsvaret er beredt til å bistå politiet med helikoptere i slike situasjoner. Forsvaret gjør alt klart. Så: nektes politiet å benytte nødvendig helikopterbistand av en statssekretær i justisdepartementet!? En statssekretær, altså en politiker fra Ap. Bestemte at man visste bedre enn politiet, og sa nei. Sa nei til det sjefen, justisministeren, nå har lovet er i orden.

Jeg forventer at dette nå granskes. Hvis det er fnugg av sannhet i dette, og jeg har ikke sett noe dementi fra regjeringen, så må dette få alvorlige konsekvenser.

Det å sikre landets innbyggere og våre institusjoner er regjeringens hovedoppgave nr 1. Når man ikke klarer det hvor mye kan vi stole på at de takler de øvrige oppgavene de er satt til?

20121101-103644.jpg

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer