Reklamer

Objektsikring er en prioritert oppgave

I desember stemte de rødgrønne partiene for et mistillitsforslag mot regjeringen. Selv om forslaget ikke fikk flertall i nasjonalforsamlingen, er det interessant at de rødgrønne partiene ville kaste regjeringen for et arbeid de selv aldri fulgte opp.

Jeg er glad for at statsministeren har vært tydelig på at fremdriften i objektsikringsarbeidet i enda større grad burde vært fortløpende kommunisert til stortinget slik at kompleksiteten og kostnadene hadde kommet klart frem, og at den tidsplanen man var forespeilet ikke ville holde.

Kritikk fra riksrevisjonen

Riksrevisjonen har kommet med skarp kritikk av oppfølgingen knyttet til objektsikring. Det er en kritikk man skal ta på alvor. Og det å ta dette på alvor handler da om å levere.

Den særskilte komité som ble nedsatt etter 22. juli-terroren forutsatte at alle objekter skulle klassifiseres innen utgangen av 2012 og at gjennomføring av sikkerhetstiltak skulle skje så raskt som mulig og senest tre år etter ikrafttreden av objektsikkerhetsforskriften. Vi vet i ettertid at verken klassifisering eller iverksetting av objektsikringstiltak ble gjennomført av den forrige regjeringen som forutsatt. Dette skulle vært på plass 2 måneder etter at den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013. Med andre ord er alt som er gjort på dette området i praksis gjort av den nåværende regjering.

De frister og kostnader som ble lagt til grunn ved innføringen av objektsikkerhetsforskriften var dessuten urealistiske. Det er ingen tvil om at forarbeidet fra den forrige regjeringen var for dårlig, og sågar opplyste man Stortinget om at dette arbeidet: «ikke bør innebære vesentlig økte kostnader».

Dagens regjering leverer

Hva har så dagens regjeringen gjort på dette området? Den nåværende regjering har satt av over 7 mrd. kroner til beredskapstiltak på sivil side og 9,9 mrd. kroner til forsvarssektoren. Eksempler på dette er nye politihelikoptre, beredskapssenter for politiet til 2,6 milliarder kroner, felles kontraterrorsenter, felles cyberkoordineringssenter og erstatte forsvarets radiolinjenett med fibernett.

Opposisjonen har visst at det fortsatt er store mangler, men har ikke kommet opp med en eneste krone i økte bevilgninger øremerket dette formålet som rapporten omhandler. Likevel fremmer de mistillit mot den nåværende regjeringen for at den ikke har bevilget nok penger.  

Jeg er ikke enig i mistillitsforslaget som ble fremmet mot regjeringen. Selv om objektsikringen ikke er god nok, informasjonen til Stortinget kunne vært bedre, og fremdriften kunne vært raskere, så har det blitt gjort mye av denne regjeringen som har blitt forsømt av tidligere regjeringer.

Det leveres på arbeidet med trygghet og sikkerhet for våre innbyggere. Det investeres flere milliarder kroner i tiltak. Det er gjennomført reformer på viktige sektorer, både innenfor justis og forsvar, for å tilpasse tiltak og tjenester til dagens samfunn og de trusler og utfordringer vi i dag står ovenfor. Kort sagt så er nå på rett vei.

Reklamer

Terrorister må kontrolleres

Datalagringsdirektivet dreide seg om å lagre informasjon om alle norske borgere. Dette var et omfattende inngrep i privatlivet som Fremskrittspartiet kjempet mot hele veien. FrP vil aldri tillate masseovervåkining av norske borgere. Datalagringsdirektivet ble senere dømt som grunnlovsstridig blant annet i Tyskland. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å bedre mulighetene for overvåkning av terrorister og alvorlige kriminelle. Dette forslaget dreier seg om noe helt annet enn å overvåke hele befolkningen, og noe helt annet enn Datalagringsdirektivet. 

Etter tidligere regelverk kunne alvorlig kriminelle og terrorister benytte et samtaleprogram på telefonen (skype eller liknende), og politiets mulighet til telefonavlytting falt da bort. Etter det nye regelverket vil denne typen smutthull i lovverket bli tettet. Lovforslaget som nå er vedtatt dreier seg i all hovedsak om å tilpasse de virkemidlene politiet allerede har (romavlytning, telefonavlytting) til en verden der de fleste kommuniserer med smarttelefon og PC. Nå som tidligere har ikke politiet mulighet til å overvåke vanlige folk, men det er strenge krav til mistanke om alvorlig kriminalitet. 

Kravene for å iverksette overvåkning er strenge, og en domstol må godkjenne overvåkningen. Politiet kan med andre ord ikke igangsette overvåkning uten rettens godkjennelse, og det opprettes en såkalt «hemmelig forsvarer», som ivaretar interessene til den som er mistenkt for terror eller liknende. Det eneste unntaket fra vilkåret om rettens godkjennelse, er dersom politiet har grunn til å tro at eksempelvis et terrorangrep vil iverksettes i løpet av meget kort tid.  

Det er også bare mistanke for den aller groveste kriminaliteten, som eksempelvis terror, som kan danne grunnlag for overvåkning. Det er med andre ord en veldig snever gruppe som vil rammes av lovendringen. Politiets verktøy må tilpasses en verden med langt større bruk av digital kommunikasjon, og det er derfor Stortinget har vedtatt denne lovendringen. Dette dreier seg på ingen måte om «masseovervåkning» eller overvåkning av «vanlige folk». Det er en meget snever gruppe, mistenkt for den mest alvorlige kriminaliteten, som vil rammes av lovbestemmelsene. I en verden med stadig mer terrorisme og organisert kriminalitet er det viktig at politiet har de nødvendige virkemidler for å beskytte befolkningen, uten at dette går på personvernet til vanlige mennesker.

Støtte til midlertidig bevæpning av politiet 

Regjeringen har nå besluttet at politiet fortsatt skal kunne være bevæpnet. Jeg er tilfreds med at regjeringen tar folks trygghet på alvor, også i denne saken. Det er etter hvert en utrygg verden vi lever i. I går kunne NTB melde om at opptil ti terrorister fra Islamsk Stat hadde forsøkt å komme til Norge gjennom FNs flyktningekvoter. Heldigvis har regjeringen sørget for at norsk etterretning nå følger grundig med på utvelgelsen av flyktningene.

Dessverre er det umulig å avsløre samtlige terrorister i et demokratisk samfunn. Gjennom regjeringens satsning på PST og etterretning kan vi avsløre mye mer enn tidligere, ikke minst gjennom opprettelsen av 35 nye antiterrorstillinger for PST i revidert budsjett. Regjeringen styrket anti-terrorarbeidet med hele 130 målrettede millioner kroner i revidert budsjett, og jeg er glad for at FrP i regjering systematisk har styrket beredskapen.

Det vil likevel være naivt å tro at vi vil kunne avsløre alle terrorister på planleggingsstadiet. Når utenkelig inntreffer, handler det ofte om sekunder. Dagens trusselbilde gjør det derfor nødvendig å videreføre dagens midlertidige bevæpning.

Da PST-sjefen la frem trusselvurderingen for 2015, uttalte hun at «utviklingen er gjennomgående negativ». PSTs vurdering er fortsatt at det innenfor året 2015 er sannsynlig at Norge vil kunne oppleve et forsøk på eller en terrorhandling. I en slik situasjon må vi sørge for at benytte oss av de virkemidlene lovverket åpner for, og jeg håper vi kan avstå fra å bruke sikkerhet i et politisk spill.  

Politiets sikkerhetstjeneste peker særlig på aktive ekstreme islamistiske miljøer i Norge som tiltrekker seg nye tilhengere og rekrutterer fremmedkrigere. Ifølge PST er det nå minst 70 norske statsborgere som kjempet for Islamsk Stat, men tallet kan være høyere. Personer som har deltatt i grove menneskerettighetsbrudd, massevoldtekter og folkemord vil være ekstremt radikaliserte og følelsesmessig avstumpede. Dette er personer som vil kunne ha både evne og vilje til å angripe Norge, og en utfordring som er helt ekstraordinær i norsk historie. En ekstraordinær situasjon krever at vi benytter oss av bredden i et lovverk et bredt storting stiller seg bak.  

Tillatelsen til midlertidig bevæpning er spesielt knyttet til den skjerpede trusselvurderingen der politifolk og militært personell trekkes fram som spesielt utsatt, og mulige terrormål. Vi har i Europa sett at politi- og militærpersonell ofte fremstår som legitime terrormål for ekstreme grupperinger. I en slik situasjon er det viktig at politiet gis de verktøyene som er nødvendige til å forsvare både seg selv og allmennheten. Det er liten mulighet for å hente ut fremskutte og plomberte våpen dersom politipatruljen selv blir utsatt for et terrorangrep, i en slik situasjon må det ageres umiddelbart.  

Norge er en del av en globalisert verden, og deltar i internasjonale operasjoner som kan påkalle uønsket oppmerksomhet fra enkelte ekstremistmiljøer. Dette betyr ikke at vi skal gi etter for terrorfrykt, vi skal tvert imot gjøre vårt ytterste for å beskytte det norske folk og norske verdier. Norge er ikke en ensom halvøy nord i Europa, men en aktør på den internasjonale arena. Muligheten til å reise friere over landegrensene har gjort oss mer utsatt for angrep vi ikke kan forebygge gjennom tiltak i Norge alene. I perioder med økt terrorfare må vi derfor erkjenne at det ikke lenger er like enkelt å forebygge ekstremisme som tidligere, og benytte oss av de nødvendige lovhjemlene i disse tilfellene.

Jeg er glad for at justisministeren og regjeringen lytter til faglige råd, og tar sikkerhet på alvor. 

Igjen trues Norge av terrorister

Muslimer oppfordres til å sette fyr på hoteller, forretningsbygg og trehus. Dette går frem i det siste nummeret til al-Qaidas engelskspråklige nettmagasin Inspire – og de vil at terrorister skal slå til enkeltvis. Alt det en terrorist trenger er en fyrstikkeske, heter det i terrorbladet. I tillegg til Norge, utpekes fem andre land som spesielt attraktive mål: Danmark, Italia, USA, Frankrike og Storbritannia.

Al-Qaida har drept før og vil sikkert gjøre det igjen. Enten som organisasjon eller gjennom sine oppfordringer. De har også i sine terroraksjoner drept muslimer. Ingen spares når disse syke, avskyelige mennene forsøker å omvende verden.

Det siste utspillet minner oss igjen om hvor viktig det er med beredskap og investering i sikkerhet. Også her hjemme i Norge. For disse truslene og oppfordringene har dessverre før blitt til virkelighet. Det er ikke kun al-Qaida som kan gjennomføre terror. Andre gale mennesker har også gjennomført terror, noe vi vet alt for godt. Samtidig må vi ta innover oss at alle sikkerhetsmydigheter i hele vesten er helt klare på at terror fra ekstreme islamistiske grupperinger er den største trusselen vi står ovenfor.

Norge fikk avdekket en rekke alvorlige mangler i vår beredskap den 22. juli 2011. Siden den gang er lite gjort. Farlig lite. Vi venter fortsatt på viktige grep og forslag fra regjeringen. Det daglige mediebildet minner oss på viktigheten av at dette abeidet haster.

I dagens VG går en av landets fremste eksperter på terrorisme ut og minner om at det nå haster å kriminalisere planleggingen av solo-terrorisme. Stortinget venter nemlig fortsatt på et lovforslag fra regjeringen. Regjeringen har nå snart brukt to år på et enkelt lovforslag. Helt uforståelig at dette skal ta så lang tid og være så lite prioritert fra regjeringens side.

20130303-082552.jpg

London…here I come!

Når jeg skriver denne bloggposten sitter jeg på flyet fra Gardermoen med kurs for London. Det er min favorittby. Har nok vært på ca 20 turer til London. Shopping, mat og pub. Passer meg godt, er litt meg (hehe), og når det i tillegg tar kun et par timer å fly er det et helt genialt reisemål. Men denne gangen er det ikke ferie. Jeg er på komitereise. Med justiskomiteen.

Mang en gang får jeg høre at vi stortingspolitikere har det bra og vi får reise masse. Ja, jeg er privilegert. Kunne ikke hatt en bedre jobb. Men er det slik at det kun er moro når vi reiser? Det er moro, men på en annen måte en ferie-moro. Det er fullstappet program på hver eneste tur. Det å være parlamentariker gjør at vi får møter og opplevelser mange andre kanskje ikke får. Idag skal jeg ha møte med Scotland Yard. Om Martine-saken. En opplevelse. Samtidig jobb, og en alvorlig sak. Håper at vi som stortingsrepresentanter kan gjøre en forskjell.

I morgen møte med den norske ambassadøren i London. Det er vanlig innslag på komitereiser. Møter ambassadøren for å får en oppdatering på den politiske situasjonen i landet vi besøker. Deretter møter på regjeringshold. Tema er bekjempelse av terror og beredskap. Absolutt viktige temaer. Hele dagen er stort sett avsatt til foredrag og møter om beredskap. Og deretter møte om DNA-register. Og betydninger av DNA i etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Dagen etter er viet en rekke møter med folk og organisasjoner som jobber for ungdom. Og for bekjempelse av ungdomskriminalitet. I mange land er ungdomsgjenger et stort problem. Vi vet at dette også er en utfordring ikke minst i Oslo. Så vi skal lære om program som har hatt gode resultater. Kanskje noen ideer å ta med hjem?

Selve komitereisen avsluttes med møter med parlamentarikere i England. Og lunsj i den norske ambassadeboligen i London.

Jeg ser frem til flere dager med spennende foredrag og masse kunnskap. Er også heldig med reisefølget. Setter nemlig stor pris på mine kollegaer i komiteen, og det blir ofte mange gode samtaler på en slik tur. Viktig å knytte vennskap og kontakter på tvers av partiene. Det gjør at vi lettere forstår hverandres standpunkter og det er mulig å diskutere saklig og med respekt.

Som sagt jeg er privilegert. Samtidig håper jeg at jeg har gitt mine lesere av bloggen et lite innblikk i at disse komiteturene ikke kun er «pleasure». Og så er det noen der hjemme som gjerne skulle sett at vi ikke reiste på disse turene. Men det er en del av jobben.

20130225-115313.jpg
Bildet: Fra min forrige tur til London. Madame Tussad. Med the Iron Lady 🙂

En spesiell start på arbeidsdagen…

Det er ikke hver dag man blir møtt med politi som har skarpladde maskingevær når man skal på jobb. Heldigvis. I dag var allikevel en slik dag. Når man har sin arbeidsplass på Stortinget har man etterhvert blitt vant til at det er mye sikkerhet i og rundt bygningen. Allikevel er det ikke mulig å bli vant til et stort oppbud av bevæpnet politi.

Det er flott at politiet tar trusler og tips alvorlig. Jeg er oppriktig stolt av den jobben politiet gjør. Det at politi og Stortingets sikkerhetstjeneste tar sikkerheten til landets nasjonalforsamling på alvor er meget bra.

Det som sviktet denne gangen var informasjonen. Det at vi som representanter i landets nasjonalforsamling må lese nyhetene på nett for å vite at det er fremsatt bombetrussel mot Stortinget er en smule spesielt. Det burde være rutiner slik at vi ble varslet via sms eller tilsvarende når slikt skjer. For her i landet vet vi dessverre alt for godt hva som kan skje når rutinene svikter når vi trenger det som mest. Jeg trodde at mye hadde blitt bedre etter 22. juli 2011. Dessverre viser dagens manglende informasjon at vi fortsatt har en lang vei å gå.

Uansett, en stor takk til politiet og våre sikkerhetsfolk på Stortinget som gjør en flott jobb, og passer på at landets øverste folkevalgte forsamling kan gjøre jobben innbyggerne har bedt oss om å gjøre.

20130213-120142.jpg

Har man ikke lært noen ting?

Siden det grufulle skjedde 22. juli i fjor har debatten gått om viktigheten av beredskap her i landet. Etter en knusende kritikk fra 22. juli-kommisjonen har regjeringen lovet dyrt og hellig at nå er alt så mye bedre. Statsministeren og justisministeren har sågar lovet dette gjentatte ganger fra Stortingets talerstol.

Da vet jeg ikke hva jeg skal tro etter å ha sett avsløringen til TV2 i går. Terroralarmen gikk under Stortingets åpning i starten av oktober. Justisministeren har lovet at Forsvaret er beredt til å bistå politiet med helikoptere i slike situasjoner. Forsvaret gjør alt klart. Så: nektes politiet å benytte nødvendig helikopterbistand av en statssekretær i justisdepartementet!? En statssekretær, altså en politiker fra Ap. Bestemte at man visste bedre enn politiet, og sa nei. Sa nei til det sjefen, justisministeren, nå har lovet er i orden.

Jeg forventer at dette nå granskes. Hvis det er fnugg av sannhet i dette, og jeg har ikke sett noe dementi fra regjeringen, så må dette få alvorlige konsekvenser.

Det å sikre landets innbyggere og våre institusjoner er regjeringens hovedoppgave nr 1. Når man ikke klarer det hvor mye kan vi stole på at de takler de øvrige oppgavene de er satt til?

20121101-103644.jpg

Reklamer
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Bli med 135 andre følgere

  • Følg meg på Facebook

  • Arkiv

  • Reklamer